Oka-kun er hentai

Heiiiya! Sorri for at jeg ikke skrev her i går, men det kom opp noen bankgreier som liksom hadde bittelitt større prioritering enn blogging! Nå er det et Mastercard gold på vei til meg i posten, så jeg går bare rundt og venter spent. (banken informerte om at jeg mye mulig kom til å få spesiell status og god behandling hos de jeg drar det frem hos. Dette kan bli interessant!) Men, litt trist at jeg ikke fikk blogget i går, fordi det skjedde diverse morsomme ting, som definitivt burde komme med her. Det har faktisk ført til at guttene i klassen er mer åpne/vennligsinnede ovenfor meg. Haha...

Joda, nå skal jeg fortelle! Dagen hadde vært forholdsvis kjedelig og lite spennende hadde skjedd. Jeg hadde friminutt igjen, og som vanlig hadde diverse av guttene herja rundt. Jeg er egentlig litt forundret over at guttene her i japan liksom syns kroppskontakt og herjing med andre gutter er så naturlig, men i norge så er det jo så lett å få slengnavnet "homo" etter seg, så det er vel ikke så åpenhet rundt det. Men, til gjengjeld så tillater norge kontakt mellom kjærester ganske lett. I japan er det faktisk så ille at folk ser stygt på deg om du leier hender med kjæresten din på vei hjem fra skolen. Men, tilbake til saken. De hadde herja og ledd ganske mye, og da de kom inn i klasserommet igjen, tegnet den ene gutten en litt.. besynderlig form på tavla, som lignet bemerkelsesverdig mye på en kroppsdel som befinner seg på gutters nedre halvdel av kroppen. Jeg så litt rart på den, og snudde meg halvt bort, og tenkte; "hah, det er ikke mulig, jeg ser sikkert bare syner." men så snudde jeg meg igjen i det en av guttene jeg så langt har hatt mest kontakt med, Oka-kun, tok et kritt, og forlenget formen ganske drastisk. Da var det ikke noe tvil lengre. Jeg hadde rett! Haha. Det fikk meg til å sperre opp øynene litt, og se på tavla. Dette fikk jo selvfølgelig han med seg, og så begynte jeg å le, og han skjønte at jeg hadde skjønt hele greia. Da kastet han seg etter svampen, og sveipte over tegningene sine. Kompisene skjønte at det var noe på gang, og snudde seg mot meg, som lo, og Oka-kun som så lettere ille berørt ut. Så satte han seg ned på gulvet bak kateteret sammen med kompisene sine, og begynte rope "Waah, faen da! Også utvekslingsstudenten!!" og masse diverse annet som jeg ikke forsto, og masse latter. OG da det ringte inn, måtte han gå forbi plassen min, og fikk det veldig travelt med å påpeke at det var helt feil, og var ikke sånn det så ut! Men det hjalp jo ikke, jeg lo like godt! Resultatet var at han var ganske flau, og ville liksom ikke se på meg hele timen, men likevel, han må se forbi for meg for å se på klassekameratene. Haha.

Etter denne timen, var de rimelig raskt oppe på tavla, hvor en i klassen tok en bit kritt og skrev "Oka-kun is HENTAI!". Hentai er det japanske ordet for pervers, eller porno da, litt ettersom hvordan man bruker det. (de hadde faktisk skrevet på engelsk for min skyld) Oka-kun fant da frem et kritt, og plusset "n't" på is, så setningen ble "Oka isn't HENTAI!". Da jeg så dette, (haha, jeg vet ikke egentlig hva som skjedde, men plutselig hadde jeg gjort det! Jeg tror det var instingt...) løp jeg opp til tavla, og pusset ut "n't" så setningen kom tilbake til normalen. Og det skremte guttene litt, samtidig som det fikk dem til å knekke i latter, ettersom jeg bare satt ved pulten min og smilte uskyldig i etterkant. Og, Oka-kun fikk det plutselig veldig travelt med å vite hvordan det hadde seg at jeg visste hva "hentai" betydde. Haha, jeg har ikke hatt det så morro på evigheter, og jeg skal si at guttene i klassa virkelig så på meg med litt andre øyne etter det, nå tørr de faktisk se på meg og smile. Og Oka-kun snakker til meg.

