tirsdag 29. juni 2010

Og navn på japansk igjen!

Ja, flere som lurte på navnene sine.

Mia Marlen - ミア マルレン Uttale blir Mia Maruren, men ikke legg så mye vekt på den mye u'en!

Hanna Mari ハンア マリ Uttales helt likt som her hjemme.

Linn Marie リンン マリエ Uttale blir Rinn Marie. Du kan faktisk droppe den siste n'en i Linn, fordi det har egentlig ikke stort å si til eller fra!

Wao.

Eller wow på japansk. Type... WAO!

Kritt er egentlig litt søte! Sånn.. Jeg vet ikke hvorfor, men de er det!


Mika sitt penal. Ser du pussegummiet? Kostet henne visst nærmere 3 kroner, omregnet til Norske penger.

Når man ikke har hårstrikk, bruker man blyanter! Det har jeg alltid gjort, noe som forundret japsene, og fikk dem til å le!


Og vi har forøvrig en kontaktlærer som er helt hekta på Snoopy! Vi har masse Snoopy overalt i klasserommet!


Krittblåseren! Funker vel mer som en krittsuger, men det høres feil ut.

Smart, hæ? Men, de er faktisk veldig forundret over å høre at vi bruker svamper i Norge.


Yuko og Honoka i klassen. Digger dem, så merkelige som de er. Yuko er mobbete, men gøy. I dag klagde hun over at jeg hadde musefletter i gymmen, i stedet for en stor hårtufs (også kjent som palme) midt oppe på hodet!



Her spiser man lunsj! Legg merke til uniformskjørtet, dette er sommerskjørtet!


Risen min! Jeg har blitt veldig glad i kald ris, faktisk... Og man er mett lenge!


Matboksen min! Vanligvis er matboksene delt 50-50 med ris, og sideretter. Siderettene mine her er grønnsaksblanding, makaronigrateng og en form for kjøtt pakket inn i noe pastalignende. Nammenam! Men erter er komplisert å spise med spisepinner...


Nærbilde!


Haruna sin matboks! Haruna er min nye favorittperson på skolen. Kjempesøt, og utrolig pen!


Her på nærbilde. Ser ut som hun nyter lunsjen sin!!!

VARMT!

Jadda, slenger inn et innlegg til! Selv om jeg ikke har veldig lyst... Hvorfor? Fordi jeg hater volleyball!

Ja. Gym. Min siste gym-time, og selvfølgelig hadde vi volleyball. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg har aldri vært i stand til å spille volleyball uten å få utrolig vondt i armene etterpå, og i dag har jeg også et ekstremtilfelle av skjelving i etterkant, noe som gjør det veldig irriterende å skrive, fordi det går tregt, haha. Ja, negativ innstilling! Jeg liker ikke gym! Menmen, det var jo relativt gøy da. Eller, det kunne ha vært det, hadde det ikke vært så varmt. Dere har sikkert fått med dere at jeg har klaget over varmen? Vel, nå kan jeg fortelle dere at jeg har ALDRI noen sinne svettet så mye som det jeg har gjort i løpet av i dag. Jeg har aldri opplevd at gymtøyet mitt er bløtt, selv når jeg ikke egentlig har gjort mye vettugt i løpet av en gymtime. Jeg fikk faktisk lyst til å gråte over det hele, fordi det var så varmt og håpløst! Er det noe man ikke vil, så er det å ha gym i en glohet gymsal (rundt 36 grader i dag...), i utrolig luftfuktighet. Det var FÆÆÆÆLT! Menmen, alle hadde det på samme måten (bortsett fra at det oppleves verre for meg, fordi det er første gangen jeg har opplevd det sånn.) og alle var like svette og stinkende på slutten. Så jeg føler meg ikke egentlig så dårlig over det. Haha. En av guttene fortalte faktisk at han hadde gått så langt som å bytte undertøy også, så vel, ikke bare meg!

Ja, Japan er varmt. Så derfor, alle som drar til Japan og havner i skole; For guds skyld! Husk å ha med dere nok deodoranter hjemmefra! Det er nok det du kommer til å få mest bruk for her! De japanske er altfor dårlige, så her må man ha sterkere skyts.

Så, vet dere hva, i dag er det 7 dager til jeg skal hjem. En uke! Er ikke det rart? Det føles ikke ut som om det er lenge siden jeg kom! Og jeg er jo helt 100% opptatt i de følgende dagene! Menmen, da går jo tiden ennå fortere!

lørdag 26. juni 2010

Så mange dager igjen...

Eller ikke egentlig!
Så mange dager igjen! (skrevet på pulten på skolen...)

Og det føles merkelig. Og jeg har rundet 200 innlegg på bloggen, bra gjort, sant!? Yay. Dagen i dag har ellers ikke vært særlig fornuftig. Jeg forstår fortsatt ikke hva som er vitsen med 3 timer skole på lørdager, og heller ikke hvorfor vi må dit når det er så varmt at man dør halvveis til skolen! 32 varmegrader og luftfuktighet.. Jeg kommer aldri til å klage på kjølige sommere i Norge lengre! Egentlig, i det store og det hele, har jeg i hvertfall lært å sette pris på ting ved mitt eget hjemmland i løpet av disse 10 månedene. Som f.eks. teperaturene. Ja, høye svigninger mellom varmt og kaldt, men vi har lært å fyre i husene våre pga det. Og vi har ikke så høy luftfuktighet. (Jeg tror faktisk jeg har lagt på meg et par kilo, bare fordi huden min får all fuktigheten den trenger, om det er mulig!?) Og som faktum at Norske butikkekspeditriser ikke sniker seg helt innpå deg, før de skriker ut "VELKOMMEN! TRENGER DU HJELP!?" i en nasal, irriterende stemme. Og at folk på norske gater faktisk smiler til deg rett som det er uten å ha en grunn for det. Og at norske gutter er skikkelige mannfolk, og har selvsikkerhet nok til å kunne snakke til folk av det andre kjønn. Og som at vi ikke har noen høflig versjon av språket vårt, og vi kan behandle både fremmede og kjente personer på samme måte. Og at vi ikke kaster oss ned 100% underlegne for folk eldre enn oss/av høyere status enn oss. Og at vi har stor frihet på skolen. Og at vi har store hus, med lydtette vegger! Så du kan faktisk snakke/synge til deg selv (om du har for vane å gjøre sånt, slik som meg?) uten at folk hører deg! Og at vannet fra springen smaker helt utrolig herlig, hvertfall sammenlignet med vannet her. Altså, i Norge er flaskevann dyrt, og du fyller heller springvann i en vannflaske enn å kjøpe mineralvann. Smaken er ikke så forskjellig. Vannet i Japan.. La oss bare si at det smaker lettere klor pga all rensingen det gjennomgår. Og jeg liker at Norge er flinke til å lage godt potetgull. Og faktum at ingen ser rart på deg om du spiser rå gulerøtter! De gjør nemlig ikke det i Japan. Og jeg kommer ikke til å savne svette folk som står tett i tett på toget, sånn at du ikke kan røre deg, selv om du har pelskanten på jakka til mannnen foran deg oppi nesa. Og det skal bli fint å kunne se alle mulige øyenfarger, hårfarger og ikke minst høydeforskjeller igjen, ikke bare sort, brunt og gult på likt høydeniva med meg. Og jeg gleder meg til å se blå himmel igjen, ikke lettere grå. Og det skal bli fint å se skog igjen! Åh, den savner jeg! Og jeg tror faktisk jeg skal bli glad for å se en traktor igjen også. Og høre folk klage over at de ikke blir brunere, i stedet for at huff nei, de har blitt solbrente, og kommer til å bli brune! Ja! Det skal bli bra å komme hjem igjen!

