fredag 30. desember 2011

Ops...

Eheheheh, jeg vet jeg er litt teit. Jeg skulle egentlig blogge om turen min, men gjett hva? Jeg utsatte det. Og utsatte det litt til. Og enda en gang. Så glemte man det. ><

Også planla jeg å begynne å blogge igjen, men livet mitt har ikke akkurat vært veldig interessant i det siste (da snakker vi om hele dette halvåret), siden det bare har vært jobb, jobb og mer jobb. For ikke å snakke om håpløse forsøk på å ta billappen. Men hey, nå er den kanskje snart forhåpentligvis i boks den også.

Uansett, siden livet mitt ikke er så spennende for øyeblikket, hva sier folk til å få funny og annerledes info om Japan? Der jeg forteller om ting de har og ikke har i Japan, tradisjoner, hjem, vaner, alt slikt som man garantert støter på og tenker over om man faktisk drar dit! Det høres mye mer morsomt ut enn jobb, soving, spising... Skal vi bli enige om det?

torsdag 1. september 2011

Oslo

Blir soveplassen min i natt. Søstern åpnet leiligheten sin for meg, og akkurat for øyeblikket har vi inntatt en lettere middag. Flere som støtter forslaget om en tur før x-antall timer i fly? Så blir det veldig tidlig seng, og veldig tidlig opp i morgen. Altså, ut fra oslo sentrum innen 5 på morgenen! Hah....

Så satser vi på oppdatering så fort jeg får nett igjen, ne?

Wakuwaku suru.

Som er det japanske ordet for spenning, sommerfulger i magen, alt det der. Akkurat den følelsen jeg sitter med nå. Greit, ikke mye som skjer i dag, skal bare inn til Oslo liksom. Men det er jo begynnelsen på turen, og det er bedre enn å sitte her og vente på at ting skal skje! (og på at ds'en min skal bli ferdigladet...)

Og forresten! I Oslo kommer jeg til å svinge innom Outland, og skaffe meg bilett til Coscon! Flere som skal dit? :D Bestemte meg så fort jeg fant ut at jeg var hjemme fra Japan igjen til datoen, og da er det jo ikke noe i veien for å dra? Cosplayet mitt kommer jeg fortsatt til å være litt hemmelig med hensyn til!! Hvis jeg ikke passer til karakteren jeg vil cosplaye, så er det jo ikke noe vits. That's how serious I am! Neida. Uansett, så er det fint å ha biletten i hånda! Så kan det jo hende jeg finner en manga eller to til å underholde meg med på flyplassen/flyet/hvorsomhelst!

Haff. Nå burde jeg egentlig tørke håret mitt... Og dytte de siste tingene i kofferten. Pluss dobbeltsjekke at alt er med! Og dobbeltsjekke flyet på internett. Nemlig spådd en tyfoon over Japan dagen jeg lander, eheheheh. Så greit å være på den sikre siden...

I dag, Oslo. I morgen, JAPAN!

onsdag 31. august 2011

Japan once again!

Ja! I februar-ish, kjøpte jeg en flybilett til Japan til omtrent 8.000 kroner. Tur/retur.
Og nå har jeg straks bruk for den! For på fredag morgen kl. 07:55 letter flyet mitt med kurs for London, hvor jeg har en mellomlanding på 4 timer, så er det opp igjen, og denne gangen med kurs for Tokyo!!! Kyah. De siste dagene har gått med til å lage scrapbook med meg, min familie, og masse norske ting, som ski og snø osv...

Koffert har jeg også funnet frem! En annen enn den jeg brukte sist, ettersom den er helt ødelagt (ikke fordi jeg reiste med 26 kilo hjemover sist og fordi rammene bøyde seg da den ble løftet o.l.). Den blir ikke full på veien til, men forhåpentligvis ganske full hjemmover! Har med meg pakker til venner der nede, noen klesskift og masse undertøy, og så skaffer jeg resten der nede!

Denne gangen skal jeg ikke bo hos noen vertsfamiliene mine, ettersom jeg kom litt skjevt ut med dem. Bortsett fra familie nr. 2, kjempesøte mennesker! Jeg skal bo hos Mika, min beste venninne der nede, og familien hennes ønsker meg velkommen. Så ikke se bort i fra at det blir litt aktivitet på denne bloggen de neste to ukene!!!

onsdag 13. juli 2011

Japansk?

Til alle dere som lurte på hvor jeg startet med å lære meg japansk før jeg dro;
Jeg brukte internett! Jepp! Interwebzen er kjempefin.

Jeg brukte sider som
-stepupnihongo.com, som du må betale litt på, men det er en superfin side som er lett å bruke men gir deg MASSE, både i form av tester, og mer til! Du får tilogmed hjelp til å finne ut hvilket nivå du ligger på.

-Japanesepod101.com er en annen en. Den er pratisk, fordi du lærer mye om forskjellige emner, men ikke så fin når du vil lære å skrive. Dessuten er siden relativt rotete. Men det er mange gratis videoer og lydopptak du kan lære mye av, og du kan betale en liten sum for å få tilgang til alt det andre.

Ellers er youtube også greit! :D

torsdag 7. juli 2011

Anime!

Jah, jeg anbefaller anime igjen! Jeg har en favorittside der jeg ser nesten all anime online, www.animeseason.com (haha, det ironiske er at da en kompis, Sondre, ga linken til meg, likte jeg ikke siden. Nå er den favoritten min...). Den har relativt mange brukere/seere eller hva jeg nå skal kalle det, og derfor får man et ganske godt bilde av hvilke animeer som er bra og ikke ut i fra hvordan folk stemmer på seriene. Jeg gikk inn på topp 50-lista der, og bare surfet igjennom, og fant noe jeg ville se første episoden på... Og det ble fort til flere!!!

Orginalnavn: Ao no exorcist
Engelsk tittel: The exorcist of blue/The blue exorcist
Sjanger: Action, Adventure, Comedy, Demons, Fantasy, Shounen.
Foreløpig er 12 episoder ute, og den pågår fortsatt.

Historien ligger til nåtiden, og handler om Okumura Rin, som er satans uekte sønn. Altså, fyren er halvt demon. Etter at satan i et tilfelle prøver å dra med seg Rin til helvete, bestemmer Rin seg for å joine en skole som spesialiserer seg på å utrydde demoner, eller i allefall holde kontroll på dem.

