mandag 26. oktober 2009

Japan day!

For en stund tilbake, før jeg begynte på skolen i Japan faktisk, var jeg med familien på noe som het Japan day. Jeg har ikke skrevet om det før, fordi datating var ikke i orden på det tidspunktet. Men nå, omtrent en måned senere, har jeg alt jeg trenger for å lage et innlegg om Japan day.

Det var lagt på et større lokale, og arrangert av ganske mange forskjellige folk. Jeg fikk ikke helt med meg resten rundt arrangørere og sånt, ettersom språkmanglene mine er for store til at jeg klarer å fokusere på hvem som står bak alt. Men det var i alle fall morro!! Da vi kom dit, betalte vi for biletter, og fikk noen små lapper, med bilde av div. sushi figurer på. Så ble vi tatt med inn i et lite, veldig typisk japansk rom, hvor det var tatami matter (stråmatter på gulvet, som er mykere og mer behagelig å sitte direkte på, enn på vanlige gulv.), og ellers kun et lite bord, og noen planter. Vi satt direkte på gulvet, og skulle delta i en tradisjonell teseremoni! Åh, haha, det var så skummelt. Men utrolig gøy også, og helt annerledes enn noe jeg noensinne har vært med på. Først fikk du servert et lite fat, med en tebolle, og en ting som tydeligvis var en visp. Det lignet ikke på noen visp! Det så liksom ut som en barberkost, bare at "kosten" var masse lange, stive strå. Så fikk vi servert en kake-bolle lignende ting, som så veldig skummel ut. Jeg kunne velge mellom hvit eller gul, og siden hvitt så mindre skummelt ut enn gult, valgte jeg hvitt. Ikke at jeg visste hva det var for noe, men greit å være på den sikre siden, ettersom dette tydeligvis skulle spises! Så fikk man servert et bittelite fat til, med en kopp med grønt pulver oppi. Man tok to små skjeer, og helte dem oppi tebollen.
Også kom damen som arrangerte dette, og helte tevann i koppene våre. Så kom den vansklige delen... Å vispe teen!! Greit nok, det høres ikke vanskelig ut, og det var jo ikke det heller, ikke før de sa at når overflaten var dekket av skum, var den ferdigrørt... Dere vil ikke tro hvor mye man må vispe grønn te, eller te generellt, for å få den til å skumme!! Heldigvis forbarmet moren min seg over meg, og vispet frem skummet for meg. Miip, heller vanskelig, om jeg får si det, men interessant! Teen i seg selv smakte ikke særlig godt, og jeg tror man må ha i GANSKE mye sukker og melk for å få den til å smake godt, men, det er heldigvis ikke noe jeg må drikke hver dag. Også den kake-bolle tingen... Den smakte helt greit. Det hvite utenpå, smakte liksom bare litt sukker.. Sånn tørt på en måte.. Også inni, var det noe som heter anko. Anko er en litt søt, lilla, merkelig japansk greie, som de bruker i japanske søtsaker. Veldig spesielt, og det er ikke noe jeg foretrekker å spise, men det er helt greit, sånn om man kommer i et selskap og blir tilbudt, bare fordi folk har lagd det til deg.


Te seremoni!

Etter den skumle teseremonien, som ikke var så skummel likevel, gikk vi inn i et rom hvor de hadde masse kimonoer! (For de som ikke vet hva en kimono er, så er det en tradisjonell japansk klesdrakt, omtrent som bunad for oss) Det var rundt ti kimonoer i forskjellige størrelser, og de var der til utlån. Og, jeg fikk prøve en! Fire damer sullet rundt meg og draperte den fantastisk flotte kimonoen rundt meg. Den var så pen!! Jeg likte den... I alle fall, disse damene brukte sin tid på å kle på meg, for kimonoen er avansert! Det er liksom ikke barebare å få den på seg. Først er det en tynn "innenpå" kimono, så kommer selve kimonoen. Så skal man ha på seg flere forskjellige belter, også skal belte knytes i en fancy sløyfe. Det var litt morsomt å bare stå der og bli påkledd. Litt flaut også, for, de blå øynene mine vekker oppsikt. Også disse damene Kawaii'et meg (altså, kawaii betyr søt på japansk) og sa jeg var så pen, og at kimonoen var så pen på meg,og at jeg lignet på en dukke! Jaja, ikke så mye man får gjort... Koselig i alle fall. Hyggelige japanske menneskene n_n Og, når jeg begynte å gå litt rundt i kimonoen, ble jeg stoppet av masse folk som vi ikke kjente. De sa søt, og pen og ville ta bilder av meg. Det var en del andre folk der i kimonoer også, som ville bli tatt bilde av sammen med meg! HAha, både kameraer og mobiltelefoner ble dratt frem og knipset med...




