tirsdag 24. januar 2012

Hva høres mest interessant ut?

Konnichiwa. Hva ønsker dere at jeg skal blogge om først?

- Den typiske japanske familien
- Besøk til varme kilder
- Japanske klær
- Andre forslag?

Kjør på.

mandag 23. januar 2012

VIP eller ikke VIP, det er spørsmålet!

Eh, ja. Jeg skal offisielt på SORACON! Den 11.Februar. Jeg har faktisk klart å dra med meg diverse folk, til tross for at ingen planla å joine i utgangspunktet. Og nå gjenstår bare spørsmålet om jeg skal gidde å kjøpe vipbilett eller la være, og spare penger? Jeg vil egentlig litt veldig ha VIP, for jeg vet at cosplayet mitt har kort skjørt og strømper.... Så det hadde vært fint med vip, for da kommer man inn hvertfall en time før... Men hvis jeg ikke kjøper vip, må jeg stå i den lange køa ute, noe som egentlig er litt morsomt, fordi folk alltid kommer bort til deg og skravler masse med deg i køa, og da får man se masssssse fine folk...

Jajaj, jeg får tenke litt. Og se på værmeldingen for februar!

Uansett, er det noen av mine lesere som skal på Soracon? Ser jeg dere der? Uansett, da skal dere få en smakebit på hvem jeg skal cosplaye;



Dette er da Louise. Søk Zero no Tsukaima om dere ikke kjenner til henne fra før av.

Uansett, jeg falt litt for henne som karakter (greit, hun er slem, men likevel...). Så jeg kaster meg på, og ordner. Men som man kanskje ser, kan det bli et særdeles kaldt cosplay å vente ute i...

Så, skal du på soracon? Jeg syns du skal.

Cosplay da? Hvem skal du cosplaye?

torsdag 19. januar 2012

Bleh!

Ja, i dag måtte jeg gjøre noe kjedelig. Ta ut søppelet. Eller altså, jeg måtte ikke, det var ingen andre enn min selvbevissthet som tvang meg. Da alternativet var.... Ekkelt. Så jeg tok ut søppelet.

Og det fikk meg til å tenke på at jeg burde blogge om søppel. I Japan altså, ikke alt som befinner seg i søppelbøttene mine. For i Japan skjønner dere, er ikke søppel bare-bare. Jeg har faktisk vært ganske frustrert over dette i flere tilfeller.

Fordi: En eller annen japansk person (sikkert en statsminister eller keiser eller noe liknende), fant ut og bestemte at siden det er så mange folk der, må de lage et skikkelig system, både for å ha kontrollerte mengder søppel, og for å kildesortere, slik at forurensningen blir minimal (i forhold til folkene).

I Japan har de nemlig ikke slike ekle, brune dunker som man kaster matsøppel i, og heller ikke slike svære konteinere, eller glassamlere. Nei. I stedet har hvert eneste nabolag en slags grop i bakken, eller en krok, eller noe som ser ut som et fotballmål, alle med nett over, hvor alt søppelet skal legges ut, slik at søppelmennene kan plukke det opp der. Og det slutter ikke her!

Hver eneste ukedag har egne søppeltyper som blir plukket opp. Ja. Hvilke dager det blir plukket opp hva, varrierer helt fra nabolag til nabolag. Joda, greit nok, man kan jo slenge ut hvasomhelst hvilkensomhelst dag, men da lover jeg deg en ting, du blir garrantert upopulær der du bor/oppholder deg!

Så, for å lage et lite system i det: Japanerene har hovedsakelig delt det inn i moeru gomi (brennbart søppel) og i moenai gomi (ikke brennbart søppel). Men i senere tid har de også blitt nøyere på dette. Da jeg bodde i leilighet sammen med den siste vertsfamilien min, var det spesielle dager for spesielle typer papir også.