Kjempespennende anime, og jeg kan virkelig ikke si noe særlig uten å spoile. Den fikk meg hekta med en gang, plutselig hadde jeg bare sett alle episodene. Det som er fancy, er at til å begynne med så fikk jeg følelsen av at denne animeen kom jeg til å bli lei og trist av, fordi den virket så trist og dyster. Men hahah, den er søt, morsom og spennende på engang, uten å la den bli så dyster som den kunne ha blitt. Jeg har allerede snufset av den, noe som er et klart tegn på at den er bra, ifølge Marion-faktor. Haha. BRA!!

onsdag 6. juli 2011

Cantarella

Whaaa, det er en utrolig fin sang fra Vocaloid med en awesome musikkvideo. Jeg ønsker virkelig å cosplaye derfra nestegang, så hold utkikk, kanskje jeg begynner å sy...?

Musikkvideoen er her!

Desucon 6!

-Puh!- Etter en intens uke så kan jeg omsider skrive om desucon, føler jeg. Desucon, som jeg mener jeg har nevnt tidligere, er jo en anime/manga/Japan convention hovedsaklig, men de senere årene har de også fokusert på action, spill og filmer. Opplegget strekker seg over to dager, og det pleier årlig å være rundt 5000 pluss minus der.

Jeg, Therese og Christina dro inn til Oslo fredagen, og romsterte rundt der, og bosatte oss i leiligheten til søsteren. Lørdagen stod vi opp og fikset cosplayene våre ganske tidlig, ettersom sminke, klær og parykker tar tid!

Vi bestemte oss for å cosplaye i gruppe alle dagene (altså flere stykker fra samme greia), og vi valgte Vocaloid første dagen. Cosplayene er hentet fra musikkvideoen "Madness of Duke Venomania", som jeg har blogget om tidligere.

Jeg stilte som Miku, frøknen med turkise musefletter. Christina var Gumi, med kort, grønt hår, og Therese stile som Gakupo, mannen i lilla!
Alle tre i helfigur!

Meg og Gumi.

Også er det de fiiiiine facebook bildene da, hvor Therese trenger støtte når hun tar av seg støvlettene!

Og her stiller vi fra Vampire Knight, med Christina som Ruka, meg i midten som Yuuki, og Therese som Kaname.

Helgen var utrolig kul! Jeg så utrolig mye kule folk, og fine folk, bra cosplay og dårlig cosplay. Men gjevnt over, GØY! Man ser virkelig ikke så mange bra animefans og Japanentusiaster samlet på ett sted i Norge altså... Jeg må dessuten innrømme at jeg forelsket meg i en liten, søt Rin fra Vocaloid, Daughter of Evil, jeg ville bare ha henne med meg hjem... Hahahah.

lørdag 18. juni 2011

Hurrrrrah

Folka! Jeg overlevde! Jeg bestod sosiologi eksamen med "en solid 4'er", som var sensorens tilbakemelding. Og det var med et illsint tilfelle av streptokokker i halsen. Ja, jeg er veldig stolt. Så, i motsetning til de som stakk av og faila med å fullføre året på mesna, er jeg ferdig på skikkelig vis!

Ja, jeg skal ikke lyve. Det har vært et hardt år på mange måter, samtidig ikke. Hardt som i at det var merkelig å komme tilbake fra Japan, og så kun ha noen uker ferie, før man begynte på dette året. Det var sprøtt å plutselig skulle tilbake i det norske systemet, og samtidig som det var mye å gjøre, var det lettere enn i Japan, for her forstod jeg alt. Samtidig har jeg jo jobbet, og jeg tror det er det som har gjort året mitt slitsomt. Men hey, jeg har fullført. Året har vært mer kjedelig enn hardt, og mitt gledens budskap er, jeg skal ALDRI tilbake til Mesna Vgs!!!!!!!

Og så tilbake til streptokokkerene. De trives kjempegodt i halsen min, og da territoriet deres ble truet av pencilinen fra apoteket, måtte de virkelig sloss for livet. Det gjør de fortsatt. Penicilinen står på min side, og har gjort det litt lettere for meg å svelge, men streptokokkerene, de er ikke pinglete. Jeg tror de er en slags form for viking-bakterier. Så når jeg gaper opp nå, kan du se borgen deres ganske tydelig. De har okkupert begge mandlene mine og malt dem hvite for å markere. Og jeg kan ikke gjøre noe annet enn å gape fortvilet og lure på hvorfor de er så tøffe, og hvorfor penicilinen er så pinglete. Litt som i asterix og obelix, hvor penicilinen er romerne. Men de tok i hvertfall knekken på feberen, eller så er det fordi feberen ikke har returnert etter natten ennå...

Uansett, pga disse stri, slemme skapningene som har bosatt seg i svelget mitt, har jeg de siste to døgnene kun fått i meg en liten skål med lapsgaus, en halv tacolefse og noe drikke, da streptisene stabber meg i halsen for hver lille ting jeg prøver å få ned....

torsdag 16. juni 2011

Neiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii...

Snufs, nå syns jeg skikkelig synd på meg selv. De to siste årene har jeg vært skikkelig masse småsyk, og i tillegg hatt andre småskader, som overanstrengt kne, akutt lumbago i ryggen (hekseskudd) og nå, i dag, en dag før muntlig eksamen, har jeg fått streptokokker.

Jepp. På tirsdag hadde jeg svakt vondt i halsen, men tenkte ikke så mye over det. Onsdag var det mer ubehagelig, men jeg tok en smertestillende og dyttet det unna, i troen på en gryende forkjølelse. På kvelden hadde jeg feber. Ble passe irritert, siden jeg trenger forberedelsesdagene mine og det uten å være syk.

Så våknet jeg i dag av vond hals. Ja, jeg våknet av det! Og herregud, det gjorde sykt vondt å svelge, så jeg tuslet bort til nærmeste speil, og gapte høyt.. Bare for å se at halve halsen min har hovnet opp til dobbel størrelse. Litt trist og bekymret fant jeg Mamma, og gapte for henne også, og hun sendte meg rett til legen. Der fikk jeg faktisk time med en gang, sjokkerende nok. Og legen, han tok på seg pannebåndet med lommelykt på, en ispinne, og sa "Gap høyt opp!" og da jeg gapte, sa hann "oisann, trengte visst ikke lys her engang..." Så fikk jeg diagnosen streptokokker og en resept på en 10dagers kur med penicilin. Snufs... Og jeg som har eksamen i morgen... Onde verden. Jeg tror jeg skal begynne å tro på karma likevel. Nei, jeg har ikke vært slem mot noen, men helt siden jeg hardnakket påstod at jeg ikke trodde på karma, har hun vært slem mot meg...

Jeg begynte på kuren i dag, og må fortsette med den i 10 dager, altså helt til Desucon.. Jeg kommer til å være svekket av penicilin to av de dagene jeg har gledet meg mest til i hele år, hahaha. Huff. Ondt.

