tirsdag 10. november 2009

Oooooopera!

Nå er det ikke lenge til jeg skal legge meg! Derfor blir det et kort innlegg! (tror jeg)

I dag har jeg vært på opera. Sammen med skolen! 700 elever, som alle er ansvarlige for å komme seg til Tokyo selv. Vi kjørte tog. Jeg likte det ikke, for jeg måtte stå store deler av veien. Slitsomt i en og en halv time! Men, jeg overlevde da. I en svær park fremme i Tokyo, møtte vi lærerene våre. Parken var pen! Den hadde en svær fontene midt i seg, og jeg lærte at fontene på japansk heter "funsui". Vi (jeg og søsteren min) satt på kanten av fontena og spiste lunsj, mens vi ventet på at alle skulle komme frem. Åh, jeg er sjokkert over hvor mange 700 stykker egentlig er! Og, mens samtlige jenter gikk vinkende forbi meg, fikk jeg også oppmerksomhet fra diverse gutter. I dag var det en ny en som løftet hånda og sa "Hey..." Og jeg smilte jo og vinket tilbake! Jeg er blitt flinkere.

Vi stilte oss opp i rekkefølge etter elevenes nummer, og jeg syns dette var lettere pinlig. Hvorfor? Fordi jeg ble stående alene uten noe å fokusere på, og da blir jeg veldig klar over hvor mange som ser på meg, og som vil ha oppmerksomheten min. Jeg har forresten blitt flink til å spise pent, ettersom så mange ser på meg, samme hva jeg gjør. Ingen ugjennomtekte bevegelser her nei! Så om jeg vil rette på BH'en eller ett eller annet sånt menneskelig, som tilogmed det å snyte seg, er det lurest å finne et toalett. Hvis ikke kan det bli pinlig.

Vi kom oss omsider til Operahus tingen, hvor vi måtte gå masse trapper, ettersom førsteklassingene hadde den øverste balkongen. Da vi kom opp, og fikk satt oss, var jeg imponert over størrelsen på stedet. Kjempeflott, med to balkonger i forskjellige etasjer, og hele gulvet var fyllt med seter. Rommet var lagt på en spesiell måte, så det så egentlig litt ut som en grotte. Det var egentlig litt pent. Scena var også svær, og foran scena, var det en svær fordypning i gulvet, hvor alle musikerne satt. Hele greia startet med en mann i glinsende, grønne klær, som trillet en stor blå ball over scena. Ballen var større enn ham selv! Også kom det en dame til, som liksom var litt fortelleraktig.

Så kom det maaaasse musikk, og jeg holdte på å le høyt og masse, da jeg la merke til alle som hadde sovnet rundt meg. Japsene er helt ekstreme når det kommer til dette,og jeg er underholdt av at de sover på toget, og våkner før hver stasjon. Og evnen til å sovne på et minutt eller to... Så da jeg så læreren min, som satt ved siden av meg, plutselig sov, hun og, klarte jeg knapt nok å holde meg. Læreren er jo gjerne den siste som skal sove under sånne ting... Hahah. Men, så begynte operaen. Hele greia var en moderne tolkning av Hans & Grete, og spør du meg, likte jeg ikke historien helt... Også hadde de klart å dytte inn den grønne mannen med blå ball, på så utrolig mange scener. Han gikk oppå ballen, som var en ganske heftig greie, skulle øsnke jeg klarte det jeg og. I en av scenene lekte han faktisk et tre. Han løp og småbalanserte på ballen, med en gren med masse blader på i ene hånden, og en plastikkfugl i den andre. De hadde også en dame som hadde gult flyverantrekk, rød kappe og en bukse med svære skinkelår, som liksom var mannen i månen. Hun skrudde på stjerner med en radiobil fjernkontroll.

Men, hva syns jeg egentlig om opera? Hmm.. Opera... Jeg liker det egentlig ikke! Altså, musikken var utrolig. Jeg er så facinert av orkestere, en gruppe levende mennesker som er i stand til å jobbe sammen og skape harmoni i musikk, godt gjort! (Kan hende det er fordi jeg er lettere tonedøv, og ikke er i stand til å spille noe annet triangel, men likevel!) Men.. Sangerene..? Nåja, jeg liker det ikke. Beklager til alle operafans der ute, men til gjengjeld kan jeg si at operasangere er utrolige. Det må ta lang tid å opparbeide slik stemmekontroll, og settingen rundt det hele, er kanskje nok til at enkelte vil betale en slant. Jeg vet ikke om opera generellt er slik som dette, ettersom det var første gangen min, men jeg fant det søvndyssende, og ikke heeeelt vært å slite seg ut på. Men, uansett, kjempeartig å ha hatt med seg! Ennå en ny opplevelse å føye til opplevelsesregistret. Dessuten var mannen på den blå ballen facinerende. Han hadde talent! Er ikke alle menn som klarer å sjonglere tre baller i lufta samtidig som man går på en stor ball.

5 kommentarer:

  1. Hva måtte du gjøre for å bli utvekslingselev i japan? :O
    hvilken orginisasjon reiste du med osv? :)
    hvor mye penger kostet det? :O
    hilsen thea igjen x]

    SvarSlett
  2. Hei!!
    Hmm, jeg måtte ta kontakt med et reiseselskap (sende en mail til dem), så ble jeg kalt inn på et intervju, og så gikk resten automatisk! : )
    Jeg reiste med Explorius! Det er et lite firma, men kjenner studentene sine godt.
    Vi måtte vel ut med rundt 70 000 norske kroner! Også må du regne med omtrent 22 000 i lommepenger mens du er nede der, og ekstrautgifter på unfiform og skoleting.

    Hihi, bare spørr mer!! n_n

    SvarSlett
  3. Opera er kjekt synest eg. Iallefall "nybegynnar"operaen som gjekk på den i Oslo då eg var der med klassen min. Menn i gullskjørt, ja!

    SvarSlett
  4. Hahahah, mannen på ballen tok nesten knekken på meg!!!

    SvarSlett