Skoledagen i dag var derfor litt spennende, var liksom ikke sikker på hvordan han skulle reagere! Men, joda, han var litt flau i dag også, men jeg var jo like glad som alltid, og jeg tror faktisk han ble beroliget av det. Eller det faktum av at jeg gjeipet til ham i en av bortforklaringene hans. Og han fikk meg faktisk til å hilse på Kato-kun, som har vært borte fra skolen pga influensa. Hyggelig! Jeg liker Kato-kun, han er så snill, og smiler alltid så morro, uten å bli flau! Ellers i dag snakket Oka-kun masse med meg (okai, masse i forhold til hva han pleier!) og skrøt av engelsken min, og i mattetimen, da jeg stirret frustrert på arket mitt (greit nok at japansk er vanskelig, men japansk og MATTE sammen, umulig.) lurte han på om vi studerte matte lenge og mye i norge. Og, joda, vi gjør jo det, men japansk matte er i en helt annen klasse! *furte*

Så, joda, i dag var morro. Jeg var jo utrolig lykkelig hele tiden, og når jeg er sånn, smiler jeg jo fra ende til annen og er hyggelig mot alle. Så det har selvfølgelig tiltrukket meg oppmerksomhet! Jeg ble møtt ved skoskapet mitt av folk som alltid sier god morgen, enten det er ettermiddag eller tidlig på morgenen. Hun ene bruker alltid kontaktlinser med farge, det er derfor jeg husker henne! Og på vei til skolen i dag, ble jeg snakket til av en kjempehyggelig jente, som har bodd i både tyskland og england, og derfor snakker kjempebra engelsk. Det var morro, for hun var skikkelig vennlig, og ba meg om å spørre om hjelp om jeg trengte noe, og at hun gjerne ville introdusere meg for vennene sine, og vise meg rundt i nærområdet. Jeg syns det er helt ufattelig at alle er så vennlige mot meg, og jeg skjønner jeg har vært ekstra heldig, fordi jeg har fått mye om den amerikanske utvekslingsstudenten som var her før meg, og han hadde visst vært kjempemye alene, og ikke lært stort japansk på skolen. Ikke venner heller, og jeg har fått høre noen triste historier om andre utvekslingsstudenter. Jeg føler meg veldig heldig, og er utrolig trist på vegne av de folkene som ikke har det like lett...

Men, ja! Folk er snille! Og i dag, i stedet for å slutte på skolen til rett tid, måtte vi være igjen og hjelpe til. I morgen kommer det studenter som skal se på skolen, for eventuelt begynne der. Derfor måtte vi sette opp stoler i gymsalen! Det var litt facinerende, for de vil ikke ødelegge gulvet, og drar derfor utover matter på gulvet, før de setter opp stoler. Og så satte vi opp stoler.. MANGE stoler. Det gikk jo greit, men mye av tiden sto jeg veldig forvirret midt oppe i alt, fordi dette var første gangen. Så det resulterte i flere elevers oppmerksomhet. Men jeg hadde jo vennene mine der, og kunne klamre meg litt til dem, for å finne ut hva jeg skulle gjøre. Ellers var det morsomt å legge merke til hvor mange av skolens gutter som benyttet sjansen til å stille seg i de tre dørene til gymsalen, og snike seg til en kikk på meg. Nei, jeg er faktisk ikke innbilsk, jeg la ikke merke til noe før vennene mine sa at alle så på meg. Huff, skummelt. Men det var jo søtt og da, guttene har faktisk begynt å vinke til meg, og smile. De er virkelig sjenerte, men jeg tror de er utrolig snille! Ser jo bare på guttene i klassen min, snille, så fort de vet hvordan de skal kommunisere! Jeg er faktisk ikke så forskjellig fra dem! Eller.... Jo, jeg er det, men likevel! Også skulle jeg "pante" sjokolademelk kartongen min i skolens "deposito" (som alle kaller den), og da jeg gikk bortover gangen, var det tre jenter som så på meg og vinket til meg. Jeg vinket jo tilbake, og da gjorde de alt det som vanligvis pleier å skje, jeg ble flau, og flyttet blikket, til gutten som gikk bak, og han hadde det utrolig morro med reaksjonen min. Haha, han smilte skikkelig stort, og syntes sikkert det var like latterlig som meg. Men, jeg mener fortsatt at det er bedre at de kaller meg søt enn stygg og skummel!!!

