Sliiiiten!

Sliiiiiiiiiiiiiiten!! Jah, jeg ble utslitt i dag! Hvorfor? Jo, fordi i dag er mandag. (getsuyoubi på japansk!) Som om dette ikke er grunn nok i seg selv, er det en dag fylt med kjedelige fag, helt til slutten av dagen, hvor vi har "fine art". Dette er morro, og veldig annerledes kunst enn i norge! I dag lagde jeg et stempel, som skal brukes til å "signere" bildene jeg lager. Jeg lagde et trekløver! Den er søøøt... Så stemplet jeg den på maleriet av delfinen jeg lagde forrige uke. Jeg syns det er morro, og jeg har litt annlegg for det, fordi jeg har gått design og håndverk, og kan litt om farger og komposisjon. Men, jeg hadde også klubbaktiviteter i dag! Jeg har valgt dette, da de andre ikke var interessante (bare tennis, men folka virker så gode, så jeg venter til årsskifte med å bytte klubb, tror jeg.) vi drev med dekorering av skinnbiter! Man vet sikkert sånn skinn som er i skolepenal, type lysebrunt? Man dynket dem i vann, også hadde man utrolig mange søte former, som man la til slik man ville, og slo dem ned i læret med en form. Da man fjærnet dem, hadde man dekor, kjempesøtt! Og jeg tror jeg klarte det greit nok, til å være første gang. Det var egentlig litt flaut alt sammen, for ettersom det var første gang, og ingen fra klassen min er med på denne klubben, gikk jeg alene, og ble møtt med masse stirring og sjenert vinking. Heldigvis ble de mindre sjenerte etterhvert, og før vi dro, ga læreren alle hver sin kopi, hvor det sto masse gloser. Så sa alle "Jeg heter..." og det japanske navnet sitt. Kjempegøy! Spesielt da jeg forklarte uttalen på de fleste ordene, og de slet med å uttale dem. Det er så morro å høre dem snakke norsk! Før vi gikk, fikk vi også hvert vårt sukkertøy. Jeg liker den læreren! Men... Jeg kom ikke hjem fra skolen før klokka syv!!!

Jeg ble også fulgt hjem fra skolen av to av jentene, hun ene er kjempesøt, og venn av vennene i klassen min. De var hyggelige, og snakket masse med meg, og var imponerte over japansken min. Jeg ble glad over dette, for jeg har vært sliten i dag! Og da føler jeg at japansken min ikke kommer noe sted, og skjønner ikke hvordan den skal bli bedre. Og det at de komplimenterer meg da, får meg til å smile igjen, og jeg innser hvor mye den har kommet seg på bare en måned. Ingen grunn til å stresse! Jeg er så takknemlig for alt alle gjør for meg. Det gjør det så lett å smile og være glad, og møte en ny og fremmed kultur uten å tryne helt! (okei, jeg snubler litt, men hallo! Jeg er på andre siden av jordkloden n_n)

Jeg har også en annen kilde til lykke, kanskje en litt rar form, men.. Jeg elsker Milk Tea. Jeg blir så utrolig glad av det! Smaken er vanskelig å beskrive. Mitt beste forslag er å ta en litt lett sitronte (gjerne liptons gule kartonger), slenge oppi bittelitt sukker, en skje honning, og 40% melk, kanskje... Vet ikke helt hvor mye, men den skal ha farge som kaffe med melk i. Så skal den være kald! Burde prøves ut, jeg er hekta!

I dag hadde vi kjøttpai til middag, noe jeg har funnet ut at jeg liker veldig godt. Med den fulgte det maissuppe, noe som egentlig er ganske godt, men litt kvalmende også. Jeg fikk kake i dag og! De japanske folka har kort og sparepoeng og kuponger for alt og alle steder de handler, og Mama hadde spart opp nok til å få med seg tre kaker hjem. Så nå fetes jeg opp igjen! Haha. Okei da, ikke så ille, men litt kanskje? Jeg tror jeg må begynne å trene, mot alle odds! ._.

Å! Jeg glemte å fortelle at i går snakket jeg med den andre vertssøsteren min! Hun som er i USA!! Hun hadde ringt hjem for å gratulere Papa med dagen, og hadde begynt å gråte, stakkar. Skikkelig Pappajente, og lider av mer hjemmelengsel enn meg. Hun sliter også litt mer med språket enn meg. Hun ble skikkelig glad over japansken min, og jeg tror vi begge ser ganske frem til å møte hverandre. Hun ble faktisk nesten litt trist over at jeg er bedre i japansk enn hun er i engelsk, stakkar. Men hun var kjempehyggelig! Jeg fikk også fortalt historien om hvordan hun kom seg til USA. Hun hadde vært på intervju, og ikke skjønt noe omtrent, og heller ikke fått sagt noe, annet at hun likte å synge. De spurte om hun kunne engelske sanger, og hun elsker High School Musical, så joda, det kunne hun! De spurte om hun ville synge for dem, og hun er ikke sjenert, så uten musikk eller noenting, satte hun igang, og imponerte dem nok til å sende henne til amerika. Reddet av utadventhet sa du? Stå på Tamae! Gleder meg til å møte deg!!

Haha, i morgen får jeg sove lenge! Helt til klokka åtte! Ingen skole, for hele skolen skal på opera, og se hans og grete. I Tokyo! Gleder meg litt, egentlig. Så skal jeg sove på toget, for det tar lang tid å dra inn til Tokyo! Men, vi må desverre bruke uniform. Og alle har fått beskjed om å ta av tingene fra veskene sine, og ikke lov til å bruke skjerf. Man skal representere uniformen sin i storbyen, og da skal man være ordentlig! Haha. Ønsk meg lykke til da, dette kan bli interessant!