Jeg står her jeg!!

Damene sto og sukket over utseendet mitt... Men, se på den fancye sløyfa på ryggen!
(Bare for å ha sagt det, når bilde ble sendt hjem til norge, spurte min godeste Pappa, Pål!! om det var nistepakke eller japansk birkebeinersekk... Haha.)


Meg og den japanske papa'en min.


Også ble jeg dratt med ut!



Også, gikk vi inn i et rom hvor de hadde origami, lagde sushi, og kalligrafi. Vi kastet oss først på å lage sushi, hvor vi fikk bruk for de små papirbitene med bilder av sushi. Dette var fancy, for da fikk du et lite "ark" med sjøgress, og la en solid dose ris oppå. Også la du i fisk og grønnsaker. Dette lå på en fancy "stråmatte" om man kan kalle det det, som man liksom skulle rulle over seg selv, for å få sushien til å bli en slags rull. Det gikk ganske greit! Selv er jeg ikke overbegeistret for rå fisk, og foret faren min med det. Haha.


Papa og Okasan, bestemor.

Etter dette, ble jeg tvunget til å kaste meg på kalligrafi. Japansk kalligrafi er ganske spesielt, og tradisjonsrikt. Det har sammenheng med kina, og er veldig gammelt. Man bruker pensler i forskjellige tykkelser, og flytende blekk, og tegner kanji, det superavanserte skrivesystemet deres, på helt spesielle måter. Altså, det er regler for hvilken vei de forskjellige strekene skal gå, så det er ikke barebare å sette seg ned og streke opp et tegn. Og, jeg som har forholsvis liten kjennskap til kanji, valgte et av de få jeg kunne. Ai som betyr kjærlighet. Det er visst også et av de vanskligere tegnene man skrive. Huff, grunnen til at dette var noe jeg prøvde å unngå, er at jeg har en forferdelig håndskrift. Jeg har et visst grep på tegning, men tegning og skriving er virkelig ikke det samme! Ikke engang å lage fancy overskrifter klarer jeg. Så, kalligrafi er jo helt klart noe jeg burde holde meg unna... Men neida! Okasan, Bestemor, som også var med på dette, insisterte på at jeg prøvde, fordi venninnen hennes hadde ansvaret for dette. Derfor, intet valg. Jeg satte meg ned på stolen, med et heller fortvilet utrykk, prøvde å smile, men jeg tror ikke det funket helt, for folk stimlet seg bare rundt bordet, og lo av den utenlandske jenta med de blå øynene som tydeligvis sleit med tanken på kalligrafi. De kawaii'et meg også. Miip... Men, jeg kastet meg da på, og det første fikk jeg god hjelp til. Likevel ble det bare møtt med responsen: Hahah, så søtt... Waah..
Så, man prøvde en gang til, og det ble visst relativt bra! Ikke så bra som man kunne regne med av en proff, men absolutt akseptabelt, haha!


Ehh.. Sånn?

Hææh, nå tuller du!? Du sier det ble bra!?!?!?

Jaha ja, akseptabelt..

