torsdag 5. november 2009

I daaaag!

Heisann! Jeg er ferdigbadet og tenkte jeg skulle slenge ut et innlegg før jeg legger meg. Jaaa, klokken er faktisk kvart på ti her, mens den er sånn kvart på to på dagen i Norge. Vet dere hva, jeg elsker den greia de japanske folka har for å bade. Hver kveld dusjer de, så bruker de omtrent en halvtime i badekaret. Og det er ingenting som er herligere enn det etter en lang dag og kroppen er sliten. Og det beste er at ingen klager på at du bruker lang tid på badet, det er forventet. Jeg er visstnok ganske rask! Hihi.

Jeg var skikkelig trøtt da jeg sto opp i dag, men det ga seg heldigvis ganske fort. Man våkner brått av kalde lufta ute nå. Jeg syns det er merkelig at de klarer å gå med skjørt, men det er fortsatt ikke så kaldt at jeg dør av det. Bare kjølig. Snart joiner jeg vel bølgen som har begynt med skjerf og votter. De syns det er litt humoristisk at jeg fra det kalde nord fryser nå, men så skal det være sagt at jeg er så fra det kalde nord at jeg vanligvis har vett til å kle på meg når det blir kaldt i lufta, og ikke virrer rundt i lårkort skjørt uten annet enn truse under. Jaja, jeg blir sikkert vant med det. I værstefall må jeg bare vente en måned, så kan jeg bruke strømpebukse...! Jeg fant også ut, til min fornøyelse, at under setene på toget, er det varmeovner. Det føltes bare herlig å kunne sette seg ned å få varmet opp bena sine og sløve de 20 minuttene jeg kjører tog. Det var trist å gå av.

Mye av skoledagen har gått med til å droodle litt i skriveboka mi, da jeg var heller umotivert for å jobbe hardt med japansk. Jeg er faktisk ganske ivrig ellers, og selv om jeg ikke orket mye arbeid, har jeg lært meg et parti nye gloser i dag og. Litt nytt hver dag. Og jeg klarer stadig å få til litt mer flytende samtaler med folk, selv om det blir noen hakk innimellom, hvor jeg bare står og gesirkulerer med hendene, og vente på at ordet jeg leter etter bare skal falle inn. Haha, stakkars de japanske vennene mine. De har så tålmodighet med meg, jeg er så takknemlig. Og spesielt to av jentene er alltid like glad for å se meg om morgenen, hun ene gir meg alltid klem om morgenen, og hadeklem før jeg drar fra skolen. Det er litt merkelig, men koselig. Jeg har konkludert med at japanske jenter klemmer litt rart. Først syns jeg det var helt merkelig, og etter en stund trodde jeg kanskje de prøvde å unngå håret mitt (som er ganske stort), men nå har jeg funnet ut av at de bare er dårlige på å klemme. (mye utforskning med håret satt opp, og bare løst, dersom du lurte! Om du har klemt meg, har du sikkert fått smake på en liten munnfull av håret mitt.. Det smaker ikke særlig godt, sånn egentlig..) Men, likevel, det er hyggelig. En annen venninne av meg, Mika, var så glad for å se meg i dag tidlig, så hun fikk en liten klem hun også, og.. Haha, det er noe av det morsomste jeg har sett på en stund.. Hun rødmet, og sa "åh, flaut!" Da jeg lurte på hvorfor, viste det seg at hun syns jeg var så søt, og ble sjarmert av en klem. Også ble jeg kalt prinsesse i dag og. Åh, jeg syns de er så søte, alle sammen! Snille mot meg, det er det de er! Selv om jeg tror de hadde vært minst like facinert av hvilken som helst norsk person. Okei da, kanskje ikke alle, men det som liksom utgjør forskjellen, er rett og slett at nordmenn blir eksotiske i forhold. Flere i klassen har spurt om alle i norge ser ut som dukker. Haha...