Ellers tror jeg ikke det har skjedd så mye mer spennende... Hmm, på vei hjem fra skolen, ble jeg forfulgt av diverse gutter fra skolen (de gikk aldri forbi meg, og jeg går tregt...) som først sa navnet mitt gjentatte ganger.. Jeg tror egentlig de prøvde å få oppmerksomheten min et par ganger, men da jeg bestmte meg for å snu meg neste gang de sa navnet mitt, sluttet de. I stedet diskuterte de aldreren min, og norge... Og litt mer meg. Haha. Og da de kom for nærme, ble de stille. Da vi kom til trafikklyset som vi alltid på vente på (hmm, man må vente på alle trafikklys i Japan. Busssjåførene skrur faktisk av bussene mens de venter på at det skal bli grønt!) så stilte de seg på siden av meg, og jeg snudde meg jo mot dem, og så liksom tilfeldig på dem. Det resulterte i at guttene (omtrent fem stykker, og hvertfall en av dem fra klassen min) så fornøyde ut, og vinket til meg. Jaja, ingen vits i å skuffe dem! Vinke tilbake, og smile... Så flau.. Haha. Men, jeg blir mer vant med det. Jeg regner med at det gir seg om en stund til, og da blir det kanskje litt roligere. Uansett, det er smigrende! Selv om de antagelig hadde reagert slik på andre norske personer også. Jeg har snakket litt med utvekslingsstudenten jeg reiste til japan sammen med og lest litt på bloggen hans. Han blogger ikke særlig mye, så jeg har ikke mye info, men jentene er visst ganske på ham også. Og jeg vedder på at den blonde jenta fra sverige virkelig får nok oppmerksomhet! Det er bare faktum at vi er så annerledes! Og ikke minst gir de blå øynene mine meg et ganske kraftig puff. Men, nok om meg og utseendet mitt, høres skikkelig selvopptatt ut!

I morgen har Papa bursdag, så jeg regner med at det blir litt feiring! Jeg tror jeg skal bake noe norsk til ham i morgen, men jeg er ikke helt sikker. Han spiser ikke så mye søtsaker, og jeg er flinkest til å bake søte ting. Fordi jeg er mest glad i søt ting.. Haha. Jeg har ennå ikke sett boller i japan.. Kanskje jeg skal bake boller?

Også spiste vi vårruller i dag!!! Jeg elsker mama sine vårruller, de er herlige. Og ordentlig japanske. Jeg får ikke til å spise dem med spisepinner, de bare glipper unna! Så etter en del forgjevs forsøk, slapp jeg unna og fikk spise dem med hendene. -puh!- I går spiste vi på resturant. Jeg fikk beef curry, noe som er kjempegodt. Jeg liker virkelig mat med mye smak. Men ikke rar smak (altså grønnsaker!)

Vennene mine prøver også å få meg med ut å "leke" haha, eller henge sammen da, etter skolen en dag. Da blir det en lørdag, og vi skal til et sted med skikkelig masse utsikt. Tror også vi skal spise lunsj. Hyggelig! Og om en stund blir det en tur til tokyo! Skolen skal på opera. Hele skolen, alle de 700 elevene... Jeg gledet meg litt til dette, først og fremst fordi jeg tenkte dette var en mulighet til å gå i vanlige klær.. Men neida, fortsatt skoleuniform.. Wah, de elsker virkelig unifomen sin de folka...! Altså, den er utrolig søt, jeg liker den, og det er merkelig behagelig å kaste på seg det samme hver morgen, men man blir litt lei etter en stund...

Men folka, jeg er faktisk trøtt. Jeg har strevd meg gjennom diverse mailer med de japanske venninnene mine, selvfølgelig på japansk, og jeg blir litt utmattet av å lese japansk. Selv om det går litt lettere for hver dag! Jeg kan faktisk nesten lese på skilt nå! Og jeg kan litt flere kanji'er! n_n Yay meg! Derfor, nå er det natta!!