Men, det er jo også ting jeg kommer til å savne fra Japan... Som f.eks. det at det er så billig her, og at de har et UTROLIG utvalg av klær og stiler. Og at de har 100 yen shop, som du virkelig kan få tak i alt mulig i. Og at du egentlig kan få tak i hva du vil, når du vil. Og jeg kommer til å savne Japansk ris. For den smaker godt, sammenlignet med hurtigris! Og hva vi ellers har i Norge. Og jeg kommer til å savne det daglige badet. Og det utrolig smarte togsystemet de har, og biipene fra tog-kortet mitt. Og jeg kommer til å savne billig skyss. Og jeg kommer til å savne fancy doer med masse rare knapper. Og funksjonen som lager falsk spyle-ned-lyd. Faktisk ganske mange damer her som flusher doen sin masse ganger for å skjule andre lyder de lager, men det tar masse vann, derav falsk lyd! Og jeg kommer til å savne alle de 100 000 drikkeautomatene alle steder. Du trenger ikke frykte å være tørst i Japan. Og jeg kommer til å savne kombini'ene, altså de små convinience-store tingene. De er praktiske! Og jeg kommer til å savne skoleuniformer, og kjekke, japanske gutter. Og jeg kommer til å savne folkene som deler ut lommetørkler til deg for å reklamere for resturanter, cafeer og alt mulig annet. Og jeg kommer til å savne purikura, de søte bildene som gjør alle utrolig pene. Så joda, det er pluss og minus sider ved begge steder, men, min konklusjon; Borte bra, hjemme BEST!

Så, tilbake til dagen min! Kort, og ble etterfulgt av å spise ramen på resturant, sammen med Shioris venninne, Kana. Kana er merkelig, og søt. Så det var underholdende.

Dagen derpå ble tilbragt særdeles kjedelig, med meg på dataen, bloggende, og søke litt rundt, pluss prøve å finne japanske busstabeller. Jeg og Ellen skal nemlig til Akihabara igjen i morgen! Hadebra-tur. Gleder meg MASSE!


Miku, som definitivt er den minste personen jeg kjenner. Til å være 16 år. Hun rekker meg opp til brysthøyde, og er perfekt å klemme. Hun minner meg om en teddybjørn!


Jeg huker meg ned til samme høyde som henne, men klarer fortsatt å se ut som en kjempe...
Miku var forresten dem personen som insisterte på hvor "sexy og kvinnelig" jeg var.. Haha.


Ramenresturanten!

Shiori og Kana.


Lunsjen, som ser fæl ut, men smaker godt så fort du får vekk den svarte plata, altså nori, eller på norsk, sjøgress~


Og helt til sist, fordi bondesjakk eier i kjedelige timer, og fordi jeg er flink til det, i motsetning til Mika. Haha. Men, det er gøy likevel.

torsdag 24. juni 2010

Alle drar hjem...

Ja, de gjør det! På lørdag kommer Zack, han snille australske fyren til å dra hjem igjen. Og, siden jeg også snart drar hjem igjen, var den siste turen min til de japanske leksjonene i går. Det var trist! Men, litt fint også, siden jeg tenkte tilbake på dagen jeg dro dit første gangen, og hvor mye flinkere jeg har blitt. Også at jeg har fått så mye bra minner, og gode venner.

Jeg dro tidligere enn jeg pleier, rett etter skolen, for så å møte Zack på Hiratsuka stasjon, sånn type 20 min unna stasjonen nærmest skolen min. Så gikk vi videre til "stam cafèen" vår, altså en liten cafè vi har gått til ved ganske mange anledninger, og satt der med litt forfriskninger, mens vi snakket MASSE.

Fordi norsk og australsk galskap i Japan er awesome!
Dessuten, vi liker oreo.

Japanskleksjonene gikk også altfor fort, og på slutten, så ble vi bedt om å holde en hadebra-tale. Man takket for seg, og det gikk smertefritt! Applaus fikk man også. Hihi. Så var det å tusle tilbake til stasjonen da. Det var direkte trist! Siste gangen jeg snakker med Zack på evigheter.. Han har virkelig vært til stor trøst og hjelp for meg her nede, og jeg tror aldri jeg har vært så åpen og rett ut med noen før etter så kort tid som det jeg har vært med Zack. Men hva kan jeg si, man trenger vel noen å kunne støtte seg litt på. Jeg tror nok at vi begge har fått litt hjelp i hverandre, siden vi vet hva den andre gikk gjennom. Så ble det hadebra-klem, og løfter om å besøke hverandres hjemland når vi får mer penger!

Sådet. Trist. Og i morgen skal jeg jo spise is med en haug andre utvekslingsstudenter, og si hadebra til en svensk gutt (Oscar) fordi han drar hjem neste uke. Altså, jeg kan jo møte ham nårsomhelst, men likevel... Og på søndag, da skal jeg til Akihabara med Ellen igjen, hvor vi skal ha hade-bra-gøy. Så kommer nok vi til å krysse landegrensene i etterkant og vi! Hallo, Norge og Sverige, det er ikke langt unna hverandre! Ikke når man har gode venner på den andre siden.

tirsdag 22. juni 2010

Gashokon

Som er navnet på den sang-greia vår! Og, den er nå overstått. Frem til klokka 11:00 i dag, så trente vi på sangen vår. Men jeg har kanskje nevnt at jeg er forkjøla? Vel, det gjelder fortsatt! Til tross for at jeg stapper innpå medisiner i bøttesvis.. Okei, kanskje ikke så mye, men nok! (Grunnen til at de ikke funker, er fordi den hardføre norske kroppen min er vant med sterkere saker, og de svake, pinglete japanske medisinene ikke gjør stort fra eller til...?) Så, ikke store innsatsen fra meg på hele opplegget med synginga. Huff, jeg var ikke engang med på treninga fra morran i dag, fordi jeg fikk et hosteanfall som var så ille (typ hostingen stoppet ikke, og jeg slet litt med å puste. Jeg tror kanskje jeg har et snev av astma, så det skal jeg sjekke med legen etter at jeg kommer hjem...) så jeg fikk halsdrops, og sånn klistremerke ting på panna igjen av helsesøster, og lå der i en og en halv time. Merkelig at jeg fortsatt har et så stort behov for å sove, fordi jeg tok faktisk fri fra skolen i går! Og jeg sov mer eller mindre hele dagen, med unntak av matinntak.

Så joda, litt kjett. Men etter å ha sovet, ble hostingen lettere. Så var det tur for å komme oss til lokalene vi skulle synge i. Dit gikk man faktisk! 10 minutter i det varme været (som heller er fælt en behagelig). Der samlet hele 1, 2 og 3.klasse seg, pluss diverse foreldre og lærere.