Noen andre som ble syke før eksamen, eller er det bare jeg som blir straffet?

tirsdag 14. juni 2011

Photoshoot!

Med lillebror som kameramann og vofsen som følgesvenn. Og min søte, lille, turkise canon.

Så, dagens shoot var av Halloween kostymet mitt, og for alle som ikke vet hva jeg var på halloween, så var jeg en Guro Lolita!

Navnet og hele greia rundt Guro Lolita stammer (utrolig nok..) fra Japan. Guro blir den japanske tolkningen/ordet/ utrykket for ordet "grotesk". Lolita tror jeg nok de fleste av mine lesere vet hva er, altså som i stilen lolita, hvor man skal se ungpike aktig ut, uskyldig, søtt, blonder blablablaa. Det er massssse forskjellige typer lolita, og Guro Lolita er bare en av dem. Hovedsaklig noe søtt, uskyldig noe nedsprutet i blod, bandasjer og diverse. Gjerne fulgt av våpen. Og siden det var vått, kald og litt snøete i Norge rundt halloween, bestemte jeg meg for å vente til nå! Så her er bildene mine! Hvertfall de beste....

Dette bildet er favoritten blant alle!


Liker nest best!


Mitt nye profilbilde på face.


Liker det bare.


Fordi posen var VOND, men bildet ser fortsatt bra ut.


Du ser armen til kameramannen min<3


...


Oh yes, she's coming for you.

PS! KUN falskt blod, ingen ble skadet under shootet!

lørdag 11. juni 2011

Anime!

For en stund tilbake kom jeg over en anime jeg begynte å like kjempegodt! Jeg har ennå ikke tittet på mangaen, men den skal visst være mye bedre enn animeen, og hvem er overrasket? Haha.

Orginalnavn: Hakushaku to yousei
Engelsk tittel: The Earl and the Fairy
Sjanger: Bishounen, romance, shoujo, magic, adventure.

Består av 12 episoder, og er desverre ferdig alt, uten fremtidige utsikter til en sesong 2.

Storyen er satt til 1900-tallet, (fortsatt med fiiine, fancy klær!!!) og seriens hovedperson, Lydia, er en såkalt "fairy doctor". Hun møter Edgar, som sies å være den legendariske "Blue Knight". Livet hennes blir ganske brått snudd om da han ber henne om å hjelpe ham å få tak i et sverd som rettmessig tilhører ham.

En kjempesøt anime spør du meg, og hvem kan vel motstå fancy klær og godt tegnede folk? Ikke jeg. Så, om du er i mangel på noe bedre å se på, anbefaller jeg denne. Hihii

torsdag 9. juni 2011

BLOGGER!

Jeg har i det siste funnet ut av at jeg bruker stadig mer tid på å besøke noen blogger jeg liker bedre enn andre.

Min første favoritt må vel være TegneHanne, fordi hun er hysterisk morsom! Jeg elsker tegningene hennes, og hun inspirerer meg til å bli flinkere.

Jeg har lagt elsk på en engelsk versjon av henne også, Hyperbole! Herregud, jeg klarer ikke å se for meg henne som en ordentlig person.

Ellers har jeg jo selvfølgelig en cosplay blogger, som viser frem noen av de beste cosplayene jeg noen sinne har sett.

Og sist, bare fordi bloggen hennes er fin og se på, og gjør deg glad når du leser den, MEWKiD. Forslag til andre bra blogger? :]

Cosplayyy~

Vel, siden det uansett nærmer seg desucon så kraftig, og Therese (http://melancholia.blogg.no/) allerede har spoila så mye fra cosplayet vårt (som egentlig var suprise suprise!), kan jeg likesågodt legge kortene på bordet.

Vi kommer til å stille opp som Vocaloid (et japansk sang-program med egne karakterer), hentet fra en av NicoNicos musikkvideoer, "Madness of Duke Venomania". Link til musikkvideoen - http://www.youtube.com/watch?v=nRgd0v0l3JM

I utgangspunktet skulle bare jeg og Therese cosplaye derfra, men så kom Christina, den søte, snille damen til Therese, og sa at hun også ville være med. Overlykkelige kastet jeg og Therese oss over oppgaven og fant karakter og hele pakka til Christina. Stakkar jente. Men hun må ha vært litt gira hun også, for straks etter hadde hun begynt å sy kjolen til karakteren sin. Spoile mer? Yush. Therese nekter skjørt, derfor ble det ganske naturlig for henne å cosplaye Gakupo, den høye, fine Mannen med lilla hår. Så var det meg da. Selv har jeg en forkjærlighet for både Miku og Luka, men siden Luka er ganke høy, fant jeg ut at jeg nøyer meg med Miku. Og Christina? Vel, siden hun er damen til Therese, fant vi ut at hun måtte cosplaye Gumi, ettersom Gumi og Gakupo har et mer intenst forhold til hverandre enn de andre i musikkvideoen. Hihii, gjennomført? Oh yess!
Gakupo midten, damen med rosa hår er Luka, brunhåret er Meiko, Gumi er den med gul-grønnish hår, mens Miku har turkist. Kan det bli bra?

Kommer jeg til å se deg på Desucon???

tirsdag 7. juni 2011

Japan-pakke!!!

Ja! For en tid tilbake så sendte jeg en pakke til de søte små vennene mine på den andre siden!
Jeg fikk plass til norsk sjokolade, et norskt blad (Ja, de kan ikke lese det. Men de har en merkelig interesse av sånne ting, hva som er populært i Norge og slikt...), seigmenn (aner ikke om det er norsk, men jeg så det ikke i Japan, så kanskje gøy? Også puttet jeg oppi en bok om masse fine steder og ting i Norge, hvor alt sto på japansk! Dessuten fikk jeg plass til noen postkort med typisk norske motiv, og noen brev og litt slikt. Pluss fire elg-bamser, nesten garantert å bli populære blant jentene mine. Hiihiii, og Sayo, en av dem, kontaktet meg på face og postet bilde av bamsen hun valgte seg ut!
Seee? Søt bamse, og glad jente. Er ikke bildet søtt?? Det står forresten "arigatou" på bildet, som betyr takk. :D:D

Savner Japan-Jentene mine. Det skal bli fint å se dem igjen.

Hihii

Visse ting forandrer seg aldri! Som at mine høyt elskede lesere fortsatt er like dårlige til å legge igjen kommentarer. Og uansett om dere er randoms som bare er innom for å sjekke meg, folk som bare skrollet igjennom, nye lesere, gamle lesere eller faste lesere, så er dere masssse velkomne! Uansett!

