onsdag 31. mars 2010

Unnskyld!

Okei, antageligvis det største fraværet v blogginnlegg siden jeg opprettet denne bloggen, og det skammer jeg meg over! Unnskyld, haha! Men jeg vil forsvare meg! Ok? Jeg har funnet ut av at jeg digger familien her, og jeg slapper så godt av, så tilogmed data blir stress! Men, i løpet av morgendagen regner jeg med, så kommer jeg til å fortelle om disneyland (som var utrolig!!!) og jeg skal fortelle litt om familien og huset jeg bor i. Nemlig litt (veldig) forskjellig fra der jeg bodde før!

Men nå skal jeg sove, nemlig trøtt! Natta! Eller, som barna i familien her sier; nene suru!

lørdag 27. mars 2010

Kjapt!

Hei! Kjapt innlegg i dag!

Familien her har tatt i mot meg med åpne armer, og i dag var vi på resturant (sånn koltbord opplegg, spis så mye du vil av hva du vil (MYE å velge mellom), sammen med bestemødre og fedre også. Tante kom og, og de ønsket meg virkelig velkommen. De har også sagt at det er bare å komme hit når jeg besøker Japan, det blir de faktisk glade for!

Jeg skal prøve å få skrivd mer i løpet av de neste dagene, men nå må jeg legge meg, disneyland i morgen! : o

Natta!

torsdag 25. mars 2010

Ny familie!!

Hei alle sammen! Etter to dagers fravær, er jeg tilbake!

Akkurat nå sitter jeg hos den nye familien min, og vet dere hva? For første gang på relativt lenge, kjenner jeg at jeg slapper av. Det er en fin følelse!

Først og fremst, jeg har skjønt at jeg virkelig ikke har gitt noen god forklaring på hvorfor jeg har byttet familie, så her kommer den: Først, dere vet verstsøsteren min? Vel, var snill og hele pakka, men hun var nummer 2 best i 3.klasse på en privatskole. Hun studerte omtrent 24/7, og resultatet ble at familien endte opp med å halvveis sammenligne mine studier med hennes. Så selv om jeg studerte 6 timer hver dag på skolen, og en time til når jeg kom hjem, så virket det ikke som de ble fornøyde over det. Jeg prøvde å snakke med dem om det flere ganger, men jeg tror faktisk ikke de innså at jeg ikke var i stand til å studere mer enn det jeg var, for ikke å snakke om at jeg ønsker andre ting ut av året mitt her i Japan. Dreier det seg bare om studier, kunne jeg ha gjort det hjemme i Norge. Dessuten, jeg fikk litt nok av at de fortalte meg gang på gang at "vi syns ikke du blir noe flinkere i japansk". Ikke misforstå meg, de var virkelig kjempesnille, men jeg tror dette kan være såkalt kulturkrasj med et land som er oppfostret til å tro at om du ikke studerer, kommer du ingen steder, og at lykken ligger nettopp i studier. Vi i Norge vet heldigvis bedre, at sosial velstand ikke er alt! : )

Det var også mindre problemer som med at de var rimelig strenge, og at jeg og søsteren faktisk ikke kom så godt ut av det oss i mellom. Så det var nok for det beste. Her jeg sitter nå, tror jeg det var lurt å bytte, for å kunne finne litt mer ut av hva som er det standar japanske. Dessuten føler jeg meg bra nå!

Familien består av mor på 26, far som er litt eldre og to jenter, ei på 2år, og ei på 9 måneder. Ja, jeg er litt forskrekket, for jeg har aldri vært glad i baby'er. Tiltross for mye barnesitting! Men vet dere hva? Jeg har barnetekke! Merkelig... Barna her har alt vent seg til meg, og har ingenting i mot å sitte på fanget eller noe som helst, og hun yngste elsker at jeg tuller med henne. Hun på 2 år, minner meg veldig om hvordan jeg var da jeg var mindre. Hun ligner tilogmed på meg da jeg var ung, bare sett bort i fra at hun har sort hår og jeg hadde blond, og jeg er blåøyd og hun er brunøyd.. Vel, okei da! Vi ligner kanskje ikke så mye, men tenk meg i japansk versjon! Som 2 år!

Etter å ha takket for meg hos den gamle familien (noe som faktisk var litt trist, men også føltes riktig) og ha satt meg på toget (noe som var helt forferdelig med en ryggsekk full av bøker, en databag og en koffert som antagelig har passert maxvekta via SAS for lengst!) så kom jeg frem til Omiya eki. Der ble jeg plukket opp av vertsmoren min. Det var hyggelig, fordi hun er så ungdommelig, og kjempehyggelig. Det første vi gjorde, var faktisk å spise burgere sammen! Vi skravlet masse, og da vi kom hjem, ble jeg møtt med et helt hysterisk bråk, som stammet fra de to ovnsrørene på stua. Eller, hundene! Kjempenusselige, et helt blondt et, og et brunt et. Den brune bråker mest, men man vil liksom ikke kjefte på ham, fordi han er så søt! Han heter Basu, mens den blonde heter... Nimo. Tror jeg. De sier ikke navnet hans så ofte, fordi han er så snill....

Jeg har også fått mitt eget rom! (Jeg tror aldri jeg har vært så glad for å ha eget rom, jeg kommer aldri til å ta det som en selvfølge lengre!) Ikke minst er det svært, og jeg har hele andre etasje for meg selv! Er ikke det flott? Dessuten føles alt her mer avslappet og mindre strengt enn det forrige huset, muligens siden foreldrene er så unge. Jeg har tilbragt de to siste dagene med å se på disneychannel med vertsmoren, for hun elsker Hanna Montana... Ja, jeg vet! Det er hysterisk, hahahahah! Men,jeg trives. Og hun er avhengi av cola, haha. Vi har masse til felles, så hun virker litt mer som en storesøster. Og hun er jo faktisk bare et år eldre en min virkelige storesøster. Tenk det!! : o

Men ja, dere vet da at jeg har det bra, og har internett igjen! Så, ingen grunn til å bekymre seg for meg, om dere har det! Haha.