La oss ta et eksempel: På mandag skal matavfall ut. På tirsdag skal gamle aviser, blader og bøker legges ut. På onsdag skal glass og aluminium legges ut (helst i separate hauger, men dette gjelder ikke i alle nabolag). På torsdag skal melkekartonger (som er skyllet, tørket og klipt opp i ett pappstykke), gamle pappesker og alt annet ark og papig legges ut. På fredag skal alt plastavfall ut. Og slik fortsetter det. Noen steder skal flere ting ut samtidig, og noen ting blir hentet med to ukers mellomrom. Og på de aller fleste steder, er det slik at dersom du samler opp gamle aviser og magasiner til hauger, kan du faktisk bytte det mot dopapir, helt gratis. Kleint? Eller smart?

Så skal jeg fortelle om enda en smart, liten ting. Stort sett en gang hver uke (Eller når du ringer dem), kommer en pickup kjørende rundt i nabolaget. Disse kjører med en rar musikk og roper ut via speaker, at nå kan du komme ut med alt som er forstort til å bli med som vanlig søppel. På den måten blir du kvitt gamle tv-apparater, sofaer, bord, ja alt av møbler og ditt og datt. Nice?
Disse kalles forresten "chirigami-koukan".

Jeg holdte på å gå på veggen ved flere anledninger i Japan, nettopp pga dette. En skulle ikke tro at det skulle være så utrolig vanskelig å kaste søppelet etter seg, men jeg opplevde flere ganger at jeg måtte spørre hvor og hvordan jeg skulle kaste mitt eget søppel. Ganske flaut, men heldigvis blir det jo en vane etterhvert. Helt til jeg dro dit på ferie igjen. Og ble helt satt ut, da jeg måtte begynne å vaske plastikk som hadde lugget inntil godteri før jeg kastet det. Alt for ikke å tiltrekke insekter. Uah. Men uansett, jeg har aldri i hele mitt liv sett et sted som er så rent og fritt for søppel som det Japan er, så noe må de jo gjøre riktig. Yay for sortering!

Og bare fordi jeg ikke har noe bilde av en japansk søppelkasse, så får dere purikura! Av meg og Mika<3

tirsdag 17. januar 2012

Dukker.

I dag skal jeg ta for meg dukker, og jeg er sikker på at du antagelig sitter inne med en tanke som "Hæ, dukker? I alle dager...?" Men etter å ha lest dette innlegget, kan det hende du ikke bare skjønner hvorfor jeg blogget om det, men også at dukker er noe helt spesielt i japansk kultur.

Grunnen til at jeg kommer innom dette med dukker, er vel mye fordi jeg nå offisielt har klart å ta billappen, og står fritt til å bruke pengene mine på nøyaktig det jeg vil, og ikke kjøretimer og denslags no more. Så, en av de første tingene jeg da bestemte meg for å kjøpe, var stuff til min BJD. For dem som ikke vet hva det vil si; BJD er forkortelse for Ball-Jointed Doll. Også kalt dollfie. Men jeg foretrekker BJD. Det er da en helt spesiell type dukke, som er laget av en spesiel type plast, for ikke å snakke om at den har kuleledd. Den er en del av asiatisk og da spesielt japansk kultur. Du har den typen som ser utrolig menneskelig ut, og du har dem som er veldig inspirert av anime. Min BJD har vært sammen med meg siden 2009, og var også med meg til Japan. Når jeg har fortalt om dette til venner og bekjente, har de ofte hevet et øyenbryn og sammenlignet det med å leke med barbie, slik som da vi var små (om dere da lekte med Barbie). Vel, du kan jo sikkert sammenligne det, men mer enn å leke med dem, så vil jeg påstå at de er samleobjekter. Og det er ikke akkurat billig. Men uansett, jeg er facsinert av disse, jeg syns de er kjempesøte!
Her er et utrolig godt eksempel på slike dukker. Her i cosplay fra Rozen Maiden. Ingen av dukkene tilhører meg, men jeg håper jeg kanskje får en tilsvarende samling.