Og nå! Folka, det er fortsatt bare å spørre om ting dere lurer på, alltid! Og om det er andre ting dere er nysgjerrige på, selv om det ikke handler om Japan også, så er det lov å spørre. Jeg sier i fra om det er ting jeg ikke vil svare på, så kjør på!

Her bedriver jeg og pus en av favoritt hobbyene mine. Soving. Midt på dagen.

mandag 6. juni 2011

Meow?

Katten min er verdens kuleste. Hun er faktisk også det nyeste medlemmet i familien vår, og var vel mitt første prosjekt etter Japan. Prosjekt "Overtal mamma til å få katt!". Med varrierende hell. Marsvinet til broren min (Lakris. Hun hatet meg, og jeg var ikke så utrolig glad i henne heller...) døde under ferieturen vår, og Mamma hadde i forkant uttalt at "Nei, ingen flere dyr her før et annet dyr dør". Trist nok, hvertfall for lillebror Marius. Men vi hadde jo masse søte bilder og gode minner (ikke helt for mitt vedkommende, men for alle andre), så vi ble enige om å få katt. Det vil si, alle utenom Mamma. Da jeg var liten, hadde vi en katt. En ond katt, som spiste flere kilo med mat, bæsjet under sengene våre, vekte oss opp på natten, og skulle ut. Der ble han i 1-2måneder, for så å komme hjem igjen og gjenta prosessen. Så Mamma liker ikke katter. Men hey, siden alle andre i familien sa ja, satte jeg, storesøsteren min Lillian og Sondre (en kompis) oss inn i bilen til søsteren og dro og hentet pusekatt. Som fort ble døpt Yatzy. Og Mamma, som hadde vært hardnakket imot katten fra første stund og "kom til å hate den, stygge kreket!", smeltet ganske fort, og Yatzy ble verdens nusseligste innen Mamma så henne gå på do selv. Så nå er hun et høyt elsket familiemedlem.

Men, det morroe er at Yatzy faktisk går på tur med oss! Jeg hadde hørt om katter som frivillig gikk på tur med eierene sine om de skulle lufte hund eller noe sånt, men hadde ikke trodd det skulle skje med oss. Men det gjorde det, for det viser seg at Yatzy har flokkinstinkt. Så hun ble med på laaang gåtur og fant ut at hun likte skoger. Bwah, hun var så søt! Men pus er ikke vant med lange gåturer, så hun ble fort veldig sliten, og da vi skulle hjem og opp trappa, stoppet pus halvveis med tunga ut av kjeften... Sliiiiiiten. Så da ble det litt melk og masse soving i etterkant. Godpusen. Ahaha.
Skogpus skeptisk.

Sliiiiiiiten....


Det var dyreelskende Marion. For alle som ikke vet hvor mange dyr jeg har, elller kanskje har en merkelig interesse av å vite om dyrene mine, så har jeg to teite undulater (Blåmann og Kjærringa), kattepus som dere har fått vite massssse om, og verdens dummeste og snilleste bissevoff som har navnet Trixie.

Dyr var faktisk det jeg savnet mest under hele oppholdet mitt i Japan. For ei som har hatt minst et pelsete dyr rundt seg absolutt HELE livet, var det en nedtur. Altså, første vertsfamilien hadde ni hamstre, men hey, hvordan klemmer man en dverghamster som biter?

seeeeeeeeeeeeeeee, de er så søte! Hadde det ikke vært for at de blåser vekk når man plukker dem, skulle jeg hatt blomsterbuketter med sånne.

fredag 3. juni 2011

Ps. Vertsfamilier!

Heisann! Jeg innså at jeg var nesten litt FOR pessimistisk da det kom til vertsfamilier. Jeg glemte å fortelle om alle vennene jeg har som har hatt FANTASTISKE vertsfamilier!

Som Karoline, hun dro jo til Brasil, vel og merke. Hun hadde den mest fantastiske vertsfamilien noen sinne. Hun skulle egentlig bytte etter noen måneder, som er sånn de gjør det i Rotary. Men familien likte henne så godt at de ville beholde henne, og derfor ble hun hele oppholdet! De besøker hverandre fortsatt, og naw, jeg er nesten misunnelig. Men glad for at hun hadde det bra!

Også har vi Oda, som var i Italia. Hun har også hatt masse kontakt med den siste vertsfamilien sin, og hun og søsknene der ertet hverandre faktisk som om de skulle være ordentlige søsken, og det sier jo litt om hvor godt du glir inn i en familie.

Jeg har mange sånne småhistorier om hvor gode venner folk ble med vertsfamiliene sine, og det skal være sagt at selv om jeg var litt uheldig med mine, så hadde jeg det UTROLIG bra på skolen, og det er slett ingen selvfølge. Man må bare føle seg frem. Er familien ikke riktig for deg, bytter du! Ja, det er krevende, men hey, bedre å ta sjansen på at ting kan bli bedre enn å ha det vondt. Om det er noen av leserene mine som befinner seg i samme posisjon, så er det bare å ta kontakt, dersom dere tror jeg kan hjelpe med noe, eller om dere bare vil snakke. Jeg har både skype og mail, så det så! :]

Tamagoyaki!

Eller på godt norsk, eggeruller. Jaa, det høres merkelig ut, men hvilken japansk matrett gjør ikke det?

Kort fortalt, tamagoyaki er nesten som en veldig tynn omelett, som du ruller over hverandre, helt til du har noe som ligner på en sammenrullet pannekake. Så skal du skjære den i ca 2cm tykke skiver, og la de kjøle seg ned. Spises lunkne. Utrolig populært i Japan, og mye brukt i bentoer, eller japanske matesker, om du vil. Dette ble en av favorittrettene mine der nede, og nå har jeg omsider lært meg å lage det skikkelig!

Oppskriften er som følger:

4 egg
1 ts sukker
Bittelitt soyasaus

Vispes sammen, og hell litt og litt i en godt oljet stekepanne, og lykke til med rullinga, det er VANSKELIG. Men øvelse gjør mester, jeg har blitt stri.

Ellers pleier jeg å ha i en liten desj med noe som heter Minrin, en type søt alkohol thingy som er masse brukt i japanske matretter. Kan fåes på nesten alle pakkisbutikker. Egentlig skal man bruke mer sukker, men om man har i sukker, svir det seg fortere, og det liker man ikke. Det er vanskelig nok å få dem fine om de ikke skal svi seg også! Sådet. Og noen ganger (veldig ofte) legger jeg helt naturell kremost i midten av dem, og ruller omeletten over. Da får man en mild, litt syrlig smak inni de litt søte eggene, og Marion er i himmelen. Nevnte jeg at det var veldig populært i Japan? Jeg ble alltid overlykkelig da jeg fikk disse i matboksen.