Den største bekymringen jeg har nå, er hvordan jeg skal klare å venne meg til kallenavnet de har gitt meg... For "Marion" er litt vanskelig, ikke minst for barna, så de kaller meg Mari! Eller Marin! Det høres annerledes ut enn det norske navnet "Mari", for vi sier det liksom med en lang a, legger trykket på ma, men her så sier de "ma" kjempefort, og det er akkurat som man går ned en tone i tonefallet når man sier "ri". Det er vanskelig å forklare, men jeg har fått kallenavn... Jeg har ikke hatt det før, så jeg må bare bli vant med det, haha. Om dere vil høre det noensinne, bare spør meg når jeg kommer hjem!

tirsdag 23. mars 2010

Ny familie?

Oisann! Snakket nettopp med lokalkontakten min, og jeg bytter familie i MORGEN! Jeg ble litt vettskremt, og er nå irritert på kofferten min, fordi jeg syns den skulle hatt et par flere lommer, og jeg er irritert på skolebøkene, som tar unødvendig plass. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få plass til dem... Men! Ønsk meg lykke til! Jeg vet ikke hvordan jeg får det med internett med det første, så bare vær tålmodige så lenge, værsåsnill!

mandag 22. mars 2010

Konsert!

Nå skammer jeg meg litt, fordi jeg innser at jeg glemte å fortelle om hele pakka med avslutningsseremonien på skolen og sånt, og at jeg nå har ferie!

Nei, det var ikke så veldig spennende, bare 1 og 2.klasse som samlet seg i gymsalen, og hørte på rektor og lærerene, pluss litt kjefting fordi noen pratet, og at ikke alle sang under "sangen" til skolen. Ja, skolen vår har egen sang! Dette er faktisk ikke normalt blant videregående skolene i Japan, men så er nå skolen min en privatskole da. Og det er også grunnen til at det hele ble foretatt på en lørdag!

Etter det igjen, så endte vi opp i klasserommet, hvor læreren holdt en liten tale, og hele klassen tok bilder sammen. Grunnen til at det ble så mye oppstyr rundt det, er fordi dette faktisk var siste dagen i de forhenværende klassetrinnene, og at når skolen starter igjen om to uker, så går jeg ikke lengre i 1.klasse, men i 2.klasse! Ja, det er ulikt fra det norske systemet, og det er faktisk litt interessant... Så i ferien, blir de nye klassene planlagt, og hvilke klasserom de skal i, o.s.v... Jeg håper jeg havner i en bra klasse!

Ellers skal jeg gi litt nytt på familiefronten. Det er flere som har lurt litt på nøyaktig "hvorfor" jeg velger å bytte. Da skal jeg prøve å gi en kort forklaring! Familien er kjempehyggelig, men jeg tror ikke de forstår at jeg ønsker å oppnå mer i Japan enn bare å studere. For om det dreier seg om å begrave nesa i en bok, kunne jeg ha gjort det hjemme... Men det hjelper liksom ikke å snakke om det heller, for de innser ikke studiepresset de legger på meg, og ikke minst at jeg er forskjellig fra vanlige japanske ungdommer, og faktum at jeg ikke får noen plusspoeng for dette i den norske skolen. Da ble det beste å bytte familie. Men så har man jo ikke familier til meg da... De har faktisk sendt meg en mail, hvor jeg har fått info om en ny familie, fordi i ferien, så skal jeg bo hos en helt ny familie, som bor litt over en time unna skolen, så vidt jeg skjønte. Jeg er ikke sikker på alle detaljene, men jeg skal visst flytte på torsdag, og jeg blir litt... Spent, skremt og usikker på alt det nye med en ny familie, men jeg har valgt det selv. Dessuten er det bare for to uker, og etter det så skal jeg forhåpentligvis inn i en familie nærmere skolen! Men jeg vet ikke så mye om det ennå... -sukk-

Men, nok usikker prat for en dag! Jeg skal slenge på litt info om hva jeg gjorde i går! Jeg var nemlig på "konsert" på skolen vår. Klubbene fra 3.klasse kom til skolen en siste gang, og K-on bandene (light music) sang og spilte flere sanger. Sean fra 3.klasse (han er überfin, halvt japansk, halvt... Kanadisk? Og har faktisk vært i Brasil et år. Jeg har funnet ut av at alle mennsker som er halvt japansk, halvt hvit er kjempepene!) ble faktisk bedt om å synge sammen med en av bandene, fordi han kan engelsk, og har en sangstemme som egentlig hører til på en scene. Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke er berømt alt jeg... Men uansett, det var stilig å høre på, og selv om han ikke er min type, må jeg bare påpeke at jeg ikke tror jeg har sett noen som ser så bra ut, når de bare går rundt på en scene, haha. Jeg skal se om jeg kan få lagt ut noen bilder.

Dans-klubbene holdt også sine oppvisninger,og jeg må si... Jeg er helt imponert over alt hva de japanske ungdommene får til, de er virkelig helt ekstreme når det kommer til å gå inn for det de gjør, alt fra de utrolige kostymene, til nærmest perfekt dansing. Ikke minst applausen vennene deres gir, selv for de menneskene som ikke er så flinke. Her handler det om å ha det gøy sammen med noen, i stedet for nødvendigvis å være flinkest mulig! Jeg beundrer dem.

