Bleh!

Ja, i dag måtte jeg gjøre noe kjedelig. Ta ut søppelet. Eller altså, jeg måtte ikke, det var ingen andre enn min selvbevissthet som tvang meg. Da alternativet var.... Ekkelt. Så jeg tok ut søppelet.

Og det fikk meg til å tenke på at jeg burde blogge om søppel. I Japan altså, ikke alt som befinner seg i søppelbøttene mine. For i Japan skjønner dere, er ikke søppel bare-bare. Jeg har faktisk vært ganske frustrert over dette i flere tilfeller.

Fordi: En eller annen japansk person (sikkert en statsminister eller keiser eller noe liknende), fant ut og bestemte at siden det er så mange folk der, må de lage et skikkelig system, både for å ha kontrollerte mengder søppel, og for å kildesortere, slik at forurensningen blir minimal (i forhold til folkene).

I Japan har de nemlig ikke slike ekle, brune dunker som man kaster matsøppel i, og heller ikke slike svære konteinere, eller glassamlere. Nei. I stedet har hvert eneste nabolag en slags grop i bakken, eller en krok, eller noe som ser ut som et fotballmål, alle med nett over, hvor alt søppelet skal legges ut, slik at søppelmennene kan plukke det opp der. Og det slutter ikke her!

Hver eneste ukedag har egne søppeltyper som blir plukket opp. Ja. Hvilke dager det blir plukket opp hva, varrierer helt fra nabolag til nabolag. Joda, greit nok, man kan jo slenge ut hvasomhelst hvilkensomhelst dag, men da lover jeg deg en ting, du blir garrantert upopulær der du bor/oppholder deg!

Så, for å lage et lite system i det: Japanerene har hovedsakelig delt det inn i moeru gomi (brennbart søppel) og i moenai gomi (ikke brennbart søppel). Men i senere tid har de også blitt nøyere på dette. Da jeg bodde i leilighet sammen med den siste vertsfamilien min, var det spesielle dager for spesielle typer papir også.

La oss ta et eksempel: På mandag skal matavfall ut. På tirsdag skal gamle aviser, blader og bøker legges ut. På onsdag skal glass og aluminium legges ut (helst i separate hauger, men dette gjelder ikke i alle nabolag). På torsdag skal melkekartonger (som er skyllet, tørket og klipt opp i ett pappstykke), gamle pappesker og alt annet ark og papig legges ut. På fredag skal alt plastavfall ut. Og slik fortsetter det. Noen steder skal flere ting ut samtidig, og noen ting blir hentet med to ukers mellomrom. Og på de aller fleste steder, er det slik at dersom du samler opp gamle aviser og magasiner til hauger, kan du faktisk bytte det mot dopapir, helt gratis. Kleint? Eller smart?

Så skal jeg fortelle om enda en smart, liten ting. Stort sett en gang hver uke (Eller når du ringer dem), kommer en pickup kjørende rundt i nabolaget. Disse kjører med en rar musikk og roper ut via speaker, at nå kan du komme ut med alt som er forstort til å bli med som vanlig søppel. På den måten blir du kvitt gamle tv-apparater, sofaer, bord, ja alt av møbler og ditt og datt. Nice?
Disse kalles forresten "chirigami-koukan".

Jeg holdte på å gå på veggen ved flere anledninger i Japan, nettopp pga dette. En skulle ikke tro at det skulle være så utrolig vanskelig å kaste søppelet etter seg, men jeg opplevde flere ganger at jeg måtte spørre hvor og hvordan jeg skulle kaste mitt eget søppel. Ganske flaut, men heldigvis blir det jo en vane etterhvert. Helt til jeg dro dit på ferie igjen. Og ble helt satt ut, da jeg måtte begynne å vaske plastikk som hadde lugget inntil godteri før jeg kastet det. Alt for ikke å tiltrekke insekter. Uah. Men uansett, jeg har aldri i hele mitt liv sett et sted som er så rent og fritt for søppel som det Japan er, så noe må de jo gjøre riktig. Yay for sortering!

Og bare fordi jeg ikke har noe bilde av en japansk søppelkasse, så får dere purikura! Av meg og Mika<3