Eggene mine! Naaammm

onsdag 1. juni 2011

Helligdag, kom til meg! Og vertsfamilier.

Huff ja, jeg er veldig glad i disse helligdagene. Jeg er ikke videre religiøs, men uansett, de dagene er en skikkelig redning når du er så stressa og opptatt at du ikke vet hvilken fot du skal stå på. Så i dag har jeg nytt ettermiddagen til det fulle, med både soving, gaming og latskap!

Med andre ord, en veldig kjedelig men behagelig dag. Så, siden jeg har fått noen spørsmål og hendvendelser siden sist, så kan vi kanskje ta ting derfra? Mer spennende enn en eksamensfyllt hverdag i allefall.

Hannepaii (http://lifeofporn.blogg.no/) kom med et par nye spørsmål til meg! (Forresten, bloggen hennes er virkelig morsom, det er ikke bare silly reklame.) Hanne er superduper, og du gir meg spørsmål jeg ikke engang tenkte kunne være interessante for leserene mine! Hihi.

Så, Hanne lurte på hva slags problemer man kan møte på i en vertsfamilie, og hvordan det fungerer dersom noe går galt. Da skal jeg fortelle litt fra mine erfaringer. Jeg fortalte jo egentlig aldri hva som var grunnen til at jeg skiftet vertsfamilie, så jeg for en stund tilbake.
Den første vertsfamilien min (la oss kalle dem Suzuki, for enkelhets skyld. Visste du at etternavnet Suzuki er like vanlig i Japan som Olsen i Norge?), var egentlig utrolig snille mennesker. De tok vare på meg, og det var aldri spørsmål om penger. Men det som var, var at den familien lå litt over gjennomsnittet, altså, de så på seg selv som velstående. Kanskje litt snobbete. Den bestod av Mor, Far og to vertssøstere, hvor den ene var på utveksling i USA. Et av de første og største problemene var jo at vertsfamilien min aldri egentlig fortalte meg hva slags regler de hadde i hjemmet sitt. Så da ble det mye kjefting og straff på meg hver gang jeg gjorde noe galt. Og det idiotiske er jo at jeg ikke visste det var galt. Så ja, jeg følte meg veldig som et barn mesteparten av tiden.

Det neste problemet var studering. I familien hadde vi ei som var like gammel som meg. Hun var virkelig helt SYK når det kom til studering, for hun satt virkelig med lekser og slikt til langt på natt! Det var på et tidspunkt slik at selv i feriene satt hun og jobbet med ting, fordi de kunne komme til å få det på skolen. Hun var faktisk nr. 3 best i hele klassen sin, bestående av 250 elever. Problemet lå i at vertsforeldrene mine forventet at jeg skulle holde omtrent samme nivå som henne, og lese hele tiden. De skjønte ikke at jeg dro til Japan delvis for å lære språket, men mest for å oppleve ting, ha det gøy, bli kjent med kulturen.

Så, selv om jeg fikk fortalt av vertskontaktene mine at jeg hele tiden var blandt de utvekslingsstudentene som kunne mest japansk, sa vertsforeldrene mine hele tiden at jeg aldri var flink nok, at jeg måtte jobbe mer. Og jeg ble så frustrert, for hallo, når man lærer seg et nytt språk, sitter ikke alt med en gang. Man kommer til å gjøre de samme feilene opp igjen, helt til man skjønner det! Og det innså nok ikke denne familien. Tilslutt var jeg så sliten og nedbrutt at jeg ikke orket mer, og fikk ordnet det sånn at jeg fikk byttet familie. Familie nr. 2 var kjempehyggelig, men de bodde altfor langt unna skolen til at jeg kunne være hos dem. Det var hele 2 timer hver eneste vei! Altfor langt og dyrt...

Vertsfamilie nr.3 var kjempegreie! Hvertfall den første uka. Siden det var få vertsfamilier i området rundt skolen min, tok lærerene på skolen min og ringte rundt til elevene i klassen min, og lurte på om noen kunne tenkt seg å ta meg inn for 3 måneder. Familien til Shiori, ei i paralellklassen min, sa ja. De var virkelig hyggelige, og det beste av alt var at de hadde null forventninger til studeringa mi, "gjør det på din måte!", sa de. Men greia der var heller det at vertssøsteren min gikk fullstendig lei meg etter den første uka, for da var det ikke mer popularitet å hente på skolen.. Så i den familien følte jeg meg egentlig som en attpåkladd, eller hva man nå skal kalle det. De var ikke slemme mot meg, men ikke snille heller, egentlig. Jeg følte meg litt som et oversett kjæledyr, hahaha.

Neida. Det var ikke så traumatisk og ille som det høres ut, men det var slitsomt å hele tiden skulle tilpasse seg vertsfamiliene. Du kan ikke bli sur, for du har liksom ikke rettigheter til det. Du er den som må forandre deg, du kan heller ikke kritisere kulturen deres, for det kan bli tatt som en fornærmelse. Og bare for å ha sagt det, dere aner ikke hvor godt det var å kunne komme tilbake til Norge. Hvor fint det er å kunne forsyne seg i kjøleskapet uten å måtte spørre om lov først, å kunne sove så lenge man vil uten å få dårlig samvittighet, å være sur og brøle på familiemedlemmer uten at du risikerer å stå husløs. Nei, fy flate, uansett hvor teit familien min her hjemme i Norge kan være, så er jeg glad jeg har dem!

Så litt for å svare på spørsmålene til Hanne, jeg tror disse problemene, samt at man kanskje aldri "klikker" med familien, dårlig kjemi altså, er ganske vanlige. Eller at man ikke liker noe av maten i den familien. Sånne ting. Og du får alltids byttet vertsfamilie, men det er nervepirrende, for du vet aldri om familien du kommer til er bedre eller verre en den forrige. Det kommer nok helt ann på hvor du havner hen, men flere av vennene mine byttet, og jeg har ennå ikke hørt om noen som ikke får bytte.

Jeg fant bare ut at nok var nok for meg, og det kommer ann på person til person. Mitt beste råd er å føle seg frem. Jeg var livredd for at det var meg det var noe galt med, og ikke den første vertsfamilien, at de var helt normale, japanske mennesker, men det var jo slettes ikke tilfelle. Så føl dere frem!!! Om dere kommer i den situasjonen da.

Bare fordi jeg har verdens kuleste, feite dinosaur i matteboka mi.

mandag 30. mai 2011

Selvintroduksjon!

