fredag 30. oktober 2009

Dagen i dag!!

Dagen i dag... Ja, jeg har vært lei i dag. Okei, lei er ikke helt riktig, men nedenfor. En av de dagene man egentlig er ventet å ha tidligere i programmet, og som skal vare lengre enn en dag. Ikke mitt største problem, for jeg er over det værste nå! Og jeg har ikke hjemmelengsel heller! Jeg er bare plaget av faktum at jeg ikke skjønner nok av språket... Men, jeg har gledelige nyheter, for nå er jeg blitt mye raskere til å lese Hiragana, jeg trenger ikke tenke lenge for å koble opp hva tegnene står for lengre! Jeg kan litt flere kanji'er også, selv om de fortsatt er en hatfaktor. Også er jeg lei gnagsår. Jeg HATER det. Jeg blir ikke kvitt dem, og på den ene hæla, har jeg nå offisielt tre gnagsår oppå hverandre. Og jeg bruker ikke de slemme svarte skoene en gang! Jeg tror det kommer av at skoleskoene er lagd av lær, og føttene mine er rett og slett ikke vandt med lær, spesielt ikke hver dag, og når skoene er nye eller halvgamle. Det gjør vondt, og jeg klarer nesten ikke ha sko på bena. Jeg har klistret et par compeed (heldigvis har de det i Japan og!!) på innsiden av skoene, og det er det som har reddet den andre helen min. Vi dro på super'n i dag, jeg og Yoshie og Papa, for å anskaffe meg flere plastre. Hihi, det viser seg at den ligger omtrent en kilometer fra huset vårt, og jeg kan sykle om jeg vil. Og det beste av alt... Den er SVÆÆÆR!! Det er et utrolig stort lokale, hvor ene delen er super marked med alt mulig av mat, drikke og dopapir, mens andre halvdelen en svær butikk med masse toalettsaker og førstehjelpssaker (BARE det. Utrolig!!) Og en liten del til er mindre butikker jeg ikke har utforsket ennå. Tenkte jeg skulle gjør det i morgen, om jeg orker. Jeg har planer om å utforske stasjonene mine i morgen, hvertfall hovedstasjonen min, ettersom stasjonene er svære med masse butikker. Og noen av dem har utrolig stilige klær, og så langt ser det ikke dyrt ut. Tenkte jeg skulle finne ut av det i morgen, om jeg har vært heldig med det jeg har sett, eller om det virkelig er en del billigere enn i Norge. Kryss fingerne for meg!

Jeg har også vært frustrert pga deodorant. Altså, i Japan har de et sært utvalg... De bruker hovedsakelig spray! Og, jeg syns ikke de lukter godt.. Og jeg kommer snart til å trenge ny deodorant, men jeg vil ikke ha illeluktende spray! Derfor skal jeg glo masse rundt meg etter deodoranter som minner om de hjemme, og funker ikke det, skal jeg tvinge noen i Norge til å sende til meg n_n Altså, jeg syns det er viktig å lukte godt.

ÅH, På skolen i dag, fikk jeg "venneboka" mi tilbake. Venneboka er liksom en slags bok hvor alle i klassen skriver en hilsning til meg. Vi er ikke halvveis ennå, men jeg har fått mange hilsninger, og jeg blir så glad, for de er så søte og snille. Tilogmed guttene, som ikke snakker med meg til vanlig, har skrevet masse til meg. Hvertfall to av dem som jeg smiler mest til, og han ene har jeg snakka med i engelsktimen. Haha... Men, de skrev ting som; Det er fryktelig mye forskjeller mellom japansk og norsk, så den første tiden blir sikkert å føle seg litt som et barn, derfor, kom og spør om hjelp når du skulle trenge det, jeg venter!!! Og han andre skrev at jeg skulle be om hjelp når jeg trengte det, og at de virkelig hadde sett frem til at jeg skulle komme. Også hadde han skrevet "hyggelig å møte deg" på norsk!!! Er ikke det søtt!? Jeg blir sjarmert av klassen min.. Aww, jeg skal snakke masse til dem i morgen og si takk... Det var hovedsakelig det som snudde dagen min, og jeg er offisielt glad igjen. Også turen til super'n... Den var fiiiin!! n_n