Det var liksom en vanlig teatersal, og på scena var det sånne trapeser til å stå på, og et svært piano. Rundt om i salen, var det hengt opp plakater, som representerte de forskjellige klassetrinnene.

Klassene ble ropt opp en og en på scena, og fremførte sin sang. Jeg må innrømme at jeg ikke følte meg særlig bra mens det pågikk, men jeg overlevde da. Og det var egentlig ganske fint å høre på alle sammen.. Sånn til tross for at jeg er tonedøv og ikke vet hvordan jeg skal skille ut hvem som var flinke og hvem som var dårlige. Men det var vel det med at alle hadde øvd så mye og hardt sammen som gjorde det fint å være vitne til. Dessuten, det er jo gøy å ha med seg noe så tradisjonelt japansk!

Jeg må desverre meddele at klassen min tapte. Vi fikk ikke utdelt plasseringen på de siste, bare se hvem som kom på 1-3.plass, og ellers.. Ja, jeg tror vi tapte hard. Vi var ikke flinke, men læreren våres sa hun syntes vi var søte, fordi vi smilte så stort, og sang så godt vi bare kunne, til tross for 3 jenter med forkjølelse, to tonedøve gutter, ei jente med soprano som antagelig kan knuse glass, og en gutt som antagelig hører hjemme i sopranogruppen.. Haha. Jeg digget det!

Så, jaja. Til tross for stort tap, og slitne mennesker, vi koste oss. Jeg og Mika, Sayo, Sari og Mei slappet av med is etterpå, og så dro jeg hjem for å slappe av/sove.


Så, etter å ha fortalt om dagen i dag, som jeg tviler på gir mye mening (fordi jeg er forkjølet, og har bra med feber, og egentlig bare burde legge meg), skal jeg nå svare på hvordan folks navn blir på japansk!

Hanne - ハンネ og blir uttalt som det gjør på norsk!

Ida Therese - イダ テェレセ og blir forsåvidt likt som på norsk.

Siw Lillith - シウ リリツ og uttalen blir mer som Shiu Riritsu, men u'en i Shiu, ligner veldig på en v i uttalen, så du trenger ikke egentlig forandre noe som helst på det!

Ronja Elise- ロンジャ エリセ / Ronya Elise - ロンヤ エリセ  her får man et valg. Du kan velge å skrive Ronja, slik at det skrives likt som på norsk, men du risikerer at folk sier den siste Ronja en på en litt merkelig måte, litt som om du skulle sagt J på engelsk. Eller, si James! Og den siste stavelsen i Ronja blir som den første i James! Så jeg anbefaller å skrive navnet ditt som Ronya, noe som kommer til å høres mer ut som om det blir stavet på norsk. Ellers blir Elise som Erise.

Chanita - チャニタ som blir som på norsk! Chanita.

Ninni - ニンニ forandres heller ikke! Ninni.

Anne - アンネ Som også er likt som på norsk.

Malene - マレネ her blir bare l'en litt merkelig, mer som Marene.

Elisabeth - エリサベズ blir mer som Erisabezu, for å få riktigst uttale!

Camilla - カミッラ Siden de japanske ikke folka har L, så blir navnet ditt Carmirra. Du kan velge å droppe "smilefjeset" midt inne i de japanske tegnene, forskjellen er om du vil ha to L/R'er eller en.

Mari - マリ Forandres ikke! Mari er faktisk et veldig populært jentenavn i Japan, jeg kan faktisk gi deg kanji'er for det uten mye bry også!

Anne Sofie - アンネ ソフィエ forandrer seg heller ikke!


Og randomt, helt på slutten, godvennene på skolen. Drikkeautomatene våre.

lørdag 19. juni 2010

Navnet ditt på Japansk?

Eller, i allefall hvordan det vil bli uttalt på japansk. Og jeg kan skaffe deg tegnene til navnet ditt. Men det blir bare i katakana, altså det alfabetet som brukes på utenlandske ord og sånt.

Jeg har fått forespørsler etter hvordan folk skriver navnene sine på japansk, og om du er gira, kan du vel bare legge igjen en kommentar hos meg, med navnet ditt/navnet du vil jeg skal "japanifisere", så skal jeg svare på et nytt innlegg. Interessert?

Først og fremst navnet mitt, som eksempel. Jeg heter Marion, og det blir da det samme på japansk, siden de har alle stavelsene.

Marion - マリオン

Så fra folk som spurte etter navnene sine:

Silje - シリジェ og kommer nok til å bli uttalt som Shi-ri-je.

Viggo - ヴィッゴ som faktisk skrives U-i-ggo, men uttales som Viggo.

Så, vil du ha navnet ditt på japansk? Legg igjen en kommentar.

Forkjølelse (igjen), søte japser og masse tårer.

Ja! Du leste rett. Igjen er jeg blitt forkjølet. Jeg lurer på hvorfor jeg blir forkjølet så masse her borte! Jeg har hatt flere forkjølelser enn jeg er klar over dette året! Og maaaaange runder med feber. Nå også! Startet faktisk med at jeg våknet til sår hals. Mest sannsynlig fordi på den siste uka, har Japan steget opp mot 30 grader, og luftfuktighet som LETT kommer opp i 70%! Så, joda.. Det er varmt.. Og selv når det ikke er varmt, får luftfiktigheta deg til å dø, fordi den er så trykkende! Så det mest sannsynlige, er at jeg har slengt av meg dyna i et forsøk på å bli nedkjølt, men har da vært svett på natta, og blitt overnedkjølt, og blitt forkjøla! Så, her sitter jeg, i 30 plussgrader og strålende sol, og er syk. Fint.

Så da jeg var utrolig varm, og hadde en relativt rød ansiktsfarge, sendte vennene mine meg til helsesøster, hvor jeg tok tempen, og hadde feber. Da fikk jeg en av disse nedkjølende klistremerketing-lappene på panna, og fikk sitte der den følgende timen, og bare "ta det rolig".

Men så kommer den delen som kanskje ikke er så bra... Ikke det at jeg har store problemer med vertsfamilien (bare små irritasjoner, fordi jeg tror nemlig at vertssøsteren min ville ha meg i huset sitt, var bare for å bli populær på skolen, og nå har hun funnet ut av at hun er lei meg, og ignorerer meg nærmest fullstendig.. Æsjda, jeg skal hjem om 17 dager uansett!), men etter tidligere erfaringer både fra denne og den første vertsfamilien, vet jeg at det bare blir styr og mas når jeg blir syk, så jeg orker ikke si i fra til noen av dem, og sover meg heller frisk uten. Mye mer fredfullt på den måten.

Neste dag igjen, hadde jeg fortsatt feber. Eller, den kom i løpet av dagen. I tillegg til at jeg følte meg helt slapp. Så, resultatet var at jeg ble sendt til helsesøster igjen, denne gangen for å sove nede på kontoret hennes. De har to senger med forheng til rådighet, og i en av disse lå jeg og døste i to timer. Jeg tror det hjalp, for jeg følte meg bedre etterpå! Så var det bare å fortelle alle som bekymret seg at; "neinei, det går bra bare jeg får hvilt litt!". Alle sammen er så søte, ber deg om å ta det rolig, og bli frisk igjen! Og alle ser ut til å bry seg. Tilogmed flesteparten av guttene i klassen kom bort til meg og lurte på om det gikk bra, fordi jeg visstnok "så relativt syk ut". Haha. Søte.