Det er helt basic, uansett hvor i verden.
For alle fremtidige utvekslingsstudenter, nå skal dere få lære hvordan man introduserer seg selv, om dere ikke vet det alt. Dette var virkelig noe av det eneste jeg kunne da jeg reiste, og jeg har ikke peiling på hvor mange ganger jeg har brukt akkurat disse ordene.

Hajimemashite - Betyr nesten "Hyggelig å møte deg", og brukes bare første gangen du møter noen.

Watashi wa Marion (eller ditt eget navn) desu - Jeg heter. Du kan også bruke bare navnet ditt og desu.

Yoroshiku onegai shimasu - Betyr noe om at la oss være hyggelige mot hverandre, ish. Utrolig høflig å bruke, anbefalles! Og just so you know it, det er krise å bare si "yoroshiku", det er respektløst. Ahahah, Marion sa det til rektor, vertsmor ble sur. Haha.

Andre fraser:

Ohayou - Morn!
Ohayou gozaimasu - God morgen.
Konnichiwa - Hei!
Konbanwa - God kveld.
Oyasumi - Natta!
Oyasuminasai - God natt.

Yeiiiii!!!

Ja! Folk svarer! Flinke! Da kan jeg blogge mer, mwahaha.

Hannepaii lurte på hvordan synet på sex var!

Sex... Det er faktisk en av de tingene som jeg aldri ble klok på. Jeg kan ikke skryte på meg noen sånne opplevelser i løpet av tiden min der, og heller ikke vet jeg om andre jeg kjenner som skrøt av det. Så dette må bli litt på antagelser. Sex er litt hysjhysj i Japan, det står sjelden om det i aviser, virker det som. Men du kan jo selvfølgelig finne ganske heftige blader om det lettvint, omtrent som med "Vi menn" og "FHM" eller hva det nå het. (Jepp, hva kan jeg si, jeg er nysjerrig!) Ungdom har få muligheter til å ha sex, siden kjærestepar sjelden får overnatte hos hverandre. Ikke før de er minst 18, så vidt jeg har skjønt. Det er derfor de har sex hotell, eller kjærlighets hotell, som ble nevnt i forrige innlegg! Dessuten er det ganske vanlig blant foreldre å ha separerte soverom, og i noen tilfeller sover de sammen med barna sine ganske lenge. Den andre vertsfamilien min var slik. De hadde et soverom i japansk stil, med stråmatter og hele pakka, hvor de hadde madrasser på gulvet. Slik sov hele familien, og det eldste barnet var 2år. Foreldrene til bestevenninna mi i Japan var også slik med den yngste gutten, og han var 6år! Så jeg lurte veldig på når de skulle få tid, mulighet og sted til å ha det gøy...

Jeg hadde også et par klassevenninner som var utrolig nysgjerrige på hvilke seksuelle erfaringer jeg hadde, og hva som var vanlig i utlandet. Egentlig tror jeg de er minst like nysgjerrige som oss, kanskje mer, siden det er så hysj-hysj der. Så kort sagt, jeg vil ikke si at det er tabu, det er bare litt mer hysjet ned enn her til lands!

Eksempel på hvordan du velger rom på et love-hotel, haha.


Ellers har jeg jo mailet litt med Martin! Han lurer på følgende:

Hvor mye japansk kunne du da du dro dit?
-Jeg kunne veldig lite, faktisk! Jeg kunne hiragana og katakana, 3-4 kanji, også kunne jeg å introdusere meg selv. Pluss hilsninger, og noen randomme ord her og der.

Tok det lang tid før du kom ordentlig inn i studiene da du var der?
-Vel, både ja og nei. Jeg fikk ting å gjøre alt fra den første skoledagen, og jeg jobbet utrolig mye på egenhånd. Mens klassekameratene mine gjorde sitt, satt jeg med mine egne bøker og lærte meg japansk, som kanji og gloser og sånt. Jeg vet ikke hvordan det gikk til, men alt etter de 3 første månedene, var jeg i stand til å holde enkle samtaler. Og fra og med derfra gikk det bare oppover. Det er veldig vanlig at man får et sånn stopp, nærmest, etter ca 5 måneder, men det er bare fordi du har begynt å få teken på det enkle, og herfra skal gramatikk og det vanskelige inn. Man lærer noe hele tiden, ikke gi opp!

Martin, jeg vet ikke helt hvor mye du kan, men om du kan ca det jeg kunne, burde det gå greit. Man lærer virkelig fort! Haha, lykke til! Mail meg mer og fortell hvordan det går med deg.

Og haha, så kommer man til en veldig søt kommentator her. Du lurte på hvordan jeg får håret mitt så fluffy, og svaret på det er ganske enkelt; det kommer av seg selv! Jeg har en mor med masse langt hår, og en far med ganske ville krøller (hvertfall da han var ung..) og jeg har motatt kombinasjonen av dette. Det eneste jeg gjør med håret mitt, er faktisk å vaske det med shampo og balsam, for så å la det luft-tørke. Når det er nesten helt tørt, gnir jeg inn noe som heter silkedråper, eller silkeolje, som behandler håret, og gir det fuktighet. Pluss at håret mitt roer seg ned litt, det blir ikke så STORT! Haha.

Sånne bruker jeg! Kan kjøpes hos de fleste frisører, eller på nettet.


Og når vi snakker om fluffy hår, haff. Det spiser gress, visste dere det?


Ikke nøl med å spørre flere spørsmål! Flinkinger!

søndag 29. mai 2011

Nysgjerrig??

Noe du lurer på om Japan? Jeg har vært der, og kan nok svare på det aller aller meste, så spørr!!! Da trenger jeg ikke å finne på noe å blogge om! Det er så koselig med spørsmål. Så spørr! -^^-

Info om Japan, girltalk!

Heisann!

En søt og vennlig leser av bloggen min lurte på hvordan japanske tenåringer er! F.eks. høyde, forhold, persolighet, sånne ting. Så! Da blir det litt girltalk og info til eventuelle nysgjerrige gutter.

Vi kan starte med fakta, som høyde. Jeg er 160cm, og før jeg dro til Japan, "mobbet" vennene mine meg og sa ting som "Ahaha, nå kommer Marion for en gangs skyld til å være høy!", ettersom det er en kjent sak at asiatere er lavere enn oss. Jeg var faktisk ganske spent på dette.

Men det viste seg faktisk at jeg, på 160, gled rett inn. Jepp, jeg lå litt i overkant av gjennomsnittet! Så jeg skilte meg ikke ut. Jeg hadde både høyere og lavere folk enn meg i klassen min, skolen generelt også. Og til glede for alle lave jenter, nesten alle guttene var høyere enn meg. På hele førsteklassen (ca. 200 elever til og fra) var det bare noen få som var lavere enn meg. Men det er fortsatt sjelden at de blir like høye som de høyeste av våre nordiske gutter.

