lørdag 10. oktober 2009

Shabushabu! Eh? Hvor er jeg!?!?

Den rareste skoledagen min noen sinne er omsider overstått! Rar, pga den var på en lørdag! *surve*
Vi hadde bare tre timer, men det var vanskelig å konsentrere seg, og de gikk sakte. Men, når de omsider var over, hadde jo klassekameratene mine (altså syv jenter av alle folka som pleier å omringe meg), invitert meg ut til å spise middag. Det var kjempekos, for vi gikk fra skolen sammen (en morsom affære, ettersom alle er forholdsvis randomme, høylytte og gale). Jeg fikk liksom en smak på den skolejente gjengen, og jeg trives med det. Selv om det ikke blir så mye snakking fra min side, bare gebro
kkent japansk, og haltende engelsk med rar aksent fra deres side. Men jeg skjønte nok til at vi hadde det gøy.

Vi kjørte tog til stedet vi skulle spise, og til å begynne med, tok de masse bilder av oss på toget, så sovnet jeg.. Jeg sovner alltid på toget.. Og da de vekte meg, dro de meg med til en form for.. Hmm, det er bildebokser!!! Du tar mellom fem og ti bilder av deg selv og venner (boksene er stooore!), og etterpå går det ann å dekorere de. Jeg kan ikke legge ut bilder av dem... De er for små . Men! De er kjempesøte, og det er noe Japanske jenter elsker å gjøre. Så, i dag gikk vi til en sånn en! De ville ha bilde av eksotiske meg! Så, det ble forskjellige poseringer, deriblant peace og grimaser. Hahah. Etter det, tok de meg med inn på det senteret som resturanten vår lå i. Der kjørte vi glassheis (jeg elsker glassheiser!!!! Heiser generellt også,
men glassheis! Det er så fancy!), og kom opp til resturanen vår. Der inne var det middels store bord, og midt på, var det en varm plate, med en kjele varmt vann i. Vi måtte velge mellom gris eller okse (noe de fremstilte ved å dytte opp nesa si, slik at den så ut som en grisenese, og sa "mooo", og "cow" på gebrokkent engelsk. Hahah, de er så søte.

Vi fikk servert kjøttet i tynne skiver på en tallerken, og så skulle vi hente valgfritt tilbehør (grønnsaker, nudler, miso suppe, ris og diverse) til maten. Grønnsaker ble slengt oppi kjelen, og så tok man en kjøttskive, og liksom dyppet den i det varme vannet, og dro den langs overflaten, til den ble stekt/kort eller hva den nå ble. Så dyppes det i saus. Det var kjempegodt!!!! Det heter ShabuShabu (Åh, dere vil ikke
tro hvor vanskelig jeg hadde for å forstå det første gangen det var snakk på det!! Jeg så dumt på vennene mine og sa "Huuuh?". Men, nå vet jeg altså hva det er. Nam.

Etterpå spiste vi is, og de overrasket meg ved å ha iskuler i noen spesielle typer brus. Det smakte rart godt...
Så gikk vi rundt og vindus shoppet. Huff, jeg hater det. Jeg så så utrolig mye fint, og ville kjøpe alt!! Stilene og garderoben min kunne blitt så oppdaterte!! Waaah!! Hvorfor funker ikke kortet mitt!?!?!?

Også, skulle man jo hjem igjen. Det var litt fancy, for det var to sty
kker som glante skikkelig på meg på toget tilbake. Og jeg prøvde å flørte med dem, sånn for morroskyld, ettersom de tydeligvis ikke klarte å ta blikket fra meg.. Og det funket ikke! Japanske gutter kan ikke flørte! HAhah! Okeida, det funket nesten. Sånn bortsett fra at de rødmet og snudde seg vekk hver gang jeg smilte og sånt.. Hahah, stakkar folk. Det er ikke greit.

Men, i alle fall, jeg hadde Rena, klassevenninne, med meg til Hiratsuka, stasjonen min! Og siden jeg er litt dårlig i Japansk, hadde vennene mine snakket med Mama på telefonen, for hvordan alt s
kulle gjøres. Og alt var i den skjønneste orden! Jeg skulle ut av stasjonen på egenhånd, og finne stedet Papa pleier å slippe oss av. Altså, jeg husket ikke kjempegodt akkurat hvor stedet var, men jeg var skråsikker på retningen, og at det var lett å se når jeg kom dit. Så, jeg begynner å gå! Aner fred og ingen fare, er bare litt stolt av meg selv som gjorde det alene. Men... For de som ennå ikke har fått det med seg, jeg har rettningssans som en død due... Og det er ikke det beste å ha med seg til Japan...! ...Jeg finner ikke Papa og bilen vår!!! Waaaah!!! Så... Man ser seg forfjamset rundt, går litt frem og tilbake for å finne frem... Og finner fortsatt ikke Papa. Derfor, man ringer Mama, og prøver å orientere seg. Resultatet er heller dårlig, og Papa må bruke GPS'en på telefonen sin, for å finne meg. Hahah.. Det viste seg at jeg hadde gått i HELT feil retning.. Jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart det. Altså, der vi pleier å bli sluppet av, er det to-tre skilt som jeg tilogmed har pugget for slike anledninger!!! Og, jeg har også blitt fortalt at de er veldig glad for at de fant meg forholdsvis fort, og at det ikke hadde skjedd noe med meg, for stedet jeg hadde rotet meg bort til, er helt trygt på dagtid, men nå var det kveld! Det var et sted med mye "bad boys" som Papa sa. Tvilsomme folk, rett og slett! Huff. Jeg er flink! Er alene i ti minutter, og klarer å finne et sted som jeg burde unngå for alt. Men, jeg ble ikke kidnappet eller noe annet skummelt i de baner, bare smilt til av en fyr på motorsykkel (jeg visste jeg ikke skulle smilt tilbake....) Man har det bra n_n


Fancy, nee?? Og min trofaste Meron soda!


Det var ganske fancy! Man ser kjelen midt på bordet?


Innerst til venstre, Reina, så Yuki, innerst til høyre, Monami, så Tamaki.


Innerst til venstre, Misato, så Rena, innerst til høyre, Saki, og meg kjenner dere jo!!

8 kommentarer:

  1. godt å se bilde av deg søs!

    SvarSlett
  2. Så ut som du koste deg der ;)

    Du er jo søt da, greier jo det meste har jeg skjønt :P

    SvarSlett
  3. Aww, takk!

    Chanip: Jaa, jeg har det så bra her!!

    SvarSlett
  4. Dere er like søte hele gjengen. Pass på deg selv nå da, så du ikke blir borte der.

    SvarSlett
  5. typisk deg å rote deg bort...

    SvarSlett
  6. Aina: Haha, tusen takk skal du ha. Jeg skal prøve å la være!

    Snod: Huff, jeg vet. Spesielt til et strøk jeg hvertfall ikke burde være. Mama fortalte det til resten av familien, og de gispet og var veldig glad jeg hadde blitt funnet fort... Oisann >.<

    SvarSlett
  7. Jeawh, be careful, du veit aldri når noen kommer og ganker deg =(

    SvarSlett
  8. Jeg skal ikke bli ganket : 3

    SvarSlett