Jeg dro faktisk dit med Sanae, min engelsktalende venn, som jeg har funnet ut av at jeg ikke er glad i å snakke japansk til, av en eller annen sær grunn. Skummelt. Men, det gjør ikke så mye, vi får da kommunisert! I alle fall, jeg klarte å beregne tiden min feil, så jeg endte opp på stasjonen jeg skulle møte henne, en time for tidlig. Så jeg sløste bort litt tid med å glo rundt inne i den fiiiine butikken med tegnesaker inne på stasjonen, og tuslet til starbucks etterpå. Etter at jeg kom til Japan, har jeg blitt ganske glad i starbucks... I alle fall, jeg bestilte med en kald cappuccino, og mens jeg ventet på at de lagde den til meg, så jeg en utenlandsk mann stå ved disken og få påfyll med kaffe. Han så opp, jeg smilte, han vinket, og etterpå kom han bort til meg, mens jeg helte sånn sukkerting i cappuccinoen min. Vi endte opp med å snakke masse, og tilsutt satte jeg meg ved bordet hans, og vi snakket faktisk i 40 min eller noe sånt! Kjempehyggelig man fra UK, bodd i Japan i 6 år, er gift med en japansk dame, og har en sønn. Snakker japansk gjør han også! Jeg syns det er så morro det å være utledning her i Japan, fordi du får helt automatisk et forhold til andre utenlandske mennesker, fordi det er så få av dem her! Det er liksom litt koselig... Du trenger ikke å ha noen relasjoner til personen i det heletatt, dere har alt masse til felles, siden begge er i Japan! Jeg liker det.

Så alt i alt var dagen kjempekul! Jeg må prøve å legge ut bildene mine... Selv om det ikke er så mange n_n

søndag 21. mars 2010

Kino?

Vel, i dag har jeg vært på kino! Og, jeg er like imponert over kinoene i Japan, og hele opplevelsesfølelsen man får ved å dra på en, som jeg var første gang! Hva vi så i dag? Vi så Sherlock Holmes! Papa har hatt lyst til å se den lenge, og dro like så godt med seg hele familien. Kinoen var i en stor bygning, hvor underetasjen besto av "loppemarked", og en annen del av kun spillmaskiner og sånne automater hvor man fisker etter bamser og ting man vil ha. Jeg liker ikke sånne maskiner, de lyver, man kan aldri få tak i ting i dem!!!! UMULIG! Krokene er altfor svake... Men likevel lar jeg meg lure til å prøve... Sånn som å få tak i en stor purreløk bamse, eller et helt nytt digital kamera.. Vel, når det er 12 kroner for et spill, blir man jo optimistisk, og "tenk om man får det til bare denne gangen!?" Wah...

I alle fall, vi hadde litt dødtid før filmen startet, så vi brukte den opp på å spille Mariokart, med ordentlige seter, pedaler, ratt og hele pakka. Gjett hvem som vant? MEG! Haha, jeg ble småstolt! Jeg er flink i Mariokart! Tehee! Etterpå spilte vi noe som lignet, bare med motorsykler. Du satt på en fake motorsykkel, og måtte bikke på den for å svinge.. Det var ikke lett! Men, blant oss fire, kan jeg trøste meg med at jeg kom på 3.plass! Haha.

Jeg har også funnet ut av at jeg elsker popkorn med karamellsmak. Det smaker så utrolig godt! Vanlig, litt salt popkorn, som har fått søt karamellsaus på seg, som har stivnet. Jeg digger det, og kommer til å savne det masse når jeg drar hjem igjen. Kanskje jeg skal tipse norske kinoer om det, så vi får det til Norge og? Verdt å prøve ut!

Selve filmen var ikke så interessant, desverre. Jeg ble litt skuffet, selv om den var facinerende. Og den hadde jo sine morsomme øyeblikk. Men jeg er litt forundret, for japanesere er veldig høflige selv på kino! Ingen som lo høyt (kan jo hende det var fordi filmen ikke var så morsom...) og ingen slurping av bruskopper, knitring av papir eller noe! Og jeg har funnet ut av at de ikke gir deg masse reklame på starten av filmen, sånn som i Norge. De gir deg bare reklamasjon for de nyeste filmene som går, og ellers kan du fort nyte filmen din. Kino salene er forresten større enn de norske, så om noen skal sitte lenger inn på raden enn det du gjør, så trenger du faktisk ikke reise deg, mer enn god nok beinplass til deg, og for at personen skal få passert! Fiiint!

Etterpå dro vi forresten og spiste på en japansk resturant. Stedet var egentlig kjempestilig, for store deler av gulvet besto av store steiner til å gå på, og grus mellom. De hadde virkelig utnyttet plassen, og stedet besto av små båser og "bur" hvor mennesker satt og spiste. De rommene jeg ble mest facinert av, var de som var helt oppunder taket (ja, man krasjet hodet i taket om man sto oppreist!), med små trapper som ledet opp, og de hadde masse puter på gulvet. Og de rommene som var halvveis oppe i rommet! Man sto oppreist, men det var liksom 1meter over gulvhøyde. Jeg digget det! Men, desverre er jeg ikke så glad i den typen japansk mat de serverte der. Men jeg fikk kake! Og en spesiell type pomfri. Jeg overlever jeg! (Beklageligvis er jeg ikke velsignet med det å like grønnsaker... Eller fisk...) (Og forresten! Papa spurte om jeg ville ha noe å drikke, og tilbød meg alkohol menyen. Jeg så skeptisk på ham, og spurte om han syntes det var greit, og han sa "Jaja!" og viste med hvilke han ambefalte... Så jeg satt og nippet til en svak, syrlig drikk, med melonbiter oppi. Den smakte godt! Haha. Morro.
Jeg ble også overrasket over serciven der... Yoshie bestilte seg noe... Jeg aner ikke hva det var, men det minnet litt om en slags gryte eller noe.. Den var visst ganske smakløs, så det endte med at før vi dro, spurte Mama servitrørene om "hva slags smak den gryten egentlig har?", og da de fortalte det, samsvarte det ikke med smaken på gryta, og det viste seg at.. Kokken hadde visst glemt krydderet. Så, vi slapp å betale, og jeg fant det litt spesielt at servitøren la seg på kne på gulvet, bukket dypt for oss, og unnskyldte dypt for feilen de hadde begått. Jeg vurderte å le, men jeg tror ikke det hadde tatt seg ut, haha! Men, de var veldig hyggelige! Og de hadde god kake.


