mandag 30. mai 2011

Selvintroduksjon!

Det er helt basic, uansett hvor i verden.
For alle fremtidige utvekslingsstudenter, nå skal dere få lære hvordan man introduserer seg selv, om dere ikke vet det alt. Dette var virkelig noe av det eneste jeg kunne da jeg reiste, og jeg har ikke peiling på hvor mange ganger jeg har brukt akkurat disse ordene.

Hajimemashite - Betyr nesten "Hyggelig å møte deg", og brukes bare første gangen du møter noen.

Watashi wa Marion (eller ditt eget navn) desu - Jeg heter. Du kan også bruke bare navnet ditt og desu.

Yoroshiku onegai shimasu - Betyr noe om at la oss være hyggelige mot hverandre, ish. Utrolig høflig å bruke, anbefalles! Og just so you know it, det er krise å bare si "yoroshiku", det er respektløst. Ahahah, Marion sa det til rektor, vertsmor ble sur. Haha.

Andre fraser:

Ohayou - Morn!
Ohayou gozaimasu - God morgen.
Konnichiwa - Hei!
Konbanwa - God kveld.
Oyasumi - Natta!
Oyasuminasai - God natt.

Yeiiiii!!!

Ja! Folk svarer! Flinke! Da kan jeg blogge mer, mwahaha.

Hannepaii lurte på hvordan synet på sex var!

Sex... Det er faktisk en av de tingene som jeg aldri ble klok på. Jeg kan ikke skryte på meg noen sånne opplevelser i løpet av tiden min der, og heller ikke vet jeg om andre jeg kjenner som skrøt av det. Så dette må bli litt på antagelser. Sex er litt hysjhysj i Japan, det står sjelden om det i aviser, virker det som. Men du kan jo selvfølgelig finne ganske heftige blader om det lettvint, omtrent som med "Vi menn" og "FHM" eller hva det nå het. (Jepp, hva kan jeg si, jeg er nysjerrig!) Ungdom har få muligheter til å ha sex, siden kjærestepar sjelden får overnatte hos hverandre. Ikke før de er minst 18, så vidt jeg har skjønt. Det er derfor de har sex hotell, eller kjærlighets hotell, som ble nevnt i forrige innlegg! Dessuten er det ganske vanlig blant foreldre å ha separerte soverom, og i noen tilfeller sover de sammen med barna sine ganske lenge. Den andre vertsfamilien min var slik. De hadde et soverom i japansk stil, med stråmatter og hele pakka, hvor de hadde madrasser på gulvet. Slik sov hele familien, og det eldste barnet var 2år. Foreldrene til bestevenninna mi i Japan var også slik med den yngste gutten, og han var 6år! Så jeg lurte veldig på når de skulle få tid, mulighet og sted til å ha det gøy...

Jeg hadde også et par klassevenninner som var utrolig nysgjerrige på hvilke seksuelle erfaringer jeg hadde, og hva som var vanlig i utlandet. Egentlig tror jeg de er minst like nysgjerrige som oss, kanskje mer, siden det er så hysj-hysj der. Så kort sagt, jeg vil ikke si at det er tabu, det er bare litt mer hysjet ned enn her til lands!

Eksempel på hvordan du velger rom på et love-hotel, haha.


Ellers har jeg jo mailet litt med Martin! Han lurer på følgende:

Hvor mye japansk kunne du da du dro dit?
-Jeg kunne veldig lite, faktisk! Jeg kunne hiragana og katakana, 3-4 kanji, også kunne jeg å introdusere meg selv. Pluss hilsninger, og noen randomme ord her og der.