Så da man kom hjem, sov man i tre timer, og hadde heller ikke problemer med å sove igjen til kvelden!

I dag våknet man og ville egentlig ikke stå opp. Men man hadde ikke noe valg. Dessuten hadde man lovet vennene sine å henge sammen med dem etter skolen! Det første vi gjorde, var å trene på den synge-greia jeg nevnte i et tidligere innlegg. Slitsomt når stemmen ikke fungerer som normalt, men jeg sang da i allefall. I første time var jeg ikke særlig piff, og det endte med at jeg fikk låne et teppe fra helsesøster (som alle kaller Yama-chan. Litt morsomt, ettersom Yama betyr fjell! Men det kommer av at hun heter Yamaguchi, som er et veldig normalt etternavn i Japan!), og hadde med det til timen, pluss noen.. Jeg aner ikke hva det var, men en form for sukkertøy, kanskje. Det løsnet opp i halsen, og føltes bedre etterpå! Tror ikke vi har samme typen i Norge.. Og ja, til tross for 30 grader ute, frøs jeg. Snakker om kjølig AC i klasserommet? Japp.

Etter det, føltes alt litt bedre! Faktisk ble jeg oppegående nok, og gledet meg til å være med vennene etter skolen. Men så begynte alt å bli mystifistisk. Mika og Sayo, som har gjort veldig mye merkelig de siste dagene, og knapt snakket til meg i det heletatt, sa de hadde noe de måtte snakke med lærerene om. Så tok Sari meg med til et tomt klasserom, hvor vi bare sløvet og skravlet mens vi ventet på Mika og Sayo. Så kom visst Sari plutselig på at hun hadde "glemt matteboka i klasserommet!", så vi måtte tilbake dit. Og da vi kom til klasserommet, var det gardiner foran alle dørene, sånn at man ikke så inn, og det ble ennå merkeligere da de åpnet døren, og ropte "Overraskelse!" til meg. Pultene var samlet til et langbord, fyllt med goddis og drikke, det var også hengt papirdekorasjoner på veggene, og på tavla stod det "Marion to wakarekai!" som oversatt betyr "Marions avskjedsparty". Og alle folka fra førsteklasse på den japanske skolen stod og ventet på meg... Det som er ennå merkeligere? At jeg var klar over det hele omtrent en uke i forveien.. Haha.

JAda, de søte vennene mine har slitt seg helt ut i omtrent 2 ukers tid, med å planlegge dette for meg, kjøpe gaver, goddis og få alle til å samle seg akkurat i dag. Den første uka skjønte jeg ikke hvorfor i alle dager de var så merkelige og ikke snakket til meg i det heletatt, og ble faktisk rimelig irritert på dem. Men, for omtrent en ukes tid siden, skjønte jeg vel det meste, og har egentlig vært klar over flere av småtingene. Og det til tross for hvor hardt de prøvde å skjule det. Så, i stedet for å ødelegge for dem med å fortelle dem at jeg alt hadde skjønt det, smilte jeg heller, rørt over at de faktisk hadde stelt istand såpass for meg. Altså, jeg har jo blitt god venn med mange av dem, men at jeg faktisk betyr nok for dem til at de vil lage et party for meg.. Det er helt utrolig. Jeg har virkelig fått venner får livet her.

Så naturlig nok, tiltross for at jeg også visste om det, så begynte jeg jo selvfølgelig å gråte, noe som overrasket de fleste, men de så litt glade ut også. Jeg fikk faktisk noen andre folk til å gråte også, nettopp fordi jeg hadde blitt så glad. Jeg fikk jo tilogmed gaver! Først og fremst en pakke med spisepinner spesiallaget til meg. Hvordan jeg vet det? Vel, fordi de har ingravert navnet mitt i dem! Og jeg fikk også et fotoalbum. I det, var det bilder fra alle folka i gamleklassa, og bakpå hadde alle sammen skrevet en hilsen til meg. Jeg har ikke peiling på hvor mange som skrev; Selv om det bare har vært ti måneder, har det vært ti utrolig morsomme måneder! Tusen takk for at du kom hit!

Jeg ble så rørt at jeg nesten gråt igjen. Også fikk jeg overrakt en tegning, av to av de flinkeste på skolen vår, som hadde tegnet meg i mangastil. Også fikk jeg masse håndskrevne brev.

Hele partyet var kjempemorro, fordi alle snakket med alle, og det ble spist masse, og utrolig mye tull. For en gangs skyld fikk jeg liksom snakket på lik linje med alle sammen, og det føltes utrolig fint! Dessuten spilte vi en form for flasketuten peker på, hvor vi på forhånd trakk hver vår lapp med et nummer. Den flasketuten pekte på, ble "sjef" valgte ut ett eller flere nummer, og personen/e med akkurat det nummer/et, skulle gjøre som sjefen befalte. Jeg ble sjarmert over den første, fordi jeg og Nakai-kun (han som egentlig er ganske søt!), ble valgt ut til å klemme. Guttene fant det underholdende at jeg er så lite sjenert, og Nakai-kun var søt, fordi da han fant ut av at han skulle få klemme meg, sa han "Yay!". Jeg fikk også latterkrampe da Akane, ei fra gamleklassen, befalte at en av guttene skulle lage en "drink" av alt som sto fremme på bordet, så skulle Kato-kun drikke den. Åh, ansiktsutrykket til Kato-kun i det han drakk av det som må ha vært gift... Genialt! Og, jeg syns det var søtt da Sayo skulle ta et bitt av en kjeks som Matsura-kun matet henne med. Haha, jeg digger folka!

Jeg følte veldig på det at jeg ikke ville hjem akkurat nå, at jeg vil være med alle bittelitt til. Men, samtidig så vil jeg veldig gjerne hjem. Om jeg skulle ha vært her lenger nå, må det være på egenhånd, i eget hus, fordi jeg tror ikke jeg takler å forholde meg til en vertsfamilie stort lengre. Hvis noen spør meg om hva som har vært hardest, tøffest og verst i løpet av året mitt i Japan.. Svaret mitt er utvilsomt "vertsfamiliene." Det kan hende det er jeg som har store problemer med å tilpasse meg andre familier, men det skal være sagt at det er utrolig hardt å komme fra Norge, et kjempefritt land, og fra en familie uten særlig mange regler, og så til en familie hvor du må legge deg helt flat så fort noen finner ut av at du har gjort noe de ikke liker, til tross for at det ikke egentlig er noe å unnskylde seg for.

Uansett, året mitt har vært en utrolig opplevelse, på både gode og vonde sider, og jeg anbefaller absolutt folk til å ta utvekslingsår! Man vokser så mye på det, om ikke annet så blir man i allefall klar over hvor bra det egentlig er der hjemme.

Det første man så da man gikk inn i klasserommet.


Legg merke til merke til tegningen av meg!


Jeg fikk spisepinner!


Med navnet mitt ingravert.


Og fotoalbum!


Se hvordan de har stelt i stand!


Jeg syns de har vært flinke, jeg...


Her gomler man kremboller.


Også fikk jeg lurt alle guttene med på å ta et bilde sammen med meg, yay! Panneluggen min ser merkelig ut...