I dag har jeg også sendt post til Norge! De fleste har hørt om at jeg skal bytte familie antar jeg? Siden jeg skrev det her og hele pakka? Vel, det skal gjøres. Jeg har ennå ikke fått ny vertsfamilie, men det er fordi det ikke er familier til meg. Så vi har snakket med skolen, og flere av venninnene mine spørr familiene sine. Jeg har to personer som det "kanskje" går hos, og ei som virker sannsynlig, men jeg sier ingenting for sikkert, for jeg vil jo ikke jinxe det. Håper bare det funker jeg. Uansett, vennnene mine er utrolig snille, som stiller opp sånn, og er villige til å ta meg inn for 4 måneder. Jeg blir helt rørt av hvor vennlige de er. Jeg må bare si, klarer du først å skaffe deg en ordentlig japansk venn, til tross for hvor vanskelig det kan være, har du virkelig fått deg en ordentlig venn! Her holder man godt om sine!

Men i allefall, jeg sendte hvertfall post til Norge. To relativt store pakker, som innehold en god del klær, og litt sko! Mamma, Pappa, om tre måneders tid, muligens mer eller mindre, kan dere vente dere to pakker fra Japan! Jeg skrev tilogmed et lite brev til dere... :)

Det var tøft! Jeg visste ærlig talt ikke helt hva jeg skulle pakke ned, men jeg fikk da tilslutt bestemt meg, og ble kvitt varme vinterting, og en boks med diverse minner, bilder og smått. Det ble tilsammen rundt 20 kilo, som jeg betalte en tusenlapp for. Jeg tror ikke det var så værst, med tanke på at jeg fikk god plass i kofferten i etterkant, pluss... Tenk hvor mye det hadde blitt i overvekt på vei hjem!

I prosessen med å bytte familie, lurte lokalkontakten min på om jeg kunne skrive et brev på japansk. Jeg skrev et før jeg reiste fra Norge, men hun mente jeg klarte bedre nå (noe jeg definitivt kan...) så jeg skrev et nytt. Her er det, fullt av japanske tegn, tilogmed kanji, og jeg kan stolt si at jeg forstår alt! Gjør du? Hvis ikke, står det bare basic ting som; Hvorfor jeg ville til Japan, interesser, og litt av hvert sånt.


Jeg var også innom drugstore'n i dag, fordi.. Vel, det er "den" tiden av måneden igjen. Og, jeg måtte bare legge ut et bilde av hvor diskrete og flinke folka som jobber der er! De har gjennomsiktige plastposer, men for at man skal slippe å være flau, får man sånne ting i en ugjennomsiktig papirpose! Fint!? Forresten, skal du til Japan (om du er dame...) trenger du hvertfall ikke å tenke på å ha med deg sånne ting, de har et UTROLIG utvalg, og jeg kan selv garantere det meste. Flere andre land kan være... Skeptiske! på dette, men, Japan er trygt!

Og dette er et bilde jeg snappet opp på kinoen! Forbud mot monstre å kjøpe poppkorn og biletter...

fredag 19. mars 2010

Ramen!

Vet dere hva jeg har spist til middag i dag? Jeg har spist ramen!

Ramen er en japansk rett, som har sin opprinnelse i Kina. Det blir også kalt kinesisk nuddel-suppe. Da får dere kanskje et klarere bilde av hva det er fornoe? Hovedsakelig består det av nudler, kraft, grønnsaker, litt kjøtt og oftest egg. I Norge har vi det (så vidt jeg vet) kun i kopp-format, nemlig Mr. Lee's!

Vi fant oss en ramenresturant, og på de fleste sånne resturanter, må man først gå bort til en automat, som har alle ramentypene resturanten byr på, skrevet på knapper. Du finner retten du vil ha, leser prisen, som står skrevet ved siden av retten, og putter på så mye penger som den koster. Litt som en brus-automat. Så får du en bitteliten lapp, hvor retten din står skrevet.

Slike resturanter består som oftest av et stort rom, som er delt i midten av en svær bardisk. På den ene siden lager kokkene mat, og på den andre siden sitter man og spiser. De små lappene man får fra automatene, gir man til folkene bak disken, og etter en stund gir de deg maten din. Så sitter du der og gomler i deg nudlene dine, og husk, i Japan er det høflig å slurpe når du spiser nudler! Litt grisete, men ærlig talt, jeg tror ikke det er så mange andre måter å spise nudler på, så slurp med god samvittighet!

Jeg valgte mais-ramen, altså en svær bolle med nudler, suppe, grønnsaker, utrooolig mye mais, en stor skive kjøtt, og et kokt egg. Og min bedømmelse? Jeg ELSKER ramen!!!

Se på maten min, og bli sulten! Haha.

Vet dere forresten en ting? Jeg har funnet ut av at flertallet av menneskene i Japan ikke klager på maten om de får noe annet enn det de bestilte! Fordi de vil ikke bli oppfattet som uhøflige. Jeg reagerte litt da Mama fikk feil mat på en resturant vi var på. Men, hun sa at det var ikke så bra folkeskikk å lage en scene.. Hun fikk da mat! Jaja...

onsdag 17. mars 2010

Pakking og plassmangel...

Ja! Jeg har snakket med reiseselskapet mitt, og nå er det klart at jeg skal bytte familie så fort det lar seg gjøre. Men et problem står jo fortsatt igjen... De har ikke familie til meg! Jeg syns det er litt merkelig at de ikke har familier i det heletatt, og syns det er litt dårlig.. Men så skal det være sagt at de jobber masse med å finne ny familie til meg, og det er bra! I mellomtiden så spørr jeg venner og sånt, om de selv, eller om noen de kjenner, kunne tenke seg å huse en norsk raritet for 4 måneder! Så langt, ser det mørkt ut...

Men! Tilogmed min australske venn, Zack, ser ut til å hjelpe meg, og skulle faktisk snakke med en dame han kjenner for meg, fordi hun hadde visst noen kontakter. Jeg føler meg hjulpet! : )

Så er det jo en ting til da... Jeg bestemte meg for å ta fatt i tingene mine, fordi jeg må jo uansett pakke snart, så da kan jeg heller gjøre det lettvint for meg selv. Så jeg rensket skuffer og skap (vel, bare skuffer, jeg har ikke skap her!), og lagde meg pakkeliste. Jeg visste fra før av at jeg antagelig måtte sende hjem en del til Norge, og... Ja, jeg må! For å si det på denne måten; Jeg kommer til å ha et mye mer innholdsrikt klesskap når jeg kommer hjem enn det jeg noensinne har hatt før!

