fredag 27. november 2009

Briller, teit lærer og for lite tog.

I dag var jeg skikkelig trøtt! Merkelig egentlig, for i går, sånn på morgenen, var jeg skikkelig våken og glad! Men i dag var jeg helt sløv.Jeg orket ikke engang å gjøre noe annet med håret mitt en å sette det i en lav hestehale! Jeg tror det sitter en liten mann i hjernen min, og kobler av og på brytere uten egentlig å vite hva han gjør. Eller kanskje han sover, og trykker på knapper i søvne. Uansett, jeg var trøtt! Og derfor, utrolig glad for at jeg fikk sitte på toget. Og, ikke nok med det, det satt en rimelig omfangsrik mann ved siden av meg (okai, han var rett og slett feit!). Jeg ble positivt overrasket, for mannen var pent kledd i dress, og så ikke så stor og skummel ut som større mennesker gjerne gjør, om de gir blaffen i utseendet sitt. Han var en sånn type du egentlig venter å finne som boss et sted, klappende på en stor, hvit katt. Det var ikke så fælt å sitte ved siden av ham, fordi på min andre side, satt det en bitteliten dame, så vi hadde god plass. Og, grunnen til at det var så fint å ha ham ved siden av seg, var at pga størrelsen, fungerte han som perfekt isolasjon for trekken fra dørene! Snille, tykke mannen.

Som alltid, var det svææææææær kø opp trappa fra stasjonen. Det er alltid så utrolig mange mennesker, og du må liksom se ned for å finne ut hvor trinnene er, selv om det kan være vanskelig å se ned, fordi det er så mange folk. Overlevde da, var værre da vi skulle hjem i dag. Yoshie, søsteren min, var tilfeldigvis utrooooooolig sen, så, vi kom på toget mitt i rushen. Og, skal si det var mange folk! Utrykket sild i tønne får et nytt utrykk, for jeg tror faktisk de har større plass til å snu på seg en det vi hadde. Du kan ikke gjøre annet enn å beklage til alle i din nærmeste omkrets, for du har ikke lenger kontroll på hvor kroppen din flyttes. Om du så slår til en person, får du ikke snudd deg for å beklage, så fullt er det. Joda, lettere stressende. Ambefalles ikke å ta tog i Japan om du har klaustrofobi!

Dagen gikk relativt greit, bortsett fra at jeg ble lettere irritert på og frustrert over læreren i den japanske versjonen av heimkunnskap. Når man sliter sånn halvveis i dagligdagse samtaler, syns jeg det blir litt vel drøyt å stille spørsmål om hvordan og hvor ofte vi tar klesvasken i Norge, samt hva vi gjør for å fjerne flekker. (Jeg har bare en vag formening om hva spørsmålene egentlig var, og om det egentlig er hva de spurte om..) Det var utrolig vanskelig, og jeg forsto nesten ingenting.Jeg så nok helt ut som ett spørsmålstegn, og beklaget og sa jeg ikke forsto. Hun ga seg ikke, og stilte et spørsmål jeg klarte å svare på, men så kom en hel rekke til med ting jeg ikke forsto, og beklaget meg nok en gang. Nå begynte vennene mine å bli bekymret, og gjorde sitt beste for å hjelpe meg. Men ingen av dem kan engelsk, og selvfølgelig kan ikke lærerinnen det heller. Og det hjalp virkelig ikke, og en siste gang sa jeg at jeg ikke forsto, og denne gangen så jeg nok så frustrert og forvirret ut, at hun omsider innså at det ikke hjalp, og avsluttet tortutren. Altså, i morgen har jeg 2 månders jubileum i Japan, og selv om jeg har forbedret meg masse, syns jeg de forventer for mye når de vil jeg skal svare på spørsmål høyt i timen. Men, jeg overlevde da, selv om jeg må innrømme at jeg kommer til å være furt på den læreren en stund, haha.

Men så kom lunsjen, og i dag var den faktisk ikke god. Mama hadde hatt på noe grønt og rødt på risen, som ikke smakte helt nam.. Så, jeg spiste litt av det, og spiste alt det andre, som var godt. Og etter det, satt jeg sammen med Tomoyo og Risako (som alltid sitter på gulvet og spiser lunsj), og fant ut at Tomoyo er pervers. Hun prøvde å dra opp skjørtet mitt, og Risako påsto hun var lettere masochistisk. Jaha... Jaja, de er ihvertfall hyggelige! (sånn bortsett fra at hun prøver å dra opp skjørtet mitt, men så langt har refleksene mine reddet meg!)