Tok det lang tid før du kom ordentlig inn i studiene da du var der?
-Vel, både ja og nei. Jeg fikk ting å gjøre alt fra den første skoledagen, og jeg jobbet utrolig mye på egenhånd. Mens klassekameratene mine gjorde sitt, satt jeg med mine egne bøker og lærte meg japansk, som kanji og gloser og sånt. Jeg vet ikke hvordan det gikk til, men alt etter de 3 første månedene, var jeg i stand til å holde enkle samtaler. Og fra og med derfra gikk det bare oppover. Det er veldig vanlig at man får et sånn stopp, nærmest, etter ca 5 måneder, men det er bare fordi du har begynt å få teken på det enkle, og herfra skal gramatikk og det vanskelige inn. Man lærer noe hele tiden, ikke gi opp!

Martin, jeg vet ikke helt hvor mye du kan, men om du kan ca det jeg kunne, burde det gå greit. Man lærer virkelig fort! Haha, lykke til! Mail meg mer og fortell hvordan det går med deg.

Og haha, så kommer man til en veldig søt kommentator her. Du lurte på hvordan jeg får håret mitt så fluffy, og svaret på det er ganske enkelt; det kommer av seg selv! Jeg har en mor med masse langt hår, og en far med ganske ville krøller (hvertfall da han var ung..) og jeg har motatt kombinasjonen av dette. Det eneste jeg gjør med håret mitt, er faktisk å vaske det med shampo og balsam, for så å la det luft-tørke. Når det er nesten helt tørt, gnir jeg inn noe som heter silkedråper, eller silkeolje, som behandler håret, og gir det fuktighet. Pluss at håret mitt roer seg ned litt, det blir ikke så STORT! Haha.

Sånne bruker jeg! Kan kjøpes hos de fleste frisører, eller på nettet.


Og når vi snakker om fluffy hår, haff. Det spiser gress, visste dere det?


Ikke nøl med å spørre flere spørsmål! Flinkinger!

søndag 29. mai 2011

Nysgjerrig??

Noe du lurer på om Japan? Jeg har vært der, og kan nok svare på det aller aller meste, så spørr!!! Da trenger jeg ikke å finne på noe å blogge om! Det er så koselig med spørsmål. Så spørr! -^^-

Info om Japan, girltalk!

Heisann!

En søt og vennlig leser av bloggen min lurte på hvordan japanske tenåringer er! F.eks. høyde, forhold, persolighet, sånne ting. Så! Da blir det litt girltalk og info til eventuelle nysgjerrige gutter.

Vi kan starte med fakta, som høyde. Jeg er 160cm, og før jeg dro til Japan, "mobbet" vennene mine meg og sa ting som "Ahaha, nå kommer Marion for en gangs skyld til å være høy!", ettersom det er en kjent sak at asiatere er lavere enn oss. Jeg var faktisk ganske spent på dette.

Men det viste seg faktisk at jeg, på 160, gled rett inn. Jepp, jeg lå litt i overkant av gjennomsnittet! Så jeg skilte meg ikke ut. Jeg hadde både høyere og lavere folk enn meg i klassen min, skolen generelt også. Og til glede for alle lave jenter, nesten alle guttene var høyere enn meg. På hele førsteklassen (ca. 200 elever til og fra) var det bare noen få som var lavere enn meg. Men det er fortsatt sjelden at de blir like høye som de høyeste av våre nordiske gutter.

En annen ting som er fancy, er at selv om jeg var høyere enn flere av jentene i klassen min, var jeg fortsatt kortere enn dem i overkroppen. Ja! Europeiske mennesker har korte overkropper og lange ben. Asiatere har korte ben og lange overkropper. Det er også en av hovedgrunnene til at de virker så mye tynnere enn oss. De har mer å strekke seg på!

Visste du forresten at det vanligste kirurgiske inngrepet i Japan er øyelokk operasjon for å få øyelokk som ser mer europeiske ut? Mens det vanligste i Norge er silikonpupper, oh yeah.