Jeg snakket med reiseselskapet mitt, og har fått vite at for en 1000lapp, kan jeg sende hjem 30kg. Det er relativt billig, i forhold til å kjøpe seg ny koffert og stresse med, og eventuell overvekt på fly. Ikke sant? Dessuten, 30 kilo! Det er jo mer enn SAS tillater på en flytur! Så jeg lagde pakkeliste, og har nå plukket ut halvparten av alt jeg har, og skal sende det hjem! Jeg er ærlig talt litt forferdet over hvor mye jeg egentlig har... Jeg kan ikke skjønne at jeg plutselig har fått så mye på bare 5 måneder! Men så skal det være sagt, jeg er jo i Japan. Det er billig, og har et så vanvittig utvalg av flotte ting, så man blir... Overveldet! Haha. Dette er ikke helt greit nei...

Så, konklusjonen for i dag er; Fremtidige utvekslingsstudenter med kurs for Japan, ikke, jeg gjentar IKKE pakk med dere mye klær! For det får du virkelig kjøpt deg nok av her nede for en billig penge. Hvor billig? Billig nok til at jeg i dag valgte å ikke kjøpe et skjørt, fordi jeg syntes det var litt dyrt, og jeg ville spare penger. Hvor mye kostet skjørtet? 110 kroner... Yep.

Kamakura!

Her om dagen dro jeg, Mama, Yoshie og noen venner av familien, Momona og Okasan til Kamakura. Det var ganske spennende egentlig, fordi jeg fikk sett mer av Kamakura enn det jeg gjorde første gangen jeg dro dit.

Startet med å ta buss, og møtte Momona og Okasan på den første stasjonen, den jeg alltid er på om morgenen. Så kjørte vi masse tog, hvor vi måtte stå tettpakket sammen med masse andre mennesker, helt til vi kom til Kamakura. Kamakura er egentlig en ganske gammel by, som i følge forskning, en gang skal ha vært en den fjerde største byen i verden. Nå til dags er den kjent som et sted hvor du kan finne mye tradisjonell, japansk mat, kjøpe suvenirer, klær, smykker, og diverse. De har f.eks egne spisepinne butikker, hvor man kan få gravert inn navnet sitt på spisepinner, boder hvor man kan få navnet sitt på riskorn (Ja, på riskorn! Hvordan får de det til!? Bitte lite jo!!), og det er også et svært, og veldig pent tempel der. Kamakura er også kjent for den svææære Buddha'en som står der! Sånn meget høy! Vi dro dit, og så så vidt på buddhaen gjennom et gitter, for om du ville se hele den, og ta bilder av den, måtte du betale en hundrings. Så vi sa ellers takk! Men utrolig kult å kunne se det! Kamakura var fullt av liv, mennesker som gikk alle steder, matlukt som sivet ut på gata, boder og butikker med mennesker, og omtrent alle stedene kunne du prøvesmake på forskjellige ting.

Jeg prøvesmakte ikke så utrolig mange av tingene (mest fordi siden jeg antageligvis står på tur til å bytte familie, må jeg være litt forsiktig, fant jeg ut...), men jeg kjøpte meg jo litt. Og det jeg er mest overrasket over, må være den lilla softisen jeg gumlet i meg. Kan dere tenke dere hva slags smak den hadde? Søtpotet. Ja! Lilla softis med smak av søtpotet! Det som er det værste, var det at faktisk smakte godt! Anbefalles å prøve om du bestemmer deg for å dra til Kamakura!

Vi ruslet også rundt inne i templet, som var veldig pent, men stort. De hadde også diverse boder satt opp på vei inn mot templet, og der kunne man kjøpe mat, søtsaker og typisk Japan, masker... Jeg må prøve å finne ut hva det er med Japan og masker, for omtrent hvor man er og spesielt om det er en festival i nærheten, er det oftest flere boder med masker rundt om. Skal jeg gjette ut i fra det jeg vet om Japan så langt, er at det har noe med å skremme vekk onde ånder... Men, jeg må google det! I hagen rundt templet, så jeg forresten også mine første sakura blomster! Sakuratrær er den japanske versjonen av kisjebær trær. Jeg vet ikke helt hva som gjør dem så annerledes enn de norske, men her så er de helt rosa, og i mars/april blomstrer de skikkelig, og det er rosa trær over alt! Og da de faller av trærne... Rosa snø! Jeg gleder meg utrolig til dette, og kommer til å knipse så mange bilder jeg bare kan! Gled dere, dere også!

Hovedgaten i Kamakura!


Prøvsmake umeboshi? Det er en form for japansk plumme. Utrolig surt, og i følge meg, ikke spiselig!


Mannen lager sembe, riskjeks. De smaker greit nok, hvertfall om du har sukker på dem. De kan ha ganske mange forskjellige smaker, faktisk! Det så litt ut som han lagde potetgull, fordi han slengte dem rundt på grillen, til de var gyllenbrune. Han brukte noe som lignet på en pølseklype i tre, og bare vippet kakene rundt, superfort!


Se hva jeg kjøpte! Aner ikke hva det heter, men smaker kjempegodt! Har litt... Søtaktig krem inni, og kjeksen utenpå er sprø. Sånne må jeg kjøpe flere av...


Den lilla potetisen min! Halvparten er vanlig is, halvparten er potetis. Smake?


Spisepinne butikken!!!


Veien opp til templet! Midt baki der, mellom trærne, kan dere se templets hovedbygning!


Ser dere det rosa treet? Sakura!!!


Typisk bod. Legg merke til maskene!


OG et internettstjålet bilde av den store Buddha'en!

mandag 15. mars 2010

Dagen i dag er fylt med motgang!!! la-la-la...

Jada, den er faktisk det, eller littegrann.

