Setningen var halvveis ferdig, og du skulle bare fylle inn tre ord. Halvferdig så den slik ut: "His grandmother..." Setningen skulle egentlig bli "His grandmother named him Peter" men venninnen min hadde klart å skrive "His grandmother was named Peter." Åh, jeg sleit for ikke å begynne å le. Stakkar japanske jenta er ikke helt flink i engelsk.. Men derfor er det bra at de får prøve engelsken sin på meg, for jeg er ikke så skummel, for japansken min er helt forferdelig n_n Søtt, jeg er ekstralærer i engelsktimen...
Også gikk jeg gjennom gangen til tredjeklasse, og de ser meg ikke hver dag, så jeg møtte på masse kommentarer angående hvor søt jeg var. Jeg hadde på meg en liten hvit hårbøyle med sløyfe på, som jeg har kjøpt i Corfu. Flertallet av jentene i klassen min kommenterte hvor søt den var, og, jeg fant ut at de har begynt å kalle meg "Hime-chan". Hime er japansk for "prinsesse" og "chan" er en betegnelsesform man bruker etter navnet til personen. "chan" brukes om mennesker som er yngre enn deg, og om det er venner eller familie. Selfølgelig er det unntak, men dette er det vanligste. "Hime-chan".. Håper ikke det når ut over hele skolen...
Jeg kom meg trygt hjem uten noen togvenner i dag (gårsdagens togvenner har mailet meg i hele dag!), og holdte på å sovne på bussen. Akkurat som i Norge. Bortsett fra at japanske bussseter er mindre, og har færre seter, så man er garanert å måtte dele. Jeg kom hjem til tomt hus, fordi Papa var på jobb, og Mama var på et synkronsvømme show. Søskenbarnet mitt, han som kledde av seg og danset for meg i bare undertøyet, er med i en synkronsvømme klubb. Genialt. Og siden søsteren min skulle studere etter skoletid, og så ble ikke hun med hjem heller. Men Papa og Mama kom hjem etter kort tid, sammen med Okasan, bestemor altså, som hadde med seg en venn. Som vanlig fikk bestemor en klem, og venninnen til bestemor insisterte på en klem hun også, fordi hun syns jeg var så søt. Og der sto jeg i slaskeklær. Ikke hver dag jeg føler meg fin i slaskeklær altså!
Etter dette dro vi for å hente Yoshie, og dro ut for å spise. Gjett hva vi spiste... Sushi! Og, jeg kan nå, helt ærlig med erfaring si at JEG LIKER IKKE SUSHI!!! Unnskyld til alle dere som måtte like sushi, men jeg takler det ikke. Greit nok at jeg ikke liker sjøgress, men jeg har ikke evne til å konsumere rå fisk... Ikke engang halvrått oksekjøtt klarte jeg å spise mer enn èn bit av, for å være høflig. Jeg ble ganske lettet da de bestilte kylling til meg. Jeg elsker det at familien min er så forståelsesfull, og aksepterer at jeg ikke liker ting, og bare ler og smiler. Eneste betingelsen er at jeg prøver alt en gang. Og det klarer jeg da. Og nå har jeg kommet over sushi. Så, bare så dere vet det om dere noensinne skal invitere meg ut på mat, jeg spiser ikke sushi. Haha.
Men det skal være sagt at resturanten var utrolig fancy! Du kom inn i et stort rom, og midt i rommet var "kjøkkenet". Rundt dette var det masse bord, og mellom bordet og "kjøkkenet" var det en form for benk, med samlebånd på. På samlebåndet satte de ut forskjellige typer sushi hele tiden, også kunne man bestille spesielle ting fra menyer på bordet. Man trengte ikke å tenke så hard på penger, fordi alle matrettene var satt på spesielle tallerkner, og det var fem forskjellige tallerkner. Alle tallerknene hadde forskjellig pris, så når du var ferdig med å spise, kom det bare en person og telte antall tallerkner av hver farge. Praktisk!? Utrolig stilig i alle fall. Også var de veldig service innstilte. Når du kom inn, ropte alle arbeiderene "velkommen!" Når du var ferdig med å spise, ropte de "velbekomme!" og når du hadde betalt og skulle dra, ropte de "tusen takk, hadebra!" Haha, jeg skvatt, men det var facinerende.. Så absolutt!
Og et akvarium jeg ble heller facinert av, fordi de hadde en flat fisk i det.
Jeg liker ikke fisk, men den var søt, for den lagde kyssebevegelser mot akvariumsruten når jeg glodde på den.
Jeg liker ikke fisk, men den var søt, for den lagde kyssebevegelser mot akvariumsruten når jeg glodde på den.
Åh, jeg har kjøpt japansk leppepomade! Den er rar, og ikke rund, sånn vi er vant med. Den er oval! Haha, fancy.
så du noen fugu der??????
SvarSlettMarion du er tøff altså. Det må være ekstremt fasinerende.gleder meg masse til å lese mere blogg fra japan
SvarSlettmamman til snod
Pappa: Neeei, ikke noe fugu, så vidt jeg vet! :)
SvarSlettAnita: Tusen takk!!