Så, litt om forhold, shall we? Japanske ungdommers forhold er noe som har fasinert meg siden før jeg dro, og som jeg faktisk er ganske... Hnn, forundret over, er vel det riktige utrykket. I Japan har de en greie, hvertfall blant ungdommen, hvor de, istedet for å kysse folk, eller henge mye med dem som starten på et forhold, forteller hverandre at de liker hverandre, eller spør om de skal "slå følge", som da er omtrent som å spørre om man skal være sammen. Jeg følte dette litt pinlig, litt sånn som vi holdt på med i 3.klasse. Men det har sin sjarm det også, kinda. Uansett! Jeg tror de likner relativt mye på norsk ungdom, men noen av forskjellene er vel at de ikke har muligheten til å overnatte hos hverandre, hvertfall ikke før de flytter ut hjemmefra. Det er hovedsaklig enten pga plassmangel, og fordi det er litt... Ja, du bare gjør det ikke. Det er også mye vanligere å dra på date enn det det er her. Jeg tror at siden de japanske konvensjonene hindrer dem i å være like åpne som oss (Ja, klining på gata og sånt, det er FYFY!), så har de det mye mer intimt når de er sammen alene. Når japanerene først gjør noe, er de virkelig dedikerte og engasjerte, så jeg tror det er slik i forhold også. Selv om noen er klart forvirret over hva et forhold egentlig er. Vertssøsteren min i familie nr. 3 påstod hardnakket at hun hadde kjæreste. Men greia var, iløpet av de 3 månedene jeg var der, møttes de ikke en eneste gang. De gikk forbi hverandre på stasjonen om morgenen, og vinket ikke engang! Så...

Om de har åpne forhold, det vet jeg ikke. Men de har nok gjerne kortvarige romanser. Akkurat som i Norge, regner jeg med. Men åpne forhold? Usikker altså. Guttene der nede var så sjenerte at jeg faktisk brukte et helt år på å få dem til å akseptere meg såpass at de kunne klemme meg, haha.

Men så skal det være sagt, Japan er et av de få, om ikke eneste, landene her i verden som har "kjærlighets hotell", hotell man sjekker inn for noen timer, og har sex. Kjekt?

Så skal vi snakke bittelitt om personlighet. Japanske mennesker virker utrolig sjenerte til å begynne med, men nesten de aller fleste er kjempehyggelige jo bedre du blir kjent med dem. Jeg har virkelig fått vennskap for livet med de jentene jeg var mest med der nede, og de gråt skikkelig da jeg dro. Det blir hyggelig å se dem igjen.... Men ja! Det er fasinerende, for de er så åpne med hverandre! Guttene også. Jeg har aldri sett gutter som er så lite redd for å bli oppfattet som gay, de retter på slipsene til hverandre og sitter på fangene til hverandre uten at noen fniser engang. Helt normalt! Dette likte jeg. Men det er desverre et mye større skille mellom gutter og jenter enn det det er her i Norge. Guttene er så utrolig sjenerte, så det er vanskelig å komme noensteds med dem, føler jeg. Selv om andre igjen er utrolig hyggelige.

På skolen i Japan opplevde jeg ingen form for mobbing. Hovedårsaken er fordi japanske skoler slår hardere ned på mobbing enn norske skoler. De har muligheten til å utvise elever, og siden skole betyr så utrolig mye for dem, er dette en alvorlig trussel. Men desverre er det mye mobbing via internett og mobil. Og du kan virkelig komme utfor bitchy jenter. Vertssøster nr. 3 var litt slik, gjorde alt det alle andre gjorde, og likte ikke noe med mindre det var akseptert. Bwah. Men jaja, sånne mennesker finnes det overalt. Jeg vil si at folka er utrolig hyggelige og inkluderende, selv om de kan være vanskelige å forstå.

Huff folka, jeg har eksamensperiode nå, og læreren min bestemte seg for at han plutselig skulle teste meg for hvilken karakter jeg er god for, så i morgen har jeg muntlig høring i historie... Tilbake til lesninga? Burde. Vil? Nei. Men nå har jeg igjen bare tre uker. Matte eksamen og Norsk eksamen er overstått, nå mangler man bare muntlig!!!

onsdag 18. mai 2011

Cosplay!