Jeg har snakket litt om det før, sant? Det at jeg mener familien min her i Japan kjører meg litt for hardt med studier. Vel, jeg står fortsatt fast på det, og spesielt nå da familien ikke har prøvd å komme meg i møte i det heletatt siden jeg snakket med dem om det sist gang. Jeg snakket faktisk litt mer med dem i forrige uke, men det føltes ikke som jeg nådde frem til dem, og etter veeeeldig mye frustrasjoner rundt dette temaet, så fant jeg ut av at jeg skulle sende litt mailer til lokalkontakten i reiseselskapet som har ansvar for meg her i Japan.

Resultatet ble at hun ringte meg i dag morges, og lurte på om jeg kunne komme inn til kontoret dems i Tokyo, og det kunne jeg. (Nei, faktisk ikke skole! Dere vet når man har hatt tentamen og sånt i Norge, og ikke egentlig har noe å gjøre på skolen før ferien starter, men man må dit likevel? Det må man ikke i Japan!!!) Så jeg dro inn dit.

Når jeg kom til kontoret, endte jeg opp med å snakke masse med hovedkontakten min, Aki. Det føltes utrolig fint å kunne snakke om alt, fordi jeg følte hun forsto meg, og det gjorde hun nok også. Hun og har nemlig vært utvekslingstudent! Og, det som var ennå bedre, hun skjønte at jeg ikke mente familien min var fæl. Fordi de er nemlig ikke det, de er kjempesnille, jeg tror bare ikke de helt forstår hva det innebærer å være utvekslingsstudent, eller vertsfamilien som har en student. Så vi ender opp med misforståelser hele tiden. Og derfor var det lettende å få pratet med noen som skjønte det, uten å mene at jeg var den som gjorde noe galt. Ikke at noen har sagt det, men det bare føles sånn, om dere skjønner hva jeg mener.

Så i morgen kommer vel folkene til å snakke litt med vertsfamilien min, og om vi ikke finner en løsning og klarer å ordne opp oss i mellom, har jeg fortalt at jeg ønsker å bytte familie. Jeg snakket med dem om det i dag også, men problemet er vel snarere det at de ikke har andre vertsfamilier i området, så jeg får ikke byttet. Det er litt stress, men de skal søke litt rundt, så får vi se hva det blir til! Ønsk meg lykke til da, folka!

Og ellers, jeg er meeeeget stolt av meg selv! Alt gikk hundre prosent knirkefritt da jeg rotet rundt på togstasjoner og undergrunnsbaner i dag! Er jeg ikke flink!? Og tenke seg til at jeg en gang var forferdet over å dra til Oslo alene... Haha. Så nå kan jeg guide de fleste (kaaaaanskje...) til noen deler av Tokyo!!! Og, være bittelitt tolk...!

fredag 12. mars 2010

Mugger.

Hellooo!!!

I dag har jeg hatt fri! Hvorfor? Fordi testene på skolen min offisielt er ferdige, og derfor, siden vi ikke har noe å gjøre, får vi fri helt til neste lørdag, som er den siste dagen, og så har vi vår-ferie, som de kaller det i Japan. Ferien mellom klassebytting og sånne ting, for de har det nemlig ikke på sommeren her, man har det på våren! (eller, vinteren, for oss norskinger...) Er det forresten noen som lurer på hvordan det gikk på testen min? Vel, helt forferdelig. Haha. Men det er bare fordi den testen jeg tok, var fjordårets JLPT, altså japanese language profiency test, sånn megavanskelig en, så med tanke på at jeg var uforberedt, og ikke er forventet å kunne så mye ennå, gjorde jeg det bra! Haha.

Så jeg har egentlig brukt dagen til å studere, og det er det! Jeg dro også på en japansk leksjon i dag, og siden foreldrene her jobbet, brukte jeg buss. Men gjett hva, jeg pleier alltid å bli kjørt dit, og i tillegg glemte jeg kartet jeg har fått utdelt, så jeg endte opp med å spørre Zack, som også skulle dit, om han kunne fortelle meg veien. Det kunne han ikke, så han ventet meg på stasjonen, og så dro vi dit sammen. Snilllllle Zack!

I dag møtte jeg faktisk en ny lærer, og hun var en utrolig snill dame, som snakket skikkelig bra engelsk! Det føltes utrolig bra å snakke med henne, og jeg luftet litt bekymringer om alt ved hvordan jeg har det i Japan. Det ble ikke så mye japansk studering der i dag, men jeg fikk i allefall følt meg litt bedre, og fått litt mer klarhet i hva som er standar japansk.

Hun fortalte meg også at hun hadde en kjempegod venn fra Norge, og de henger visst mye sammen. Så fortalte hun meg en morsom historie! Fordi hun hadde nemlig hørt at det engelske ordet mongul kom fra norsk, og hadde spurt denne vennen sin om det. Vennen visste ikke noe særlig om det, og da hun slo det opp, fikk hun frem mer informasjon om det, og fortalte dette til vennen sin. Det viste seg at ordet kom fra en slags nordisk dialekt, og vedkommende visste ikke betydningen av det på dialekt, men at ordet, som var mugger, betydde pupper, om du brukte slang. Hahaha. Det stemmer jo. Også at det kan bety, rett og slett en vanlig mugge. Det var ganske gøy å få høre om sånne ting fra en japansk dame! Jeg ble glad jeg!

Fancy!?

torsdag 11. mars 2010

HARAJUKU!!!

Noen som kjenner til Harajuku? Hvis dere ikke gjør det, får dere vite litt om Harajuku nå!!!
Harajuku er en ganske berømt gate i Tokyo, og absolutt en av de stedene det er verdt å dra til når man først bestemmer seg for å dra til Japan. Harajuku er det stedet i Japan som først og fremst er kjent for sin ekstreme mote! Hver søndag (som er den eneste dagen Japanske ungdommer har mulighet til å gjøre noe i det heletatt) pleier det å samle seg utrolig mange mennesker i denne gata, og flertallet av dem er kledd i ulike stiler, som vi knappest nok har hørt om i Norge! Det er snakk om alt mulig fra jenter med helt brune ansikter (brunkrem...) og masse glitter og fargerik sminke, til de som går med skjørt som er 1,5 meter i vidden. Så uansett hvilken stil du har, er det fritt frem for den her i Harajuku. Er den annerledes nok, risikerer du kanskje å bli oppdaget av moteskapere, modellagenter eller diverse andre ting.

