mandag 30. november 2009

Morsomt matfri og klubbaktiviteter

Allllller først, så må jeg bare si takk for at folk følger oppfordringen om å legge igjen kommentarer! Jeg blir så glad av det!!! Uansett om det er noe helt randomt noe n_n

Sååå... Gullfisken min har daua!!! T^T Jeg kom hjem, gikk opp på rommet mitt, og tenkte jeg skulle mate dem... Men, den ene lå oppned! Den bare lå der! Og den andre blubbet rundt som den pleide. Det første jeg gjorde var å rope: "MAMA!!!! Gullfisken min har daua!" på japansk - "Mama!!!!! Marion no kingyou-san shinjatta!!!"
Og, snille Mama tok bollen min for meg, flushet den døde ned i do, og slapp den andre ut sammen med de randomme fiskene vi har bak huset. Jeg skulle få se til den i morgen! Det er litt koselig, for vi har sånne halvstore kule limegrønne frosker der og. Sånne tegneserie frosker! MEn, jeg er trist. Den søte gullfisken døde på seg, eller, som Sondre ville sagt; gått i penalet/vandret over heden. Dakar fisken sin. Og stakar den som ble igjen! Den ble ensom! Men nå bor den sammen med randomme frosker, og små fisker jeg ikke aner hvordan ser ut. Håper den ikke spiser de nye vennene sine. Begge to er ihvertfall på et bedre sted! Jeg kan tenke meg de som vet om undulatuhellene mine ler godt av dette, at jeg klarer å ta knekken på gullfisker også. Men, til mitt forsvar, jeg kan ikke noe for det! Jeg er snill med dem! Jeg tror de tar selvmord, eller blir mobbet av kompisene sine! Undulat uhellene mine.. Er det noe folk vil høre om? Jeg syns det er så tragisk selv... Og, jeg må råde folk fra å kjøpe gule/grønne undulater, de har veeeldig dårlig kvalitet. Men, jeg skal fortelle om undulatuhellene...

Det startet en høstdag for snart to år siden. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville ha fugl, og dro til byen for å kjøpe. Jeg ville egentlig ha nymfeparakitt, men de var dyre, så jeg kjøpte to undulater i stedet, en gul, og en blå. Så kom vi hjem, og etter et råd fra en undulatbok, satte vi den så den hadde utsikt i nærheten av vinduet. Men, selvfølgelig viste det seg at den gule undulaten likte potteplanter, og at den han likte best, tilfeldigvis var giftig... Baibay birdybirdy pippip... Så, pappa dro til byen for å kjøpe en ny en! Og denne var nesten helt lik, bare søtere. Den pleide å sitte på blyanten min mens jeg tegnet! Jeg likte den kjempegodt, og denne het bare gulingen. Blåmann ble liksom bare hentendes blåmann, og jeg likte ikke blåmann så godt, han var sjenert og kjeftete. Vi hadde gulingen i seks måneder, men så ble det sommer, og jeg hadde latt fuglene fly fritt i huset for natten. Morgenen kom, og min kjære mor syntes det var varmt, og satte opp utgangsdøren, uten å vite at det fløy to fuglr rundt i huset. Gulingen fant seg nok ei søt linnærle, og fløy av gårde med henne, og vi fant ham ikke igjen. (Det var dessuten løvetann sesong ute, så om han styrtet, var det ikke mulig å finne ham igjen!). Da dro jeg til byen på scooteren min, og kjøpte en ny en. Herr grønning het han, og jeg likte han utroooolig godt. Han var skikkelig akrobat, og hadde masse søte, små lyder han lærte blåmann. Så dro vi på ferie, og fuglene hadde det fint, helt til vi kom hjem igjen, for etter å ha hatt Herr grønning omtrent en måned, styrta han også. Da jeg kom hjem den dagen, så pappa på meg, og sa "Jeg har en trist nyhet." Jeg kastet et blikk på ham og sa "Herr grønning har daua, sant?" Jaja, dårlig kvalitet... Så, jeg dro til byen, med scooteren, og kjøpte en ny. Denne gangen valgte jeg en blå en, fordi de gule og grønne bare dør. Dette var forresten første dama, så blåmann som var homofil, ble hetrofil, altså, bifil. Den nye fuglen (som jeg kjørte hjem igjen på scooter), var ei evig kjeftesmelle, og fikk blåmann til å bli min nye favoritt. Dessuten biter hun hardt! Jeg liker henne ikke. Derfor ble hun bare hentende kjærringa. Så, i et lite bur på kjøkkenet i Norge, har vi to små blå fugler, den ene heter Blåmann, den andre heter Kjærringa, og begge lever i beste velgående fordi de er blå.

