Dagen i dag er fylt med motgang!!! la-la-la...

Jada, den er faktisk det, eller littegrann.

Jeg har snakket litt om det før, sant? Det at jeg mener familien min her i Japan kjører meg litt for hardt med studier. Vel, jeg står fortsatt fast på det, og spesielt nå da familien ikke har prøvd å komme meg i møte i det heletatt siden jeg snakket med dem om det sist gang. Jeg snakket faktisk litt mer med dem i forrige uke, men det føltes ikke som jeg nådde frem til dem, og etter veeeeldig mye frustrasjoner rundt dette temaet, så fant jeg ut av at jeg skulle sende litt mailer til lokalkontakten i reiseselskapet som har ansvar for meg her i Japan.

Resultatet ble at hun ringte meg i dag morges, og lurte på om jeg kunne komme inn til kontoret dems i Tokyo, og det kunne jeg. (Nei, faktisk ikke skole! Dere vet når man har hatt tentamen og sånt i Norge, og ikke egentlig har noe å gjøre på skolen før ferien starter, men man må dit likevel? Det må man ikke i Japan!!!) Så jeg dro inn dit.

Når jeg kom til kontoret, endte jeg opp med å snakke masse med hovedkontakten min, Aki. Det føltes utrolig fint å kunne snakke om alt, fordi jeg følte hun forsto meg, og det gjorde hun nok også. Hun og har nemlig vært utvekslingstudent! Og, det som var ennå bedre, hun skjønte at jeg ikke mente familien min var fæl. Fordi de er nemlig ikke det, de er kjempesnille, jeg tror bare ikke de helt forstår hva det innebærer å være utvekslingsstudent, eller vertsfamilien som har en student. Så vi ender opp med misforståelser hele tiden. Og derfor var det lettende å få pratet med noen som skjønte det, uten å mene at jeg var den som gjorde noe galt. Ikke at noen har sagt det, men det bare føles sånn, om dere skjønner hva jeg mener.

Så i morgen kommer vel folkene til å snakke litt med vertsfamilien min, og om vi ikke finner en løsning og klarer å ordne opp oss i mellom, har jeg fortalt at jeg ønsker å bytte familie. Jeg snakket med dem om det i dag også, men problemet er vel snarere det at de ikke har andre vertsfamilier i området, så jeg får ikke byttet. Det er litt stress, men de skal søke litt rundt, så får vi se hva det blir til! Ønsk meg lykke til da, folka!

Og ellers, jeg er meeeeget stolt av meg selv! Alt gikk hundre prosent knirkefritt da jeg rotet rundt på togstasjoner og undergrunnsbaner i dag! Er jeg ikke flink!? Og tenke seg til at jeg en gang var forferdet over å dra til Oslo alene... Haha. Så nå kan jeg guide de fleste (kaaaaanskje...) til noen deler av Tokyo!!! Og, være bittelitt tolk...!