En annen ting som er fancy, er at selv om jeg var høyere enn flere av jentene i klassen min, var jeg fortsatt kortere enn dem i overkroppen. Ja! Europeiske mennesker har korte overkropper og lange ben. Asiatere har korte ben og lange overkropper. Det er også en av hovedgrunnene til at de virker så mye tynnere enn oss. De har mer å strekke seg på!

Visste du forresten at det vanligste kirurgiske inngrepet i Japan er øyelokk operasjon for å få øyelokk som ser mer europeiske ut? Mens det vanligste i Norge er silikonpupper, oh yeah.

Så, litt om forhold, shall we? Japanske ungdommers forhold er noe som har fasinert meg siden før jeg dro, og som jeg faktisk er ganske... Hnn, forundret over, er vel det riktige utrykket. I Japan har de en greie, hvertfall blant ungdommen, hvor de, istedet for å kysse folk, eller henge mye med dem som starten på et forhold, forteller hverandre at de liker hverandre, eller spør om de skal "slå følge", som da er omtrent som å spørre om man skal være sammen. Jeg følte dette litt pinlig, litt sånn som vi holdt på med i 3.klasse. Men det har sin sjarm det også, kinda. Uansett! Jeg tror de likner relativt mye på norsk ungdom, men noen av forskjellene er vel at de ikke har muligheten til å overnatte hos hverandre, hvertfall ikke før de flytter ut hjemmefra. Det er hovedsaklig enten pga plassmangel, og fordi det er litt... Ja, du bare gjør det ikke. Det er også mye vanligere å dra på date enn det det er her. Jeg tror at siden de japanske konvensjonene hindrer dem i å være like åpne som oss (Ja, klining på gata og sånt, det er FYFY!), så har de det mye mer intimt når de er sammen alene. Når japanerene først gjør noe, er de virkelig dedikerte og engasjerte, så jeg tror det er slik i forhold også. Selv om noen er klart forvirret over hva et forhold egentlig er. Vertssøsteren min i familie nr. 3 påstod hardnakket at hun hadde kjæreste. Men greia var, iløpet av de 3 månedene jeg var der, møttes de ikke en eneste gang. De gikk forbi hverandre på stasjonen om morgenen, og vinket ikke engang! Så...

Om de har åpne forhold, det vet jeg ikke. Men de har nok gjerne kortvarige romanser. Akkurat som i Norge, regner jeg med. Men åpne forhold? Usikker altså. Guttene der nede var så sjenerte at jeg faktisk brukte et helt år på å få dem til å akseptere meg såpass at de kunne klemme meg, haha.

Men så skal det være sagt, Japan er et av de få, om ikke eneste, landene her i verden som har "kjærlighets hotell", hotell man sjekker inn for noen timer, og har sex. Kjekt?

Så skal vi snakke bittelitt om personlighet. Japanske mennesker virker utrolig sjenerte til å begynne med, men nesten de aller fleste er kjempehyggelige jo bedre du blir kjent med dem. Jeg har virkelig fått vennskap for livet med de jentene jeg var mest med der nede, og de gråt skikkelig da jeg dro. Det blir hyggelig å se dem igjen.... Men ja! Det er fasinerende, for de er så åpne med hverandre! Guttene også. Jeg har aldri sett gutter som er så lite redd for å bli oppfattet som gay, de retter på slipsene til hverandre og sitter på fangene til hverandre uten at noen fniser engang. Helt normalt! Dette likte jeg. Men det er desverre et mye større skille mellom gutter og jenter enn det det er her i Norge. Guttene er så utrolig sjenerte, så det er vanskelig å komme noensteds med dem, føler jeg. Selv om andre igjen er utrolig hyggelige.

På skolen i Japan opplevde jeg ingen form for mobbing. Hovedårsaken er fordi japanske skoler slår hardere ned på mobbing enn norske skoler. De har muligheten til å utvise elever, og siden skole betyr så utrolig mye for dem, er dette en alvorlig trussel. Men desverre er det mye mobbing via internett og mobil. Og du kan virkelig komme utfor bitchy jenter. Vertssøster nr. 3 var litt slik, gjorde alt det alle andre gjorde, og likte ikke noe med mindre det var akseptert. Bwah. Men jaja, sånne mennesker finnes det overalt. Jeg vil si at folka er utrolig hyggelige og inkluderende, selv om de kan være vanskelige å forstå.

Huff folka, jeg har eksamensperiode nå, og læreren min bestemte seg for at han plutselig skulle teste meg for hvilken karakter jeg er god for, så i morgen har jeg muntlig høring i historie... Tilbake til lesninga? Burde. Vil? Nei. Men nå har jeg igjen bare tre uker. Matte eksamen og Norsk eksamen er overstått, nå mangler man bare muntlig!!!

onsdag 18. mai 2011

Cosplay!

Serie: The Melancholy of Haruhi Suzumiya/Suzumiya Haruhi no Yūutsu
Karakter: Suzumiya Haruhi
Verson: Skoleuniform, tidlig i første sesong



Denne animeen handler om Suzumiya Haruhi (etternavnet først, siden det er sånn det skrives på japansk. Rett i troen, oh yess!), ei angivelig normal highschool jente... Eller ikke. Hun er energisk, spesiell og har kun interesse for aliens, tidsreisene og diverse. Kyon, seriens egentlige hovedperson, er en gutt på samme skole som Haruhi. Han snakker til henne, og før han vet ordet av det, virvles han inn i Haruhis virvelstrøm av energi og sprø påfunn.

Ikke den beste forklaringen, men hey, ikke forvent så mye av meg. Vil noen ha det mer utfyllende, så foreslår jeg wikipedia<3

Bilder? Okaii.

Ja, man ser bare ryggen min, men jeg liker det likevel.

Selv liker jeg ikke bildet særlig godt, men etter mange kommentarer om at ansiktsutrykket er awesome og passer til karakteren, gir jeg opp, værsågod.


Takk til Brøttum ungdomsskole for bruk av lokaler.

Og mitt favorittbilde. Jeg har faktisk brukt det på faaaace! Ahaha.

Og takk til Thor Jevnesveen som fotograf, fliiiiinke <3

fredag 6. mai 2011

Cosplayplaner!

