mandag 5. oktober 2009

Første skoledag!!!

Ja, helt sant. I dag var første skoledag. Og som de fleste andre første skoledager, var denne også skummel. Som om det ikke er nok med en ny skole og nye folk, her var også alt mulig annet nytt, tilogmed språket. Men det gikk jo greit nok. Tror jeg. Det startet med at jeg og søsteren min kom på skolen, hvor vi allerede før den begynte vekket en del oppmerksomhet. Så kom lærerinnen min og hentet meg, og satte meg på kontoret sitt, hvor jeg fikk skolebøker jeg skulle skrive navnet mitt i. Haha. Første gangen jeg skulle si navnet hennes høyt, fikk familien min latterkrampe. Hun heter Echizen, med det formelle sensei bak. Jeg klarte selvfølgelig å si Echi-sensei, og, echi er da det japanske ordet for pervo. *sukk*

Etter det tok hun meg med til klasserommet vårt. Det er da et typisk japansk klasserom, med skyvedører og vinduer i dørene (de er jeg ikke glad for!). Når jeg kom inn i klasserommet, ble det om mulig enda mer bråkete, og alle ropte. De var skikkelig gira for å se meg, og et ord som gjentok seg hele tiden mens jeg sto litt utilpass ved katetret, var "kawaii!". Kawaii er japansk for søt. Jeg fikk tildelt en plass ganske langt fremme, omringet av vennlige folk. Japanske pulter er ganske mye mindre enn norske, og... Etter to år på vidregående har rumpa mi blitt bortskjemt med behagelige kontorstoler. Jeg syns skolestoler er altfor harde!! Miip..

Ellers er alle ganske vennlige, og i det første friminuttet, stimlet alle seg sammen rundt pulten min. De snakket masse til meg, både på japansk og engelsk, introduserte seg og spurte om ting. Og med en gang jeg sa eller gjorde noe, ropte de "kawaii!!". De var skremmende! Og vinduene i døra... De ble benyttet av nesten hele skolen, som sto utenfor og pekte inn, på meg! Og de gangene den sto åpen, kikket alle inn, så på meg, sa kawaii, og vinket til meg. På en sånn sjenert barneaktig måte. Hahah, de oppførte seg som jeg var en sjelden skapning eller noe sånn. Skremmende. Rett og slett! Men man blir jo litt sjarmert også. Man kan ikke være furt på 20 japanske jenter som ikke sier noe annet enn at man er søt. Hahah. Jeg klarte faktisk å bli venner med flere av dem, eller, hvertfall litt kjent med dem da. De prøvde virkelig å hjelpe meg og få meg til å føle meg velkommen. Sånn utenom å skremme livet av meg ved å rope søt. Hun som sitter bak meg, hjalp meg tilogmed med å oversette noen greier (ettersom jeg er skikkelig dårlig i kanji, japansk skrift). I lunsjen snudde alle pultene sine rundt og mot hverandre, slik at alle kunne se på hverandre og være sosiale. Jeg ble plassert ganske så i midten, og alle snakket masse. Helt til jeg begynte å spise. Mama i Japan hadde laget en kjempesøt bento (matpakke) til meg, som jeg nøt, helt til det ble for stille rundt meg. Da satt alle og så på meg! Mens jeg spiste!! WAAAH! Jeg liker ikke at folk ser på meg når jeg spiser. Og det var flaut når de ropte kawaii en gang til. Altså, grensa går når de begynner å snakke om at tilogmed bentoen min er søt!

Hahah, sånn utenom, må jeg innrømme at jeg ikke skjønte særlig mye av timene. Jeg forsto Comprehensive Sience og ene mattetimen (grafer fra 10klasse), men det var det. Jeg hadde ikke sjangs i havet i japansk litteratur. Vansklig!!! Men de to siste timene var morsommere. Det var kunst timer. Jeg har valgt "fine art" uten å vite hva det var, bare at jeg ikke kan drive med musikk (tonedøv, tror jeg) og ikke kalligrafi (når håndskriften min er så dårlig som den er, tørr jeg ikke) som var de andre valgene. Det var faktisk ganske gøy! Vi brukte noen spesielle pensler, det ble kalt for japansk vannpenn maling eller noe sånt.. Vi tegnet fugler, på en spesiell måte. Fuglen heter "Susume" på japansk, men jeg tørr påstå min tegning ikke lignet så mye på orginalen som man kunne ønske. Men... Jaja! Kanskje jeg blir flinkere etterhvert. Hah.

Nå for øyeblikket skal jeg innrømme at jeg er helt utslitt. Det kan komme av at det har skjedd så utrolig mye i dag, og jeg håper det er bare det. Om jeg skal være så sliten hele tiden, tror jeg at jeg kommer til å dø. Men kanskje jeg blir flinkere i japansk på denne måten? Hihi. <3

3 kommentarer:

  1. Hahaha, du skal vite jeg lo så det dundra i huset når jeg leste det med "Echi-sensei" xD

    høres helt herlig ut Marion, keep at it =)

    SvarSlett
  2. Haha, det er ikke noe rart, du kan tenke deg hvordan Papa i Japan lo også. Han kaller meg norsk komiker : 3

    SvarSlett
  3. Jeg har sinnsykt lyst til å være utvekslingsstudent i Japan! føler nesten at jeg er forelska i tanken, for hjertet mitt slår fortere, jeg får sommerfugler i magen og jeg er bombesikker på at jeg rødmer når jeg tenker på det! <3
    Men altså, det er noen ting jeg lurer på. Jeg har 2år igjen til jeg skal reise, så det er litt tid til, men fortsatt føles det ut som om jeg aldri i livet vil rekke å lære meg språket inntill da! Hvor mye Japansk kunne du før du reiste og hvordan lærte du deg det? Og forresten, hvilket reisebyrå dro du med?

    SvarSlett