Meg og Mona. Legg merke til antisktsutrykket til Matsura-kun, han i døråpningen x)


Mika, som alltid er like fotogen!


Og flasketuten peker på.. Mwahaha. De var så søte.


Og vel.. Jeg og Risako kunne vel ikke være dårligere, kunne vi? Men, jeg har nå et relativt merkelig ansiktsutrykk, tørr jeg påstå!

tirsdag 15. juni 2010

Japansk klima!

Oi, ble litt blogging i dag.. Hvorfor plutselig så ivrig? Vel, jeg fikk inspirerende kommentarer! Jeg må jo blid-gjøre leserene mine! Så, jeg står på jeg, til tross for at klokken blir mange (haha særlig, klokken er halv ti, men jeg er som vanlig utslitt, og etter en laaaang skoledag og gym med volleyball.. Ja, trenger jeg si mer? Jeg har aldri vært flink på volleyball, og klarte å bomme helt sykt på en surv i dag, og armen min er hoven og vond, men æsjda, læreren ble da vel kanskje fornøyd?)

Klimaet i Japan, var det noen som spurte! Jaa, klimaet i Japan er noe helt for seg selv.. Eller kanskje ikke? Men uansett, litt oppmerksomhet skal det nå få!

Jeg kan starte med høsten! Da jeg ankom i oktober, var det fortsatt temperatur til å gå i skjørt! Men, den svingte over til kaaaaaldt i November. Vi snakker ikke minusgrader, men rundt 8 grader, og man tok frem skjerfet sitt. I desember hadde man på seg genser under skoleskjorta, og man merket at det var fælt å gå i skoleuniform og bare skjørt! KALDT! Sånn på fritiden.. Man brukte helst langbukse ja, og lett jakke ute. Da man kom over i Januar, kjøpte jeg skolekåpe, og invisterte i sorte tights, som ble brukt i to og en halv måned. Man frøs ikke lengre på den måten (untatt på tærne!!!!), og ikke ble man forkjølet heller. Jeg er IMPONERT over japanske jenter, og hvor strie beina dems er. Jeg har ikke telling på hvor mange japser som så rart på meg og sa "Men.. Hvorfor fryser du?? Du er jo fra NORGE!!!!!?" Vel, sannheten er, kjære japser, er at vi nordmenn, vi har vett til å kle oss når det blir kaldt, vi! Det som slår meg som det definitivt fæleste, var de japanske husene. KALDE! De fyrer ikke inne (med mindre du kommer til ganske nordlige strøk), og jeg savnet faktisk ei strikkejakke. Jeg måtte kjøpe meg fleecedress til å labbe rundt i inne, og brukte faktisk skjerf også, innendørs!!! Selv om det bare lå rundt 0 til 3 grader på plusssiden, og aldri ble kaldere enn maks fire minusgrader. Det føles bare kaldere pga uniformen! Og, jeg tror de japanske vinterene er tørre. Men det er nå i området jeg bor da!

Skiftet mellom høsten og vår/sommer har skjedd så fort at jeg ikke merket det. Sånn, ene dagen brukte du jakka til skoleuniformen, andre dagen svettet du ihjel. Tredje dagen var det iskaldt, og du kastet på deg stilongs igjen, mens femte dagen var det lunket, og fra og med derifra, ble det varmere og varmere. Nå har vi lov til å bruke enten sommer eller skoleuniform, og for meg er nesten vinteruniformen for varm... Og, herregud! Det er så høy luftfuktighet! Ikke vits i å rette ut håret engang, det krøller seg så fort at du nesten hører det, liksom...

Hva jeg anbefaler av klær og sånn sett fra Norge? Vel, jeg tror en strikkejakke kanskje kan være greit å ha, for de er varme.. Men, om du ikke har den med deg, ikke frykt! De har utrolig mye søtt, varmt og billig i Japan, og du trenger ikke bekymre deg for sånt heller. De har også varme sokker og tøfler, pluss votter som er billigere enn dem du får kjøpt på H&M i Norge. (100yen shop, typ 7 kroner for et par votter i knalle farger!) Du får også kjøpt utejakker tre ganger kulere enn de vi har hjemme i Norge, og de er fremdeles billigere enn våre. Så, du trenger ikke egentlig å ha med deg noe! De fleste utvekslingsstudenter tar ikke med seg sånt, de sjekker ann temperaturen selv, og kjøper det de tror de trenger. Praktisk!?

Sjekk ut søte kosedressen i fleece da!? Eller... Kanskje ikke fleece, men noe varmt og mykt noe i allefall...

Mer du lurer på? (Ja, jeg gir meg. TRØTT!) Et ord, kommentere!

Lykke på blogg!

Oioi, nå ble jeg virkelig glad! Jeg logget inn på blogspot, og plutselig hadde jeg fått HELE 9 kommentarer fra folk som engasjerte seg! Åh! Jeg blir så glad av sånt! Så, nå skal jeg gjøre en skikkelig innsats og svare på alle spørsmålene som kom, og jeg skal faktisk gjøre det med stil, jeg legger det ut som innlegg!!! Haha.

Jeg fikk en kommentar fra Ronja Elise, og hun spurte om følgende;

1. Hvilket reiseselskap dro du med?
- Jeg dro med Explorius! www.explorius.no for å komme til siden dems!

2. Hvor mye kostet det?
- Det hele kostet (lettere avrundet) rundt 70 000, også må man huske på lommepenger som blir fra 20 til 22 000 kroner. Pengene går med til alt fra skoleskyss, matpakke (men jeg er heldig, for vertsmoren min lager matpakke til meg!), toalettsaker og om du skal henge med venner, trenger du jo litt penger der også. For ikke å snakke om ekstra shopping da, haha.

3. Hvor lang tid tok det før du kunne ha ordentlige samtaler med veninnene dine på japansk?
- Hmm... Vel... Jeg må innrømme at det tok litt tid! I begynnelsen var det mye gesirkuleringer og nøling, pluss at man alltid hadde en ordbok under armen! Men, omtrent 5 måneder, så var jeg grei nok til å forstå samtaler, og begynte å ha det mer gøy sammen med dem, fordi jeg forsto hva ting dreide seg om. Nå, etter 9 måneder, trenger jeg sjelden å slå opp i ordbøker, fordi om det er noe jeg lurer på, holder det å forklare det på japansk, så skjønner jeg det uansett! Feilene jeg begår, ligger mest i riktig bøyning av ordet, men det er ting som tar trening, og folk forstår deg uansett! Haha.