Skolen var ikke så morsom ellers, vi hadde masse kjedelige fag, og jeg sovnet uten at jeg merket det selv. Jeg hadde liksom lent hodet mot hånda mi for å lese noe på japansk, og plutselig våknet jeg! Og timen hadde gått fort... Haha. Men vi hadde også OCI, oral communication, et fag jeg liker. Det går ut på å snakke engelsk, og der har vi en engelsk lærer. HAha, han kan ikke snakke japansk, men han forstår det. Han er veldig hyggelig, og har vist meg kontoret sitt, så jeg kan komme dit om det er noe som plager meg, eller om jeg trenger noen jeg kan snakke samme språk som. Snilt! Jeg fungerte også som ekstralærer, og hjalp klassevennene mine med fremføring i engelsk. Og jeg tror ikke jeg har vært borti noe enklere. De skulle skrive hva favoritt matretten deres var, og hvordan man lager den, og lese det opp. Og det var ikke sånn som i Norge, hvor man stiller seg opp ved kateteret og leser opp for klassen, nei, det var bare rett foran læreren i et hjørnet av klasserommet, hvor det ellers var bråkete... Jeg syns det er koselig jeg, og de får ikke så press på seg. Men, det er ikke rart om det er forskjellig, for det er helt andre nivåer. Vi nordmenn er virkelig strie i engelsk i forhold. Og japsene, det virker faktisk som om å snakke og skrive engelsk er to vidt forskjellige ting for dem. De kobler liksom ikke skrivingen sammen med det å snakke, derfor forstår de fleste meg kun om jeg skriver engelsk, ikke snakker det. Det kommer nok mest av at japanerene ikke lærer å snakke, bare å skrive engelsk. Det kommer nok av at før i tiden, gamledager, ble det ikke sett på som viktig å kunne snakke, men å lese derimot, ble verdsatt. Det å kunne lese litteratur fra andre verdensdeler ble satt pris på. Men Japan var et såpass isolert land, så de har liksom ikke hatt bruk for å snakke engelsk. Før nå!

Og, jeg smålo litt for meg selv i klassen i dag. Vi hadde Rika, chemistry. Læreren fortalte om blodtyper, og i Japan er det veldig vanlig å vite blodtypen sin. (De er sjokkerte over at jeg ikke vet min. "Hva om det skjer en ulykke og du trenger blodoverføring!?!?") Han fant også ut hvem som hadde hvilken blodtype ut fra foreldrenes blodtype, og blodtypene deres ved å vite foreldrenes. Han skrev også opp "homo" på tavla, som da står for ene typen blodtype (så vidt jeg forsto, jeg skjønner ikke alt, og gidder ikke google det for å være smart!!) og jeg tenkte på hvor mange som hadde latt det være i fred uten å le ut læreren i Norge... Men, det har tydligvis ikke samme betydning som i Norge, for da hadde vel alle knukket sammen i latter da læreren svarte en elev med "Ja, anata no otosan wa homo, nee?" som forøvrig betyr "Jaha, da er faren din homo da, ikke sant?" Sjarmerende...

Og, i dag, mens jeg gikk hjem fra skolen, var det en gutt fra skolen som snakket til meg!! Sjokkerende, for han er den første! Og han var ikke sjenert... Og han var tilfeldigvis fin! Ooooog, han snakket engelsk!!! Han hadde vært utvekslingsstudent til Brasil, og var derfor flink. Ei jente han gikk sammen med, hadde vært i Taiwan et år, og forsto engelsk, men snakket japansk. Begge snakket til meg, og jenta tar samme tog som meg og, og sa at om jeg gikk alene hjem flere ganger, men ble ensom, så måtte jeg bare komme til hennes klasserom, og gå sammen. Det skal jeg virkelig gjøre, hyggelig! Gleder meg til jeg blir flinkere i Japansk, så jeg kan snakke masse til alle, og fortelle dem om Norge, hva som er vanlig, og bare være meg, skikkelig!! Jeg må skynde meg å bli flink, jobbe masse!!!

3 kommentarer:

  1. Latterutbrudd av homodelen fra dagens innlegg xD

    SvarSlett
  2. Jeg sleit med å holde meg seriøs!

    SvarSlett
  3. homo???
    lol!
    hvis noen hadde spurt om pappaen min er homo hadde jeg blitt en smule paff X3

    hva skjer hvis du plutselig begyner å le skikkelig i et japansk klasserom????

    SvarSlett