Jeg vet ikke hvor mange av vennene mine i Norge som har fått med seg at jeg pleier å gjøre en liten salut rett som det er, og at det hender den mikses sammen med peace tegn, så det blir en sånn kombinasjon. Jeg tror ikke jeg noengang har vært mer bevisst på den bevegelsen, når det fremkalte masse "kawaii!", og ene jenta (Moeko, hun blir også kalt masochistisk, og pervers. Hun er jente otaku (nerd).) snudde seg vekk fra meg, som om hun fikk vondt, og ville ikke se på meg. Japanske mennesker er skumle... Men! Jeg fiklet litt med lommeboka mi sånn halvveis offentlig, og fikk spørsmål om jeg hadde med norske penger. Joda! Jeg hadde jo det, så jeg flashet en 1-kroning og en 5-kroning, og alle sammen syns de var kjempepene, (mye fordi jeg samler bare på blanke penger, og de ligger i lommeboka leeeeeeenge), og lurte på hvor mye de var i yen, og hvordan man sa navnet og sånne ting. Og de var veldig begeistret over førekortet mitt på moped! Haha.

Vi hadde også OCI i dag (oral communication), alltid like gøy. Vi hadde snakketest, og jeg gjorde det visst ganskeså bra, men de stakkars japaneserene er ikke så flinke når ting går fort, så da jeg snakket, gispet de bare, og lærereren måtte skrive på tavla det jeg hadde sagt, fordi de ikke fikk det helt med seg. Vi jobber med tall nå, og jeg sa summer 37 200 yen, og på engelsk fikk de det ikke med seg. Haha, jeg syns synd på dem. Men, jeg gjør opp for meg ved å hjelpe dem massse, dessuten har jeg funnet ut at jeg klarer å oversette mye av det læreren sier (han snakker bare engelsk), til vennene mine. Yay me! n_n

Og, for å nevne smått det som skjedde i går (lettere kjedelig dag.), så kjøpte jeg briller! Jaaa, jeg glemte de gamle i kina.. You know, the airport.. Huff, jeg er så fliiink. Men, japanske briller, hvertfall de jeg kjøpte, var billige. Jeg betalte en tusenlapp, og da fikk jeg brilleglass, brilleinnfatning, synsundersøkelse, og en kopp te.
Ikke værst!? Synsundersøkelsen var en lettere morsom affære. Jeg snakker ikke fullkomment japansk, mannen snakket ikke engelsk. Så, det ble litt haltende, men jeg kan stolt si jeg kan ta synsundersøkelser i Japan, uten at det er for vanskelig! Jeg fant forøvrig også ut av at på det stedet bruker de samme typene linser som jeg bruker i Norge, altså daylies endagslinser! De nye brillene er litt nerdete, sånn bittelitt store, med halvtykk sort innfatning. Sånn light advokatutgave. Jeg skal prøve å få tatt et bilde av meg med dem på i morgen (et jeg blir fornøyd med!!!), og vise til alle leserene mine.

Men... Vet man hva, jeg er trøtt, enda klokka bare er ti på kveldinga her. Lang dag... I morgen er det lørdag, og jeg må selvfølgelig på skolen. Kommer heldigvis fort hjem igjen, og etter å ha spist og skiftet, skal vi på kino. Gjett hva vi skal se... Joda, Twilight er kommet til Japan og. Jeg har lest bøkene, så da må jeg jo se filmene også. Jada, jeg vet, de er garantert dårligere enn bøkene. Alle filmer er det. Men likevel, det er en slags besettelse. Som med Harry Potter og Stieg Larsson bøkene... Må sees filmatisert, selv om det er en risiko for at de ødelegger for bøkene. Twilight.. Jeg vet det er ganske mange meninger om disse intenst klissete romanene, men, jeg for min del må si, det er egentlig noen ganske bra bøker! Jeg liker ikke konseptene til de forskjellige artene (Vampyer! Jeg sliter med den sparkly greia! Og.. Hvor er hoggtennene?) og bøkene er utrolig romantiske, nesten klissete, men ikke klisjeaktig.. Så om man ikke har noe i mot en overdose romantikk, er det jo greit. Selv er jeg en evig romantiker. Så, jeg skal se filmen n_n

Men, jeg skulle legge meg jeg... Natta!!!

3 kommentarer:

  1. Er otakuen pen eller ser a veldig grå ut? =P

    Hmm, du har mye trenging a løftet skjørt avverging... ikke awesome (a)

    SvarSlett
  2. Ikke pen, rar. Sånn som hun i Kannagi!

    Haha, huff, slemming!!!

    SvarSlett
  3. Hei! Eg skal til Japan i mars og bruker også linser! Lurte på om det var en utbredt brillebutikk eller noe sånt? Vet ikke om jeg må ta med meg ett helt årsforbruk nemlig :s (skal skaffe meg briller innen reisen da). Setter stor pris på svar! (helst på epost)

    Hilsen Ingrid

    SvarSlett