Også hadde vi noe som heter long homeroom i dag. to timer som blir brukt på diskusjoner og forklaringer for klassen om forskjellige ting. I dag dreide det seg om hva slags kurs de burde velge på skolen, sånn videre med tanke på universitet. Derfor samlet hele første trinnet seg i det store rommet med scene og mikrofoner. Vi har sett på film der før. På vei dit, ble jeg halvveis stoppet av en gutt (aner ikke helt hvilket trinn eller klasserom han er fra, men jeg tror han hadde røde sko, derfor første trinn. Andre trinn har blå sko, mens tredje har grønne!). Gutten løftet på hånda, vinket, og sa "hey" på en litt rar, japansk måte, som antageligvis skulle være engelsk. Jeg ble forfjamset, og ser rundt meg, for de japanske guttene er så sjenerte, så jeg regnet med at kompisen hans sto bak meg. Det gjorde han ikke, så jeg ser dumt på ham, og halvveis peker på meg, så sier han det en gang til, og vinker. Jeg så bare dumt på ham, og løftet hånda og halvvinket med et merkelig smil. Stakkar, jeg må ha sett helt fjern ut der jeg så dumt rundt meg, på ham, og så viftet svakt med hånda, og presterte tidenes mest forvirrede smil. Jeg er litt redd han kanskje følte seg dum, slik jeg så på han. Huff, slem jeg er, også nå som endelig en gutt til har tatt mot til seg for å snakke til meg, ikke bare smile. Kanskje jeg ser han i morgen, så jeg kan smile ordentlig? Hmm, om jeg husker hvordan han ser ut da... Noen av de folka er litt like... *rødme*

Til middag i dag hadde vi noe som heter cream stew! Det ser egentlig ut som lapskaus, bortsett fra at det er hvit saus i stedet for brun. Egentlig ganske godt, og kan ambefalles for de som er lei vanlig lapskaus. Snakket om ganske mye forskjellig ved matbordet, som foreksempel tatoveringer og piercinger. Dette er ikke veldig vanlig i japan, da piercinger er forbudt ved de fleste skoler og jobber. Tattoveringer er heller ikke så populært. Det blir sett på som skummelt, mye fordi det blir forbundet med den japanske mafiaen. Haha. Men, det er faktisk sant. Har du stor/store tattoveringer eller flere tattoveringer på kroppen, blir du forbudt å bade i offentlige bassenger og i varme kilder. Du slipper unna om du bruker t-skjorte, men så skal man helst ikke bruke klær i varme kilder. Spesielt, absolutt. Man slipper unna med små tattoveringer som ikke synes så lett, men har du armer fulle av tattoveringer, da får du ikke bade!

Ble også litt snakk på blodtyper. Som noen kanskje vet eller ikke vet, er det ganske populært med blodtyper. Ikke for at de er vampyrer eller noe sånn (så vidt jeg vet) men rett og slett fordi de mener det beskriver deler av personligheten din. Det er like vanlig å spørre om som bursdag, stjernetegn og hva man liker/ikke liker. Det viser seg at Mama er blodtype B, noe som Papa mener står for "bad girl" (ja, han tuller alltid med at Mama er slem. De er egentlig veldig morsomme. I løpet av de neste dagene vil jeg legge ut et bilde av stueveggen vår. Det er et merke som er identisk med slippersen til Mama. Papa slapp visst billig unna, heldigvis) . Og, det er visst ikke så langt fra sannheten. I japan styrer de fleste unna folk med blodtype B, for de betyr visst trøbbel. Papa er blodtype O, noe som visstnok er relativt harmløst. I det han fortalte dette, så sa han også det at i øyeblikket han så broren min (som han syns er kjempekul), så sa han "Han er definitivt blodtype O. Ingen er så kul uten at de har samme blodtype som meg!". For de fleste som har sett broren min, og hvordan han liker håret sitt (en lettere afro), vil de kunne skjønne hvorfor Papa kaller han "bomba head". Det er sjarmerende, spesielt med den japanske aksenten på engelsken, som får det til å høres ut som "booomba heddo".

Åh! Jeg har kanskje ikke sagt hva foreldrene mine jobber med, for de som er interesserte! Faren min er da arkitekt! Jeg er litt usikker på nøyaktig hvilken type arkitekt, men jeg tror det har med interiør og design å gjøre. Mama hjelper ham med dette, og ellers er hun... Hmm, helsearbeider? Vet ikke, bare at hun kan pedikyr/fotpleierske, og at hun også fikser negler, ansiktsbehandling og gir øyenvipp permanent til folk. (det er veldig populært i japan!)

Men, natta!!!!

1 kommentar:

  1. Tittet innom og tengte at jeg skulle vært deg. Jeg syns bloggen din er den mest fasinerende jeg har lest. Det kan henne det er for at det blir ganske nært og jeg på en måte ser hele deg i situasjonene. Håper du opplever masse spennende til så det blir like fasinerende lesing videre.
    Ja så må jeg si det ligger ca 2 mm med snå på bakken nå

    SvarSlett