Uansett, tilbake til dette med dukker og Japan. I Japan har de en gammel tro, en slags myte, kan vi vel kalle det, om at dukker nærmest er tomme skall som sjeler bosetter seg i. De som har lest bloggen og fulgt med siden jeg var der, har vel fått med seg den høytiden de kaller Hina Matsuri. Oversatt betyr det noe som Dukke-festival eller Girls day. Kvinnedagen. Altså 3. Mars. Da settes det opp et stativ med dukker (det ligner på en trapp), og alle har hver sin betydning. Jeg orker ikke å gå helt inn på det nå, ettersom det er fantastisk mye å skrive og jeg er lat, men dere kan lese alt om det på wikipedia! Enjoy.

Her er et helt oppsett med dukkene og stativet til Hina Matsuri.


Uansett trodde man at dukkene holdt på sjeler, og slik har det holdt seg i ganske mange år. Det er tilogmed en spesiell type dukke som alltid dukker opp i skumle settinger rundt om i Japan, både via anime, film og diverse.
Vet ikke med dere, men jeg syns ikke den ser skummel ut.

Det er også viden kjent at i enkelte tilfeller har japanske nerder (og da mener jeg ikke nerd som i flink med data, men nerd som i at man har null social skills, og... Jepp.) lever sammen med dukker i full menneskelig størrelse. Og kler på dem, og behandler dem som kjærestene sine. Fint tiltak hvis du er elendig med ekte mennesker, men still, creepy om du spør meg. I Japan finner du også de rareste hotellene, hvor du kan leie en dukke og et rom (med et klesskap fullt av klær til dukken) dersom du ikke kjøper din egen, og der kan du gjøre akkurat hva du vil med dukken for så lenge du leier rommet. Greit, Japan byr på mye awesome, men også ganske mye utrolig rart.

Dukkene fungerer både som lykkebringere, ulykkesbringere, dødsvarsel... Alt mulig. Japanske unger vil ofte henge opp dukker laget av papir utenfor vinduene for å be om fint vær neste dag.

Du hadde vel kanskje vært litt snillere mot Barbiedukkene dine du også, dersom du trodde de hadde sjeler?

Og folka, nok en gang; Har du spørsmål? Still dem!

mandag 9. januar 2012

Soving i Japan!

Soving? Ja, faktisk soving. Man skulle tro at noe så normalt og grunnleggende som soving, det er likt overalt. Vel, selve sovingen er. Men hva du sover i og hvor er ikke nødvendigvis like standar.

Nå skal jeg introdusere tatami-matter. Dette er da matter laget av strå, som skal ligge på gulvet. Det er veldig tradisjonelt i Japan, og de aller fleste hus i Japan den dag i dag, har et lite området som er dekket av tatami-matter. Dette er mer behagelig å sitte på enn gulv. Det blir også brukt spesielt til å sove på.

Tatami!

Nå skal jeg introdusere futon. Som da er en tynn madrass. Hvis du selv har en helt vanlig madrass, må du dele den hvertfall i to. Futonen jeg hadde i Japan var ikke tykkere enn dyna mi. Den er helt fleksibel, i motsetning til vanlige madrasser (slik vi kjenner dem). Disse legges ut over tatamimattene, sammen med dyne og pute, og slik sover man. Ja, det er hardere enn man er vandt til (dersom du ikke sover mye i telt altså), men tatami-mattene gjør det mykere enn å sove rett på hardt gulv. Det er også varmere med mattene under seg også, så ikke mye gulvkaldt.

Futon!