Jeg fikk også en del hendvendelser og oppfordringer fra Silje, og jeg skal prøve å slenge på et innlegg om både klima og temperaturer, pluss hvordan type klær du burde gå for. Og et til om hvor langt skolereglene går, og hvilke begrensninger du har når det kommer til sminke, frysyrer og sånt på skolen! I mellomtiden tar jeg opp et av spørsmålene hennes:

1. Er det en spesiell videregåendeskole type/linje(sånn som f.eks musikk, dans og drama) du må gå på for å kunne få lov til å reise til japan?
- Teoretisk sett skal du helst gå almennfag, men du kan jo alltids gjøre som meg!? Jeg gikk Design & Håndverk første året, og gikk faktisk andre året på Tekstil & Design. Men så kom jeg avgårde litt sent som utvekslingsstudent da. Et år senere enn de fleste! Men, æsj da. Det er bare greia med at noen selskaper aksepterer ikke studenter over 18! Men i allefall. Skolen min hadde ikke tilbud om 3 år Tekstil & Design på skolen min, så jeg valgte å ta fri et år, dra som utvekslingsstudent, og når jeg kommer hjem igjen skal jeg gå påbygging til generell studiekompetanse. Så, om du gjør det på den måten, ikke noe problem! Du har jo fortsatt poengene fra første året når du kommer hjem igjen! Men for å være helt 100% sikker, råder jeg deg til å ta kontakt med rådgiverene på skolen din, og om ikke de vet helt sikkert, har de jo pliktighet til å vise deg videre til folk som vet! : )

Så over til spørsmålene jeg fikk fra Anne Sofie!

1. Hvis du er "stor" i forhold til alderen din... Hvordan er det da å være i Japan?
- Hm, det er folk store for alderen sin i Japan også, men det er et klart mindretall, så man kan ende opp med å føle seg som en kjempe i forhold til dem. Nå vet ikke jeg hva som er "stort" i forhold til alderen sin, men om det er snakk om litt overvekt, er det ikke noe problem, tror jeg. Japaneserene er ikke særlig fordømmende sånn sett, ikke de jeg har møtt! Men når det kommer til klær, kan det bli litt værre, fordi flertallet er så små, og de har derfor ikke særlig store størrelser. Jeg f.eks. sliter med å finne shortser, fordi det som er mer eller mindre "normale" lår hos jenter som ikke trener der hjemme i Norge, det er type stor størrelse i Japan... Og de matcher ikke overens med normal størrelse i livet, liksom.. I værstefall kan man ta med seg de tingene man er usikre på i Japan, hjemmefra!

2. Hvilke fag har du i Japan på skolen ?
- Det er det mange som har lurt på! Men faktumet er at det ikke har så mye å si, for jeg gjennomfører ikke timene likevel! Uansett; Jeg har Engelsk, Japansk, gammel Japansk, Biologi, fysikk, Matte, Gym, Japanshistorie og Verdenshistorie.

3. Hva måtte du kunne av japansk før du dro til Japan?
- Det kommer ann på selskapet du reiser med! Jeg reiste med Explorius, som krever at du kan hiragana, katakana, rundt 50 kanji, selvintroduksjon, og litt hilsninger og sånt. Og ellers at du har en lærer som kan skrive en bekreftelse på at du kan det du skal før du reiser.

4. Hva sa du til foreldrene dine for å få tillatelse til å dra?
- Jeg trengte ikke egentlig si noe, det var faktisk min kjære far(kjære kjære pappaen min, TAKK! Men jeg vil hjem nå.. Haha.) som foreslo det for meg!

5. Jeg har Cøliaki ( Hvete allergi ) så blir det et problem for meg da?
-Om man har cøliaki, så kan det være et problem. De bruker hvete i ganske mange produkter, for ikke å snakke om at de knapt nok har grovt brød i det heletatt. Noen skoler har faktisk ikke kantiner eller sånt i det heletatt, f.eks. som på skolen min, der de har "brødbutikk". En liten kiosk med forskjellige typer brød, rundstykker og kake-ting å velge mellom. Og der får du neppe tak i noe hvete-fritt.

6. Når du har vært i Japan et år på skolen, og tiden hos vestsfamilien din er over, kan du søke om å være der lengre FØR du må dra tilbake?
- Vel, om du ønsker å være der lengre før du drar tilbake er en annen sak... Men! Problem-delen her er at når du får visum som utvekslingsstudent, så får du det kun for ett år, og tiden som utvekslingsstudent er som 10 måneder. Altså, det betyr at du har 2 måneder til hvor du kan oppholde deg lovelig i Japan, noe du ikke trenger å søke om. Men, det må klargjøres med reiseselskapet ditt at du ønsker å reise hjem etter lengre tid, og ikke rett etter de 10 månedene. Også må du sørge for å ha et sted å bo, for det er slettes ikke sikkert at du kan bo hos vertsfamilien!

7. Krever de mye av at du skal lære japanske *knips* så fort?
- Vel, de har respekt for at du er utenlandsk, så de kommer til å forstå at du ikke skjønner alt helt med en gang, men min første vertsfamilie var sånn, men.. Greia med japanske folk, er at ikke alle sier rett ut hva de mener, så i stedetfor å fortelle deg at de syns du skal bli flinkere, og at du burde gå å studere, får du heller et enormt studie-press! Vertsfamilien rakket hele tiden ned på meg og hakket på meg om jeg gjorde feil, og fikk meg til å føle meg helt forferdelig, enda jeg prøvde så hardt jeg kunne. Derfor byttet jeg, og familien jeg har nå, forventer ingenting av meg, og er strålende fornøyd med hva jeg kan, og blir glade på mine vegne når jeg formulerer meg helt riktig, eller lærer nye, vanskelige utrykk.. Dette kommer også helt ann på familien!

8. His jeg vil imponere vertsfamilien min før jeg kommer, hva bør jeg gjøre da?
- Du burde studere! For de blir utrolig imponerte over alt du kan da du annkommer! Og du imponerer ved å ha med deg bilder og litt gaver fra hjemlandet. Sånn elsker de!


Og så, sist men ikke minst, Anonym! Anonym lurte på ting med hårfrisyrer hun også, og vel, jeg skal glede deg/dere med å lage et innlegg spesielt tilpasset dette området også! (Yay!) Bare sånn helt kjapt... Sidecut på jenter kan bli regnet som for "crazy", desverre...

Og, anonym er høy, 182cm... Det første som slår meg, er at alle antagelig kommer til å påpeke at du må være/hadde vært en perfekt modell! Ganske mange kommer nok til å misunne høyden, andre, kanskje skremt.. Men, ikke noe problem! Får en del morsomme episoder? Garantert. Men, tvilsomt at det blir noe problem, med mindre du er skikkelig uheldig med skole og sånt, noe som også sjelden er et problem. Og i værstefall kan du skremme vekk dem som er ekle! Det som slår meg, er at du muligens kommer til å bli kalt "kakkoi", direkte oversatt som kul. Men altså, fancy type, og, du er utveksligsstudent, så ikke bekymre deg! : )


Såå! Jeg håper folk følte de fikk litt svar på spørsmålene sine nå! Eller??

søndag 13. juni 2010

Dagens kanji! 5

Husker dere for litt tid tilbake, da jeg fortalte om kanji'en som heter hito, eller altså menneske?

Den som ser sånn ut?

Vel, i dag skal jeg introdusere den som ligner veeeeeldig, men har en helt annerledes betydning. Grunnen til at jeg introduserer den, er nettopp fordi det er viktig å ikke ta feil av dem!

Dagens kanji er Hairu/ireru, eller på norsk, ha i/putte i/gå inn (i).

Slik ser den ut når du skriver hele ordet.

Den første delen, leses som "ire" eller "hai", mens den siste, som er kanji'en for "ru" leses som den står. Sammen blir det ireru/hairu. Hvordan man vet om det er "hairu" eller "ireru"? Det kommer ann på setningen! Hvis det er i en sammenheng med mennesker på et sted eller noe sånt, er det som oftest "hairu" som betyr å gå inn i noe (hus, dusjen, bilen o.l.). I matlaging og sånt, så er det ireru, og det gjelder også om du skal ha ting i bokser, pennal, sekker og sånt!