I tillegg til å være kjent sånn for stil og ekstrem gatemote som det Harajuku er, har det også blitt en av de stedene i Japan som har aller best tilbud når det kommer til billig, varriert og stilfulle butikker og shoppingmuligheter. I tillegg til å finne de utrolig dyre butikkene, kommer man også over mindre som er kjempebillige, og du kan få med deg mange plagg til å friske opp et kjedelig klesskap for under en tusenlapp her! Du har også de ekstreme butikkene med lenker, lær og pvc klær, eller de som får deg til å se ut som en liten gotisk dukke. Man finner også cosplay butikker, og butikker med klær som minner om en tur på landet, eller mer sukkersøte steder der du tilogmed kan få tak i prinsessekroner og falske vinger.

Jeg dro hit sammen med to venninner av meg, fra kunstklubben på skolen. De er kjempehyggelige, og syns det hørtes koselig ut å dra. Så det gjorde vi! Vi møttes på stasjonen jeg er på hver morgen, og der startet vi alt med en kopp valgfritt drikke (jeg drakk kakao!) på Starbucks. Så kom vi med på toget (hvor vi måtte stå i en time... Wah, fullt tog er fullt!), og kom oss omsider til Harajuku.

Åpningen til gaten som utgjør Harajuku, er en slags stooor bue, med navnet til gaten, og dekor som varrierer alt etter sesong, begivenheter og høytidsdager. Siden vi dro dit på en onsdag, var det ikke så mye folk der, eller jo, det var stappfullt, men det var ikke mye å se til de ekstreme stilene som pleier å løpe rundt der på søndager. Men likefullt, interessant, fordi folk der er mye mer stilbevisste enn den dagligdagse japaneseren (selv om de også er stilbevisste sammenlignet med norske mennesker...). I løpet av dagen var vi nok innom de fleste butikkene i Harajuku (unntatt den med cosplay, fordi vennene mine er opplært til at sånne butikker må man passe seg for...) og fikk sett alt hva de hadde. OG! Jeg elsker det! Jeg har ikke sett så mye fine klær og antrekk, og ikke minst kombinasjoner som er så bra, noen sinne noen gang før!!! Jeg er lamslått.

Selvfølgelig shoppet jeg litt også, men ikke mengder, siden det hadde blitt dyrt. Men likefullt, billigere å shoppe fancy klær i Japan enn i Oslo eller London for den saks skyld! Problemet er bare at flybiletten koster litt...

Inngangen til Harajuku!


Harajuku fra bruene over veien!


Denne fant jeg faktisk på en av bruene. Det var hugd ut små bilder av alle sportene i steinflisene!


Så shoppet vi litt, og så oss masse rund omkring, og jeg fant to litt... Morsomme tannbørster! Ikke så vanskelig å skille ut din egen i allefall.. *kremt*


Så tid for lunsj på McDonalds. Den besto av pomfri (ja, denne stavelsen er nok ikke godkjent av det norske språkrådet...), cola og ShakaShaka Chicken. Det er liksom en svær Chicken McNuggets som du rister sammen med valgfritt krydder. Kjempenam! Og finnes forresten bare i Japan.


Og de übersøte vennene mine, Erina til venstre, og Maro (egentlig Mariko) til høyre.


Og meg som viser frem hva jeg spiser. De insisterte på at jeg skulle ha på meg den bittelille hatten jeg kjøpte meg! Og så sa de "kawaii!!!!" og insisterte på bilde, og i etterkant syns de jeg minnet dem om en model... Haha, de er så søte, og altfor snille mot meg!


Og bilde av den nye ryggsekken min.


Så tok vi jo purikura bilder!


Er vi ikke søte? Jeg lover dere, alle blir søtere med purikura...


Etter det satte vi kursen for Shibuya!


Der ble det randome utsiktsbilder!


Ikke sånn i Shibyua altså, men på veien! Jeg glemte å ta bilder i Shibuya.. Whops.


Og Maro stakkar, var ikke vant med å gå i trapper når hun hadde høyhelte sko, så vi leide henne i alle trapper, haha! Hun lignet en bestemor... Tihi. Men hun er unnskyld, hun går jo ellers bare i skolesko, japansk som hun er.


Denne minnet meg litt om vikingskipet!!!


Og jeg har vel fortalt hvor gale de japanske folka er etter Disney? Vel her har du beviset. Dette er bare en butikk, ingen relasjoner til Disney Land i det heletatt...


Og! Jeg fant noe helt merkelig! Bryst pudding!!! Så kan du lese etiketten!


Sånn så den ut da jeg åpnet den...


Og sånn etter å ha åpnet den ennå mer! Det er en maid! Og teksten rundt hodet hennes sier; "Velkommen hjem, mester. Hva med litt brystpudding?"

Hahahahahahaha!!! Du kan altså få kjøpt slike ting i Japan også.... Unnskyld på etterskudd enkelte grovheter i dagens innlegg, men, hahahah!

søndag 7. mars 2010

Hinamatsuri!

Hinamatsuri! Navnet betyr faktisk dukkefestival. Ja, dette er innlegget som egentlig skulle komme 3 mars! 3 Mars er kvinnenes dag her i Japan (og forøvrig var det også norske Pappa's bursdag. Jeg er så glad i ham!) og i forbindelse med denne dagen, har de faktisk en festival.

Skikken kommer fra veldig gammelt av, hvor japanerene trodde dukker hadde evnen til å holde på onde ånder, og derfor satte de dukker på små flåter, og sendte dem langs elver og ut mot havet for å bli kvitt ondskapen. Dette har forandret seg med tidene (mye på grunn av problemer som at fiskere fikk dem i garnene sine og sånt, haha...), og nå til dags så gjøres dette bare av noen spesielle templer. Troen har også forandret seg, så nå mener man ikke lengre at dukker bare holder på onde ånder, men ånder generellt. Dukker har alltid hatt en spesiell betydning i Japan, faktisk også det moderne Japan også. Spennende?