Men, det er jo irrelevant til Japan, sånn egentlig!
Dagen i dag! Joda, jeg sto opp, og, jeg hater virkelig mandager. De er fææææææle. Men, jeg kom meg da til skolen. Jeg var så utrolig irritert, uten å skjønne det selv. Men, jeg viste det ikke frem til noen, og etterhvert som dagen skred frem, ble jeg på bedre humør. Så kom lunsjen, som er en av de artigste jeg har vært med på på evigheter! Hvorfor? Jo, fordi da jeg var ferdig med å spise, satte jeg meg med Risako og Tomoyo. Tomoyo prøvde å dra opp skjørtet mitt igjen, og i dag hevnet jeg meg rimelig bra, selv om jeg definitivt må være obs... Best å satse på fint undertøy... Og, hvorfor den var bedre enn normalt? Jo, fordi guttene sitter like ved siden av Tomoyo og Risako. Og, de snakket MASSE med oss i dag. De er utrolig interesserte i meg (noe som er ganske naturlig, jeg er jo såpass fremmed, og de har liksom ikke fått snakket fra seg til og om meg ennå, fordi de er sjenerte!), og det viser seg at Maruyoshi-kun, som jeg trodde var rimelig uskyldig, faktisk er rimelig pervo. Resultatet er at alle ville vite alt om mine erfaringer, og hva de var utover å kysse. Men, jeg bare smilte, og sa: "Hemmelighet!", og liksom la en finger over munnen, noe jeg ikke burde ha gjort, for det fikk alle sammen (hovedsakelig jentene) til å skrike ut "Kawaii!!!". Og, derav begynte jeg å rødme, og det syntes de var enda søtere! Hvorfor må huden min være så lys.... Oka-kun er også ganske pervers, og da folka lurte litt på om hvordan det var med kroppskontakt og hva som var naturlig på kjærlighetsfronten i norge, svarte jeg så godt jeg kunne. Altså, i Norge bryr vi oss ikke om hvem som ser om man kysser. Og homoseksualitet er ganske åpent, og det er heller ikke unaturlig at bare venner kysser heller. Selv har jeg en kompis som kysser alle jentevennene sine, og et par venninner som kysser hverandre til morgenhilsning. Dette fortalte jeg da om, og liksom sa at vi tar det forholdsvis rolig sånn, det betyr ikke så mye i Norge. Og, da begynte Oka-kun og gjøre bevegelser med hånden, som han ville jeg skulle snakke høyere. Han ville bare vite hva mer som var naturlig, og... *kremt* jeg kommer ikke til å skrive om det på bloggen min... Men, i alle fall, resultatet var at jeg har konkludert med at Oka-kun er merkelig, men at jeg liker Kato-kun masse. Han er så hyggelig, spurte om det gikk bra, og sa jeg måtte slappe av, Oka-kun er ikke helt god i hodet. Hahaha. Men, vi hadde det sykt artig, og jeg gleder meg til i morgen.

Og! I dag hadde jeg klubbaktiviteter. De fleste har sikkert fått med seg at jeg ikke er så lykkelig for det, fordi jeg blir så sliten, og at det er litt merkelig det vi holder på med. Men nå har japansken min blitt god nok til at jeg snakket med læreren, og det viser seg at man kan gjøre hva man vil! Og, hun har lånt meg masse bøker om hvordan å tegne anime/manga, og kommer til å hjelpe meg til å fokusere på dette. Masse forskjellige saker har de, jeg ble lykkelig! Og, hun gir alltid ut søtsaker! Så, jeg blir! Jeg liker det! Jeg kan også velge å holde på med andre ting innenfor kunst, så det var lettende. Jeg ble ikke så lenge i dag heller, fordi neste uke er det testuke, og denne uka må alle studere, derfor kort eller null klubb aktivitet. Og, i dag introduserte flere av elevene der seg for meg, og sa det på norsk "jeg heter..." Kjempegøy! De er så hyggelige, og alle kommenterte japansken min, hvor bra den er, og læreren, som ikke har sett meg på to uker, skvatt visstnok over forbedringen på den lille stunden. Åh, sånne ting får meg til å kaste meg på, ville lære mer, og liksom oppmuntrer meg. Snille snille sniiiiillle menneskene!

Men, jeg tror jeg skal slutte å skrive nå, fingrene mine er iskalde! Jeg har i allefall blogget litt i dag! Så skal jeg se om det skjer noe interessant i morgen. Kanskje, for vi har gym igjen! Og, tennis, yohoo~

3 kommentarer:

  1. Haha, jeg hører for meg gullfisk sorg ropet ditt i din stemme helt perfekt, og har forøvrig ei lei latterkrampe, samtidig som jeg kondolere på det sterkeste =( =) =D =O =(

    Classified information! Mikuru-chan =P

    SvarSlett
  2. Doffen har daua!!! :O
    Kommentarene mine blir bare borte her, kanskje du rekker å lese denne før den blir borte?! :S
    Det er vel veldig strengt med sånne ting i Japan. Skal ikke bringe skam på familien og sånn. Egentlig veldig greit synes nå jeg ^^,
    Morro å lese om gulingen (Kinesere? :P) og resten av kompani :D

    SvarSlett
  3. Haha, jeg kan tenke meg det er sånn du forestiller deg! Lettere desperat trist! : (

    Og, definitivt! Haha, huff.

    Jaaaa! Doffen har daua! Eller, fisk en eller to, jeg vet ikke hvem : (
    Og, jeg liker faktisk striheta til japanerene! Det er liksom litt bra på mange måter : )

    SvarSlett