Yepp! Nå er det ikke lenge til desucon, er det vel? De fleste vet hva desucon er? Hvis ikke, skal jeg forklare litt. Desucon er en årlig cosplay convention hvor du møter folk med de samme interessene som deg, du kan kle deg ut, konkurrere, eller bare se på folk. I år skal jeg cosplaye med både Therese og damen hennes, Christina, og vi kommer til å bli awesome! Jeg røper at vi kommer til å stille fra Vampire Knight en av dagene, men cosplayet for den andre dagen, vell, vi må jo ha noen hemmeligheter vi også, hahahah! Men, det blir nok bra. Jeg gleder meg.


Vampire knight <3

Mer russ!

Bading før 1.Mai? Check!

Åsne og Gina ser ikke veldig ladd ut...

Marion er helt ladd!


Bading vell overstått, og alle er kjempestolte!

Kjøpe såpe i bare håndklær? Check!
Fine hånklær!

Enig?

Så måtte man ha ispinne i russelua...

Folk så rart på oss i kassa, og lo... Lurer på hvorfor...

RuuuuUUUUuuussss.

Whaa, da var man russ! Og vet dere hva, det er hyggelig! Egentlig. Som oftest. Bortsett fra at jeg ikke helt liker den drikkegreia, det at russen alltid skal drikke så mye alkohol og sånt... Men det er sikkert bare fordi jeg har fylleangst etter sist fest, da Marion ble sippete som få. Jeg har sagt det før, og sier det igjen, jeg er utrolig glad i alle folka som var så søte rundt meg akkurat den dagen, og jeg er lei meg for at jeg gråt på dere. Det skal aldri skje igjen. ._.

Men HEY! Skal vi se på den positive siden, så fikk jeg jo kinda bedre kontakt med noen folk! Samtidig som jeg visstnok gjorde meg til fiende med andre. Oh yea, tha bitch is in tha house... Eller noe sånt, *kremt*

Og jaja, selv om jeg ennå ikke har konsumert noe alkohol denne russetida, tenker jeg at det blir plass til noe etterhvert, jeg har jo en hel vinflaske i kjøleskapet! Og jeg skal nok på Baldus med div folk etter hva jeg har skjønt. Yei.

Ellers kan jeg opplyse om at russenavnet mitt ble ingenting ringere enn MING! Yepp. Det står på lua mi!
Sa jeg ikke det? Tehee.


(Faen, bildet snudde seg!) Og Russekortet mitt. Limited edition. Kan fåes om du stopper meg og spørr pent.

Therese tegnet på buksa mi. Er hun ikke flink? True artist. n_n

fredag 15. april 2011

FERIE!

Da har man offisielt påskeferie! Haha, det er så godt!

I dag kom jeg hjem ganske tidlig, faktisk, for det viste seg at ingen av lærerene var der, så jeg var hjemme igjen omtrent 11ish. Så sjenket jeg med et glass med appelsinjuice, og la meg på sofaen. Nærmere 2 timer senere, våknet jeg opp til en kosete katt og et glass varm appelsinjuice. Skuffende. Så nå står det i kjøleskapet. Man drikker bare ikke varm appelsinjuice. Æsj. En av de tingene jeg savnet med Norge mens jeg var i Japan, var appelsinjuicen. For den de har i Japan smaker feil.

Dessuten gjør broder'n det bra som snikfotograf for sovende mennesker.


Dessuten fant jeg noen suuuupersøte hestehov i veikanten da jeg gikk fra bussstoppen i sta! Se på pene blomsten!

Egentlig er hestehov en stusselig liten stakkar, ikke en utrolig vakker blomst i seg selv, men det er jo den første vårblomsten! Nettopp fordi vi har hatt det hvitt og fargeløst rundt oss så lenge, er denne gule, glade pjusken, som stikker seg opp mellom brunt, gammelt gress, et kjærkomment syn som forteller oss at nå blir det varmt! Sommeren er på vei! Derfor er likevel hestehoven en av de vakreste blomstene jeg vet om. Lille... Hmm, hva er det motsatte av gledesdreper...... ..... Jo! Gledesspreder! Den var i allefall fin. Jeg ble glad. Og, siden er gul, matcher den påskeeee.

torsdag 14. april 2011

....

Også var det nest siste dagen av temauka... Og Marion med vondt i ryggen. Hun ble lei, og dro til medisinmannen, som sa at hun hadde "Akutt Lumbago". Så det blir ikke noe fancy antrekk i dag, det blir bare trist, sykemeld Marion med vond rygg. Nå skal hun trøstespise litt, kanskje lage seg en god kopp hjemmelaget kakao, og sette seg med ryggen rett. Også skal hun gå en tur, for det sa medisinmannen at hun skulle gjøre. Også skal hun kose med rare pusedyret.

Hun lager oppvask-maskin lyder når hun maler. Mye tøffere en din pus.

onsdag 13. april 2011

Blå himmel!

Whaaa, det er så fint! Det er så varmt! Pene himmelen, jeg har savnet deg litt...


Skyfritt!<3

Temauke! Dagens tema; Goth/Emo!



Yessda, dere så temaet. Det her var faktisk dagen jeg gledet meg mest til, fordi jeg vet at det er denne dagen jeg hadde best forutsetninger for å klare. Jeg har jo litt fancy goth-loli stuffs, og ved hjelp av mammas underskjørt, ble antrekket fort egnet for dagens tema! Tror jeg har en liten Lolita i magen. Altså, ikke som i gravid, men.. Bwah you get the point.

Og i mangel på en skikkelig fotograf (og latskap fra min side, da jeg ikke orket å hente stativet) ble benken ute og selvutløseren fotografen. Lekkert? Velllll... Best av de som ble tatt, så vi gikk for den vi, ehehe.

Men da ser man i det minste antrekket, om ikke annet. Enjoy.

mandag 11. april 2011

I haes jordbær-negler!!!

Oh yea, jeg fikk ånden over meg. I Japan kan man se alle disse fancy, søte jentene med ville negler, og man kan aldri vite om det er ekte negler eller løsnegler. Det er en ganske vill trend i Japan med sånne lange, fancy løsnegler, gjerne med bling i alle retninger. Joda, upraktisk. Men fint!

Litt sånn som dette.

Men det blir faktisk sett litt ned på i Japan med sånne negler. Har du sånt på fingrene, får du ikke gjort så mye, sant? Du kan ikke bake, og vasking er heller begrenset. Så, du blir rett og slett sett på som lat. Så, skal du ha et godt første intrykk, ligg unna disse, kjøp heller med deg noen par og putt dem i kofferten.

Men jeg nevnte jo mine awesome negler. De er ikke til hindring i dagliglivet, og de er søte! Selv om det tar sykt lang tid å få så mange lag med neglelakk til å tørke...

Så, slik ser neglene mine ut nå! Tørre neglebånd? Vel, ikke egentlig, siden jeg knapt har neglebånd. Men you get the point..