Sån har du funnet ut forskjellen på de to kanji'ene? Den lengste streken på hito, peker til høyre, mens den på hairu peker til venstre! Veldig viktig. Ikke bland dem! : )

Tips for fremtidige utvekslingsstudenter:


Ja! For jeg vet at det er fremtidige utvekslingsstudenter (med kurs for Japan) som leser bloggen min! Og, det kan kanskje være greit for dem å vite litt om hva jeg følte jeg ikke hadde med nok av/for mye av, og litt sånt.. Fordi det er VIRKELIG enkelte ting det kan være greit å vite om på forhånd, sånn om man ikke har vært i veien til Japan før...

1: Penger. Ja, penger. Jeg hadde ikke med meg noe særlig av kontanter da jeg dro til Japan, bare et rikt bankkort. Det var noe jeg angret på! Hvorfor? Vel, fordi... Fordi når det kommer til banker og Japan.. Sannheten er at, er du utledning og kommer til Japan, da kan du ikke gå til en vanlig bank og ta ut penger... Japan har hatt ganske mange og store problemer med utledninger og penger, så resultatet er at de har gjort det så vanskelig som mulig for utledninger som ev. skal finne på ulumskheter. Og, ikke får du laget deg japansk bankkort heller, ikke før etter at du har bodd 6 måneder i Japan.. Fint. Løsningen er altså å ta ut penger på 7/11!!!! Jeg tar alltid ut penger der, og er det noe det finnes nok av i Japan, så er det 7/11. Faktisk det landet i verden som har flest 7/11'er! Men, de heter som oftest 7 & 1 holdings i stedet for 7/11. Men, omtrent samme logoen, så ikke vanskelig å finne.

Omtrent hvor mye anbefaler jeg at du har med? Mellom 10 000 og 30 000 yen i kontanter, altså rundt 700 til 2000 i norske kroner. Da kommer du langt, og trenger ikke stresse med hverken å finne bank eller noe som helst. Og, nå vet du forresten at det bare er å gå til nærmeste 7/11. De har tilogmed alternativer for engelsk, og jeg tror du kan bruke visa electron også!

2: Klær. IKKE ha med deg noe særlig av klær. Mitt forslag er undertøy, pysj (ettersom alle i Japan bruker pysj, og det er støtende å ikke bruke pysj), og kanskje 5 skift med klær. Hvorfor så lite? Vel, fordi du trenger faktisk ikke mer. Tenk på at du skal på en japansk skole, og bruke uniform 5/6 dager i uken, avhengi av skolen. Du er der fra morgenen, til rundt 4-5 på dagen, hvorav du drar hjem, og er hjemme omtrent en time senere, pluss minus. Hjemme har du også mer enn nok av ting å gjøre, og etter uniformen, da vil man helst hoppe inn i en joggedress, eller så går man kanskje i uniformen helt til man skal ha det daglige badet sitt. Dessuten, hva skal du med masse klær når du kommer til Japan, angagelig verdens største shoppingsenter, haha. Du finner klesbutikker ALLE steder, og de er så billige at de får lommeboka di til å juble. Dessuten, om du liker å shoppe (sånn som meg...), så vil du antagelig ende opp med overvekt, og mye post hjem igjen. Så, ved å ikke ha med noe særlig til å begynne med, slipper du å sende hjem så mye (sånn som meg...) også! Smart, sant?

Men, hvis du bekymrer deg over hvordan du skal få kjøpt litt nye ting til garderoben din og sånt, skal jeg lære deg litt om hvor du kan dra for å få kjøpt fine og billige klær, pluss hva du kan si for å spørre vertsfamilien din til å ta deg til et sånt sted.

- Omtrent alle steder i Japan har de en butikkkjede som heter Shimamura. Det er nok den billigste kjeden også. Klærne er ikke sånn KJEMPEBRA kvalitet, men det er så billig at det er ikke vits i å kjøpe kvalitet. Og de har bra nok kvalitet, jeg er fornøyd! Shimamura er ikke et sted du går til for å få moteklær og sånt, og man skryter ikke av å ha kjøpt klær der, men jeg gleder meg alltid til å dra dit.

- Uniqlo er også en ganske kjent kjede. Japansk av opprinnelse, men finnes andre steder i verden. Klærne er fin kvalitet, og.. Jeg vil egentlig si at den er full av... Basis-klær! Sånn type enkle t-skjorter, jakker og gensere i ensfarger, olabukser i allefarger og former, ja, rett og slett basisplagg. Men, de har også ganske mye andre ting, og med litt oppfinnsomhet og kreativitet, kan du få en skikkelig stilig garderobe med ting fra Uniqlo. Pluss, Uniqlo finnes vel i alle byer!

- Avail er en annen kjede jeg elsker. Men, desverre ikke så spredt som verken Shimamura eller Uniqlo. Men om du får sjansen, stikk innom! Mye fancy, og som oftest det billigste stedet du kan dra, hvor du samtidig får se det mest populære på motefronten.

Så, hvordan får du familien til å ta med deg til et sånt sted?
- Jeg vil gjerne handle litt klær.
- Shi-fuku kaitai. (Shi-fuku betyr "dagligklær", om jeg kan oversette den. Kaitai kommer fra ordet kau, som betyr kjøpe, og ordet tai, som betyr vil, om man setter det sammen med et verb. Som f.eks. om du sier "tabetai", som betyr "vil spise".

- Jeg vil til~(et spesielt sted, som f.eks. stedene jeg nevnte ovenfor)
- ~(navnet på stedet du vil til) ni ikitai. (ni betyr til, mens ikitai kommer fra iku, som betyr dra, mens tai er fra isted, altså vil dra til.)

- Kan vi dra til~(navnet på stedet du vil til)?
-~(navnet på stedet du vil til) ni itte mo ii? (ni betyr til, itte kommer fra iku, og betyr altså dra. mo ii blir som "er det greit?")

Sånn! Da vet du hvordan du spørr!

3: Toalett artikler! Du trenger ikke ha med deg noe særlig av det, bare til den første måneden liksom. Du får kjøpt alt og mer til i Japan. De er flinke på sånt! Overalt er det stoooore såkalte "drugstores", med alt mulig av toalettsaker. Ansiktsrens, kremer (faktisk Niva og Dove og sånt som vi er kjent med i Norge også!), leppepomader og hårprodukter. De fleste familier i Japan kjøper økonomiflasker med shampo og balsam, så det er som oftest noe du ikke trenger å tenke på. Hos alle de tre vertsfamiliene jeg har vært hos, har jeg fått bruke shampoen og balsamen deres. Også er det vel greia alle jenter lurer på da... Hva gjør man når man har mensen!? (Ev. mannfolk som er sårbare for dette området, jeg lager nytt avsnitt lenger nede, så, du kan trygt se vekk uten å gå glipp av for mye..!) Vel, ikke noe å bekymre seg for. Japanske kvinner har mensen de også. Nok av produkter på markedet! De er flinkere på bind enn det vi er i er i Norge, og det er tegnet ganske bra utenpå pakka, så du trenger ikke lese så mye japansk for å finne ut av det. Om du heller foretrekker tamponger, vel, de har det også. Men annerledes enn hva jeg var vant med! (ettersom jeg foretrekker sistnevnte alternativ!) Ikke sånne man dytter på plass selv, men med sånn fancy applikator-ting! Veldig lett å bruke, og man får med bruksanvisning, men tar kanskje bittelitt tid til å bli vant med. Dessuten er hele formen annerledes! Ikke en sånn liten sylinder, mer som en avlang pute, brettet i to, og puttet inn i aplikator-tingen. Men, like funksjonell som de norske! Og størrelse... Rosa er som oftest minst! Blå er mellomstor, og grønn er super! Frykt ikke! Haha.