Serie: The Melancholy of Haruhi Suzumiya/Suzumiya Haruhi no Yūutsu
Karakter: Suzumiya Haruhi
Verson: Skoleuniform, tidlig i første sesong



Denne animeen handler om Suzumiya Haruhi (etternavnet først, siden det er sånn det skrives på japansk. Rett i troen, oh yess!), ei angivelig normal highschool jente... Eller ikke. Hun er energisk, spesiell og har kun interesse for aliens, tidsreisene og diverse. Kyon, seriens egentlige hovedperson, er en gutt på samme skole som Haruhi. Han snakker til henne, og før han vet ordet av det, virvles han inn i Haruhis virvelstrøm av energi og sprø påfunn.

Ikke den beste forklaringen, men hey, ikke forvent så mye av meg. Vil noen ha det mer utfyllende, så foreslår jeg wikipedia<3

Bilder? Okaii.

Ja, man ser bare ryggen min, men jeg liker det likevel.

Selv liker jeg ikke bildet særlig godt, men etter mange kommentarer om at ansiktsutrykket er awesome og passer til karakteren, gir jeg opp, værsågod.


Takk til Brøttum ungdomsskole for bruk av lokaler.

Og mitt favorittbilde. Jeg har faktisk brukt det på faaaace! Ahaha.

Og takk til Thor Jevnesveen som fotograf, fliiiiinke <3

fredag 6. mai 2011

Cosplayplaner!

Yepp! Nå er det ikke lenge til desucon, er det vel? De fleste vet hva desucon er? Hvis ikke, skal jeg forklare litt. Desucon er en årlig cosplay convention hvor du møter folk med de samme interessene som deg, du kan kle deg ut, konkurrere, eller bare se på folk. I år skal jeg cosplaye med både Therese og damen hennes, Christina, og vi kommer til å bli awesome! Jeg røper at vi kommer til å stille fra Vampire Knight en av dagene, men cosplayet for den andre dagen, vell, vi må jo ha noen hemmeligheter vi også, hahahah! Men, det blir nok bra. Jeg gleder meg.


Vampire knight <3

Mer russ!

Bading før 1.Mai? Check!

Åsne og Gina ser ikke veldig ladd ut...

Marion er helt ladd!


Bading vell overstått, og alle er kjempestolte!

Kjøpe såpe i bare håndklær? Check!
Fine hånklær!

Enig?

Så måtte man ha ispinne i russelua...

Folk så rart på oss i kassa, og lo... Lurer på hvorfor...

RuuuuUUUUuuussss.

Whaa, da var man russ! Og vet dere hva, det er hyggelig! Egentlig. Som oftest. Bortsett fra at jeg ikke helt liker den drikkegreia, det at russen alltid skal drikke så mye alkohol og sånt... Men det er sikkert bare fordi jeg har fylleangst etter sist fest, da Marion ble sippete som få. Jeg har sagt det før, og sier det igjen, jeg er utrolig glad i alle folka som var så søte rundt meg akkurat den dagen, og jeg er lei meg for at jeg gråt på dere. Det skal aldri skje igjen. ._.

Men HEY! Skal vi se på den positive siden, så fikk jeg jo kinda bedre kontakt med noen folk! Samtidig som jeg visstnok gjorde meg til fiende med andre. Oh yea, tha bitch is in tha house... Eller noe sånt, *kremt*

Og jaja, selv om jeg ennå ikke har konsumert noe alkohol denne russetida, tenker jeg at det blir plass til noe etterhvert, jeg har jo en hel vinflaske i kjøleskapet! Og jeg skal nok på Baldus med div folk etter hva jeg har skjønt. Yei.

Ellers kan jeg opplyse om at russenavnet mitt ble ingenting ringere enn MING! Yepp. Det står på lua mi!
Sa jeg ikke det? Tehee.


(Faen, bildet snudde seg!) Og Russekortet mitt. Limited edition. Kan fåes om du stopper meg og spørr pent.

Therese tegnet på buksa mi. Er hun ikke flink? True artist. n_n