Futon blir hovedsaklig brukt i små hus, der rommene også er små. Da gjør man det så enkelt at når man står opp, bretter man sammen futonen, og legger den inn i et skap med skyvedører (lagd av papir, kalt oshiire på japansk) spesielt laget til å oppbevare futoner i. Det anbefalles å legge futonen øverst i skapet av hensyn til fuktighet. Dessuten skal man visst lufte den regelmessig (det har sikkert noe for seg, annet enn at den lukter godt etterpå), så så fort det er en solskinnsdag i Japan, kan du garantert se futoner henge ut over verandaer, murer, i bakgårder, ja selv over sykler, for at de skal bli luftet. Sjarmerende egentlig. Og bare slik at dere husker det om dere noen sinne drar til Japan og fakisk skal sove på en futon, så sies det at det betyr ulykke å sove med hode i retning Nord, for det er på den måten døde mennesker blir lagt der. Før de skal kremeres.

fredag 6. januar 2012

Ojigi!

Bukking, nettopp som hilsen. Da jeg først kom til Japan, ble jeg overrasket over hvor mange som ønsket å "riste hender" med meg for å hilse. Jeg hadde forventet meg bukking! Men ganske snart viste det seg at ingen egentlig var særlig vandt med dette som en form for hilsen, og at de kun gjorde det for å få en smak av europeisk skikk. På tross av gode intensjoner, ble jeg fort ganske lei slappe håndtrykk, som å leie en kjøkkenklut eller død fisk. Så jeg sørget i det minste for å ha et fast håndtrykk, som jeg faktisk er stolt av den dag i dag. Og jeg håper jeg klarte å lære noen av dem hvordan et skikkelig håndtrykk skal gjennomføres! Hahah.


Just sayin, jeg er et talent i paint.

Uansett, dette med bukking. Det er utbredt over store deler av Asia, og brukes daglig. Hos oss er ikke håndtrykk så viktig lengre, det er hovedsaklig en halvpinlig affære mange lurer på om de faktisk skal gjennomføre eller ikke når de møter nye folk, eller i buisness. Hahah. Greit, kanskje det bare er jeg som føler det er halvpinlig. Bukking derimot, det er seriøst. Du har flere forskjellige måter å bukke på, og alle har forskjellig betydning.

Hvordan bukke? Underkroppen skal være rett, og man bøyer seg fra midjen og "lener" overkroppen fremover, sånn man forventer at en butler skal gjøre. Mannfolka har armene ned langs sidene, mens damene krysser dem foran seg, eller holder dem inntil hverandre, over lårene-ish. Jo lengre du holder deg bøyd, jo mer intensitet og respekt viser du. Du kan hovedsaklig dele bukkingen inn i tre kategorier; Uformelt, formelt og veldig formelt.

Kvinnebukk, se hvordan jeg har hendene mine.


Mannebukk, se på hendene, hvordan de ligger langs sidene mine.


Uformelt: Du bukker lett, uten å bøye deg langt frem. Du kan tilogmed bare bøye hodet såvidt,
slik at motparten oppfatter dette. Og dette bør du kun bruke til venner. Eller familie.

Formelt: Du lener deg bra frem, men det skal ikke føles veldig stivt eller ubehagelig. Tenk på butleren igjen. Og du holder deg bøyd litt lenger enn uformelt.

Et eksepmel på formell bukking.

Veldig formelt: Du bøyer deg langt ned, og holder det lengre enn formelt. Da blir du oppfattet respektfullt.

Dette er veldig formell bukking, men du kan også bukke dypere, for all del..


I noen situasjoner kommer man over sittende bukking, som kun blir brukt i høyst formelle situasjoner. Eller i teseremonier. Altså ikke noe du kommer til å støte på ofte. Men det kan hende man opplever at noen servitører gjør det for deg om du drar på fine resturanter!

Liggende bukk.

Bukking er faktisk ganske praktisk! Ettersom du kan bruke det til både Hei, Hade, Takk, Unnskyld.... Smart?

Da jeg løp rundt som japse på skolen min, måtte vi alltid bukke for lærerene våre, og komme med en formel hilsen avhengi av tidspunktet på dagen. Utrolig hvor fort det blir en vane.

Og, til ære for alle mine lesere, har jeg på meg utrolig vakre klær. Dagens outfit består av en stripete genser (som jeg ikke vet hvor er ifra, siden jeg alltid klipper av lappene) og min japanske gymbukse.