(Gutter, trygt å se igjen..!) Så, hvordan vet man hva som er trygt å bruke på ansikt og sånn av renseprodukter? Vel, et av de bedre, billigere og mest populære merkene i Japan, er Bioré. Og de merkene som er skadefrie å bruke på ansiktet (som har mer sart hud enn andre områder...), har som regel et lite merke et sted på etiketten. En liten måne, og ved siden av, står det kao (som er japansk for ansikt!).

Ansiktsrensen jeg alltid bruker!


Merket jeg snakket om!

Jeg vet desverre ikke så mye om barbering for gutter, men det er garantert ikke problematisk å få tak i det på drugstorene heller, ettersom de har flere hyller beregnet for mannfolk der også! Og jenter, de har venus-barberhøvler i Japan også.

4. Elektriske duppeditter... Vel, du trenger definitivt ikke ha med deg mobilen din, for den er dau, med mindre du vil sende meldinger hjem (til en veldig dyr penge). Min har ligget helt ubrukt hele tiden jeg har vært her (ved unntak av en meldig til en kompis, som døde på seg (skvatt) av å få meldinger av en person vedkommende ikke hadde fått meldinger av på 5 måneder, fordi avsenderen befant seg i Japan.).

Hårføner; trengs ikke. Den får du nok låne av vertsfamilie!

Data; Det lurer veldig mange studenter på. Jeg anbefaler å ha med deg din egen, om du har laptop. Jeg har fått bruk for min, og det føles litt frekt å spørre om å få låne vertsfamilien sin... Dessuten har den ikke ÆØÅ! De fleste familier har trådløst nettverk, så ikke noe problem å få brukt den. Men problemer kan oppstå! Som f.eks. at vertssøsken og sånt kan bli sjalu, eller at familien reagerer på at du sitter for mye på dataen! De første månedene er det viktig å ikke sitte for mye ved den, og heller bevise at du vil lære språket, og er interessert i landet. Hva er poenget med å dra til Japan og sitte foran pc'en hele tiden? Man vil vel utforske!?

Så var det min beste venn.. Rettetanga! Jeg bestilte meg faktisk en fra ebay, og fikk den før jeg reiste. Bitteliten sak, som passer rett inn her! Men, så var det en ting da... Japan har så høy luftfuktighet! Så, det har ikke mye å si om jeg retter panneluggen min eller ikke... -sukk-. Så, du kan likesågodt la den være hjemme...

OG sånn randomt ellers... Det kan hende du som jente burde vurdere å ta med deg en tjukk tights hjemmefra, sånn at du overlever en kjølig vinter med skoleuniform og kort skjørt.. Tøfler/slipperser er også en fin ting! Nesten alle familier i Japan bruker tøfler, men det er jo oftest valgfritt. Men, det kan jo vurderes!

Og, sånn sist men ikke minst, gaver til vertsfamilien! Jeg slengte med meg en pakke brunost, et norskt flagg, melkesjokolade og hadde med meg en HAUG bilder. Du vil nok gjerne sørge for å ha med deg en god del bilder av huset ditt, alt fra kjøkken og bad til hvordan rommet ditt ser ut, og huset utenfra, nabolaget og sånt. De digger også bilder fra skiturer og herjing i snøen! Og ellers litt norsk natur. (Her er pc'en en fin ting! Perfekt sted å vise frem alt da gitt!) Ellers er det perfekt å dra på sånn.. Hva heter det? Suvenir-butikk og få tak i en bok om Norge, skrevet på japansk. Da blir de overlykkelige! Og, det kan være greit å ha inn litt norsk musikk/musikk fra norske artister på mp3'en, for dette er jo også interessant for dem...

Flere spørsmål? Du vet hva du har å gjøre.. Kommentere!!!!!

torsdag 10. juni 2010

Veien til skolen...

Waah, virkelig ikke i skrive-humør nå om dagen! Det sliter hardt for å kunne få seg til å åpne opp en fane med "blogspot.com" og begynne å taste inn et nytt innlegg.. Så takk for dere som, til tross for min latskap, faktisk sjekker gjevnlig, og leser det jeg legger ut.

Men så skal en ting være sagt, jeg er blitt vant til Japan, og er ikke lengre helt sikker på hva som er interessant og ikke for dere der hjemme, og siden jeg drar hjem igjen om 26 dager, ville jeg satt pris på om dere la igjen kommentarer og sånt eller mailet meg hvor dere fortalte hva dere ønsket å høre om! Da blir det enklere for meg å blogge, og mer interessant for dere! Sådet så!

Og så til dagens innlegg.. Ja, veien til skolen! Jeg har blitt veldig glad i det nye kameraet mitt, og fant ut av at siden det var så strålende flott vær, kunne jeg likesågodt dokumentere skoleveien min! Eller.. I allefall det stykke jeg går da.. Kanskje jeg får nok mot til å ta bilde av det folksomme toget på morgenen... Eller ikke!
Sånn ved jernbanen, som går langsetter hele veien til skolen. Om jeg blir forsinket eller noe, tar jeg toget til skolen, men vanligvis går jeg. Selv om det koster meg kun rundt 14 kroner å ta toget...


Mer togbane! Det er vanligvis fullt av studenter på toget! Både fra min skole, og andre skoler.. Og vanlige folk.. Lærerene pleier også å kjøre toget.


Benet mitt igjen (jeg liker å ta bilder av bena mine...) Denne gangen i sommeruniformens skjørt! Det må jeg lage et innlegg om!


Litt mer vei, og en random student fra skolen min, som tilfeldigvis ble med på bildet!


Og de pene blomstene.


Uheldig student, og hus.


Toget! Er det ikke litt stilig? Akkurat dette er veldig gammeldags!


Hus og murvegg.


Mer vei.


En sidegate! Wao... Noen ganger pleier en gammel dame å feie asfalten utenfor to av husene der.


Her blir veien stooor og normal igjen! Og i dette området pleier det alltid å stå parkert utrolig mange taxi'er, hvorav omtrent alle sjåførene sover middagsblund!


Når jeg ser på bildene mine, og tenker over det, så blir ikke himmelen i Japan så blå som det den er i Norge... Ja! Det er sant! Den japanske luften er så dårlig, at jeg har fått utrolig lite pen hud mens jeg har vært her nede! Typisk problem for alle utledninger (fra steder med renere luft, vel og merke) som kommer til Japan...


Fem meter fra skoleporten! Og ja, vi har faktisk ordentlige porter, i metall med låser og hele greia!


Baksiden av skolen!


Og sist, men ikke minst, skoleplassen! Fin?