Vel, i alle fall. Et par uker før denne dagen, setter man opp en utstillings platform, nærmest. Det ligner på en stor trapp, som blir dekket med en rød duk. På den, stiller man ut 13 dukker. Ja, 13 tradisjonelle japanske dukker. På det øverste trinnet i "trappa", sitter Keiseren og Keiserinnen. Sjefsdukkene altså, og de har da altså utrolig fine klær, tradisjonelle japanske klesdrakter, og små detaljer som vifter i hendene, ordentlig hår og ansikter.

På trinn nummer to, sitter de tre damene som kan kalles "hoffdamer", og på japansk heter de san-nin kanjo. Hver av disse kvinnelige dukkene har såkalte "miko-drakter", og miko er vel egentlig den japanske versjonen av en nonne. En dame som jobber i og tar vare på templet, og kan faktisk bli oversatt til tempel kvinne. Det sies også fra gammelt av at miko'er er kvinner med evner litt utenom det vanlige. Hver av disse kvinnene holder også gjenstander for å drikke sake, japansk risvin.

På det tredje trinnet, står fem musikanter. De også har tradisjonelle drakter, og 4 av dem holder faktisk miniatyr instrumenter! Han siste står i midten, og skal være den som synger, og har derfor ikke instrument, men en vifte.

På det fjerde trinnet, sitter det to menn helt på hver sin kant av trinnet. Disse er ministere av høyre og venstre. Mellom disse pleier det også å være små bord til å sette risboller på, og omochi. De som leste nyttårsinnlegget, vet hva omochi er. Det er da en form for riskake, eller. Det er laget av ris, men er liksom klissete og minner litt om kombinasjonen av en halvveis smeltet marshmallow og en karamell. Det smaker veldig ris, og jeg liker det best når jeg strør sukker på. Og man blir veldig mett av det. I alle fall, det ligger slike på det tredje trinnet! Formet som en ruter (sånne som på kort!!), og har fargene rosa, hvit og grønn.

På det femte trinnet, sitter det tre samuraier. Disse vokter over Keiseren og Keiserinnen. Disse holder våpen, og har forskjellige navn, faktisk.

På nummer seks og syv, har de egentlig bare en hel haug med små merkelige ting, som for eksempel vogner, kister, speil, ting for te seremonier og små skap. Alt til dukkene. Utrolig spesielt, og stilig å se på!

Vi har hatt en sånn svær en stående på stua vår i lengre tid nå, og den er faktisk like høy som meg. Spør du meg, tar den litt mye plass, men den er søt å se på!

Tid for litt bilder! Jeg var også hos tanten til Mama sammen med hele familien. Hun lager utrolig mange sånne dukker og figurer selv, og har blitt relativt kjent, og får titt og ofte besøk av fremmede mennesker som ønsker å se samlingen hennes. Jeg har noen bilder fra dette også. Og om Mama ikke pakker ned dukkene til i morgen, skal jeg prøve å få tatt nærbilder av dem. Nå har jeg bare et avstandsbilde, desverre!

Dukkene hjemme hos oss. Diverse godterier satt rundt om kring også! Symboliserer velstand!


Og meg hjemme hos... Mama's tante!


Dukkene uten meg ved siden av dem! I bakgrunnen henger det forresten x antall dekorasjoner (de minner litt om uro'er!) med tema for hver sesong, og forskjellige festivaler.


Og et sidelengs bilde av en annen platform med diverse dukker på. Også bittesmå kimonoer!


Og plattformen på andre siden av rommet!


Antagelig de minste dukkene i rommet, like lange som pekefingeren min!


Closeup på den søte, rare som hang!


Og det er jo faktisk tigerens år! Rawr..


Og så hang det to fiiine kimonoer i rommet.


Dette er faktisk en kimono som blir brukt i anledning bryllup også. Er den ikke fin?

Seee på broderiene da!!!

Det var dett! Forresten, alt unntatt kimonoene fra bildene, er laget av damen selv. Hun er utrolig! Hun har faktisk sagt hun vil lære meg noe av det! Heldige meg!

lørdag 6. mars 2010

Bilder av nærområdet!

Så! I går brukte jeg dagen min til å utforske nærområdet mitt litt mer! Eller, ta bilder heter det, og bare bevege seg litt, for jeg var lei av å studere. Og, det var fint vær! Man trengte ikke jakke engang, så siden Mama og Yoshie var borte, utnyttet jeg tiden masse, og bare hadde det fint helt alene. Hihi.
Vei i ene retningen fra huset mitt.

Den nye bygningen som blir gymhall, mest sannsynligvis!

Skyggen min!


Og jeg syntes sølepytten var litt søt. Jeg skulle ha splashet i den om jeg hadde hatt gummistøvler.

Bare fordi vi har grønt gress igjen, når det fortsatt er metervis med snø i Norge.

Og! Vi har sukkertopp i Japan også. Men jeg tørr ikke spise den.

Sånn ser det ut på vei til Super'n. Den brua fremme der, den pleier shinkansen å kjøre over.

Forresten, noen som la merke til hvor smal sykkel/gangstien var? To Marion'er i bredden! Men folk har ikke noe problemer med å gå/sykle forbi hverandre visst. Jeg beundrer dem.

Og randomt bilde av grønnsakene de gror alle steder de har en ledig flekk!

Og vi har forresten golf "bane" rett ved huset mitt...Eller, det er et svært bur hvor du slår ball etter ball, og.. Ja, jeg skjønner det ikke helt, mest for å trene teknikk sikkert.

Sååå stort er golfburet!

Visste dere forresten at omtrent alle hjem her i Japan henger klesvasken sin ut så sant de kan??? De færreste bruker tørketrommel!

En random skolejente ble offer for mine fotografiske evner!

Og, jeg må ikke gå lenger enn 5 min for å komme til nærmeste elektroniske sted!

Og ti min til nærmeste resturant.