Også satt vi i resepsjonen, mens vi ventet på at folkene skulle gjøre klart siste delen av programmet. Da vi kom tilbake i rommet vi hadde malt i, var det bare masse stoler der. Vi satte oss godt til rette, og var først vitne til ganske ekstrem kampsport, karate, med mennesker i alle aldre. Jeg så en ni-åring slenge en 70 år gammel dame i bakken. Haha. Underholdene, under kontrollerte forhold. Også var det en form for japansk musikk, som jeg ikke fikk med meg navnet på. Trommer, sammen med fløyte. Det var også en merkelig dame med en djevelmaske, som danset rundt på en rar måte. Det var rett og slett komisk. Men, ikke det værste, eller kanskje jeg burde si beste... Det kom inn en dame i kimono, med en tradisjonell gitar, som bare har tre strenger. Hun satte seg ned på en stol, og begynte å klimpre. Jeg forventet meg egentlig en fin ballade, etter denne klimpringen som oppvarming.. Men, klimpringen var ikke oppvarming! Hun liksom dro og slapp i strengene, så det ble en ugjevn, hakkete etterligning av en melodi, også begynte hun å synge. Det var ikke så ille til å begynne med, litt lav synging fra noen som ikke har sangstemme. Også, i høye og lave toner, sang hun falskt og merkelig singrende, og enkelte steder hørtes hun rett og slett ut som en katt som hadde det vondt! Jeg fikk litt vondt i ørene, og måtte konsentrere meg for ikke å le, og satt der med tidenes største smil, og så vel ut som en musikkelsker. Men nei, jeg måtte så le at jeg hadde det helt vondt. Det ble ikke bedre da det kom inn en gruppe etterpå, som holdt på med samme mjauingen, og jeg er glad vi måtte dra tidligere, for hadde jeg vært der et øyeblikk lengre med den falske mjauinga, hadde jeg gjort skam på familien og ledd oss ut! Altså, jeg har hørt på noe av de samme greiene, og du kan finne enka (sang arten heter Enka) som høres bra ut, og man må beundre måten de kontrollerer og bruker stemmen, men jeg er ikke helt for falsk mjauing. Beklager om noen er virkelig glad i enka, men, jeg sliter litt med å holde meg seriøs n_n" Det viser seg desverre at søsteren min virkelig elsker denne typen sang, og søsteren min har en stemme med mer en nok volum, så, det hender seg jeg får litt vondt i ørene, men jeg klarer heldigvis la være å le. Jeg smiler bare koselig. Det er ikke så ille å ha litt merkelig, underholdene sang, når man kunne ha kranglet skikkelig! n_n Dessuten er hun så snill og søt ellers. Kanskje hun finner norsk musikk sært? Selv om de virker begeistret for det de har hørt så langt da. Jeg er veldig glad for youtube. Og, om noen har tips til typisk norsk musikk, som en japansk familie kanskje vil ha interesse av, legg gjerne igjen dem som kommentarer!




7 kommentarer:

  1. Så stilig!! Jeg vil å prøve kimono!! :P

    Kanji'n din ble fin synes jeg^^
    Så jo virkelig kult ut det opplegget der da ;)

    Tips til ordentlig norsk musikk: "Fanitullen"

    Stor klem fra Chanita :)

    SvarSlett
  2. Gaute ormåsen, karpe diem, dde. Nei vet ikke jeg xD
    Det så i hvert fall koslig ut da! Selv om jeg ikke misunner deg som måtte sitte å høre på den dama xD

    SvarSlett
  3. hei :) så fin kimono! :D kjøpe kimono til meeeeeeg ? Vasendgutane eller hellbillies. hakke peiling hvordan det skrives, men de er typisk norsk. ha en fin dag og fine dager fremmover:) :D

    Johanna

    SvarSlett
  4. Takk for tips til musikk! Kommer ganske godt med! Jeg likte ikke musikkdamen jeg heller, hun var ikke noe flink x)

    Johanna: Haha, takk. Skal se hva jeg kan finne av kimonoer, men, beware, uberdyrt! : o
    Men, jeg er sikker på at det er masse fine, og ikke fullt så dyre yukataer å få tak i n_n

    SvarSlett
  5. Du ser jævelig forskrekka ut på det ene bilde med kalligrafien xD

    Fin kimono, men jeg synes sløyfa så litt random ut =O

    SvarSlett
  6. Snod: Haha, det er fordi det var så vanskelig, og de skulle ha meg til å tro på at det var bra!! Mens det egentlig var klabberier! : o

    Thankie, sløyfa er random, fordi det er ganske mange måter å knytte dem på, og dette var en av dem damene kunne n_n

    SvarSlett
  7. Bringebærslåtten!
    Alle som speler fele i Norge bør kunne den, men på youtube finn eg berre impedansebande, men da funke kanskje. Ellers er Gåte flott, og Kaizers orchestra fantastisk.
    Øh, alexander rybak.

    SvarSlett