søndag 13. desember 2009

Ting jeg ikke skal fortelle japsene...

Hei!!!
I dag har jeg noe interessant å fortelle! Jeg har vært død store deler av helga, fordi den har gått med til avslapning. Jaa, tro det eller ei, men jeg blir sliten av alt som skjer. Haha.

Jeg starter med i går. Jeg gjorde ikke så mye fornuftig, fordi jeg våknet med utrolig vondt i hodet. Hmmm, kanskje man hadde ligget skakt? Uansett, gjorde vondt! Så, jeg gumlet i meg noen smertestillende, og lå dørgendes stille på sofaen, på et par svæææære puter. Da merket jeg det ikke. Men så fort jeg bevegde blikket, var det au igjen. Men, etter noen timer ga det seg nok til at jeg orket å bevege meg rundt, heldigvis. Jeg var ikke drama queen, så foreldrene mine bekymret seg heldigvis ikke. Men, ja, latskap. Det kunne vært behagelig, om man ikke hadde hatt det teite hodet å bekymre seg for. Så kom bestefar på besøk, og spiste middag, som han gjør omtrent hver tredje lørdag. Hyggelig er han. Og under måltidet kom det frem at jeg hadde hatt vondt i hodet så mye som jeg hadde, og etter mat, ba han meg sette meg på en stol foran ham. Så tok han litt på nakken og skuldrene mine, og etter en liten stund, sa han "Hmmm...". Jeg ble fortalt at han var kiropraktor. Eller, egentlig noe hakket over, som jeg ikke fikk med meg navnet på. I alle fall, han spurte om det var et sted jeg kunne ligge flatt ut, og vi tok meg med inn på stua, og la meg på det tykke teppet der. Jeg fikk hodet mitt på en pute, og han satte seg bak hodet mitt, og knadde mer på nakken min. Etter en liten stund, utbrøt han "Aha!", og på høre siden av nakken min, litt bak øret, var det noe som var rart. Han spurte om jeg kunne sette meg opp, og så klemte han litt til, og bøyde hodet mitt til forskjellige sider, og lurte på hva som gjorde vondt og ikke. Så lurte han på om han kunne bruke litt krefter. Han var ikke skummel, og, han er jo proff, så jeg lot ham gjøre det. Resultatet var knaking som hørtes ut som noen vrei en pakning med bobleplast. Sånn kjempehøyt! Og hardt. Jeg skvatt egentlig, og det hørtes vondt ut, men fantes ikke vondt i det heletatt. Føltes som noen tok vekk en stor stein fra hodet mitt, og jeg hadde ikke vondt i det heletatt etterpå!!!! YAyyy!!! Altså, jeg har vært hos kiropraktor i Norge også, og Moravia er fantastisk flinke folk. De bekreftet at det var noe litt merkelig i ryggpartiet mitt, og at jeg hadde en ting på høyre side av nakken min, som ga meg vondt i hodet. Nå har altså en kiropraktor på andre siden av jordkloden bekreftet det samme, så, jeg gir meg. Det er noe galt med ryggen min, haha. Men, jeg trenger i allefall ikke bekymre meg for at det skal bli galt igjen, bestefar er kiropraktor!!! Haha, lykkelig.

Og, gjett hva!!! Jeg har bakt. Og dere lurer kanskje på hva jeg har bakt? Ja, det gjør jeg og... Hahah.
Jeg hadde planer om å bake litt forskjellig, men, det gikk litt annerledes!

Jeg sto opp, i godt humør og tenkte på at jeg skulle lage smakfulle, norskt julegodt til familien min, og kastet meg i vei med det vanskligste, eller mest tidskrevende. Pepperkaker. Det gikk greit helt til jeg skulle ha i sirup. For, japansk sirup er nemlig annerledes enn norsk, om de i det heletatt har sirup. Den var mer klissete, og helt blank. Smaken var litt feil også, sånn mer sukker aktig, falskt enn norsk sirup. Men, etter å ha lett gjennom hele super'n, (som er på størrelse med tre kiwibutikker sammensatt...), fant jeg ingenting som lignet mer. Jeg slengte oppi nødvendig mengde, og rørte alt jeg skulle ha sammen. Så fikk jeg den første anelsen om at alt ikke var som det skulle. Alt sammen var veldig flytende, så jeg slengte oppi mer mel, i håp om at det skulle funke. Det gjorde ikke særlig forskjell.... Så jeg trakk på skuldrene, og tenkte "Æsj da, det skal stå til kjøling, så det blir nok stivere etterhvert". Andre antydningen på at noe var galt, var fargen på det hele. Alt for lys! Men det bortforklarte jeg med fargen på sirupen, ingen farge. Men, jeg ga ikke helt opp, da deigen ikke ble heeeeelt for ille, og satte den i kjøleskapet for noen timer. Så begynte jeg på fløtekarameller! Og, så kom andre anelsen om at noe ikke var som det skulle, da røra på komfyren nektet å tykne, noe som er essensielt for karamellene. Desperat som jeg var, slengte jeg oppi mer fløte, og lot det koke leeeeeenge, og, ble utrolig lettet da det hele begynte å skifte farge. Ja, de ble faktisk lysebrunt! Ikke sånn brunt som norske, men, brunt! Og, det smakte da godt. (Ja, jeg er veldig tilhenger av prøvesmaking!) Så kom den vansklige delen med å få det til å bli klart. "Da en prøvedråpe stivner i kaldt vann, er karamellene klare for avkjøling" sto det i oppskriften. Og, det tok selvfølgelig enda lengre tid for karamellene mine å overtales til å stivne i kaldt vann. Men, de ga opp til slutt! Da helte jeg det hele over på en plate med bakepapir, og dro det utover til en gjevn plate. Og, da det stivnet, delte jeg dem opp i firkanter, som jeg pakket inn i aluminiumspapir. (Husker dere jeg nevnte japanerenes ekstreme facinasjon av disney? Jepp, de har konfektpapir med dem på, så nå har jeg karameller med Lilo og Stich, og mikke mus på...)

Så tok jeg en kikk på kakedeigen min, og, den var fast! Yay! Men, til min forferdelse, ekstremt klissete. Uansett hvor mye mel jeg hadde i, så ble det ikke bedre. Så, jeg ga meg da det nærmet seg 8 dl, og moren min forbarmet seg over meg, og slengte det hele i fryseren. Og, etter en halvtime, fant vi ut av at det ikke funket heller, haha. Mest klissete deigen jeg noensinne har vært borti. Så, vi hadde dem i sånne dekorasjonsposer, og klemte dem ut i pike-kyss former (marrengs?). I ovnen smeltet de, og fikk fine, runde former. Og, de smakte kjempegodt! Men, hva det er, det lurer jeg på også. De er like mye wanna-be pepperkaker som jeg er wanna-be japse.. Det sier det meste. Men smaken er liksom en mellomting mellom pepperkaker, sirupsnipper og noe annet, litt... Ja, jeg vet ikke. Familien likte dem i hvertfall! Og karamellene! Yay... I morgen skal de serveres til intetanende klassekamerater i den tro om at det er sværtså tradisjonelle, norske, julekaker. Haha, jeg kommer ikke til å gjøre noe på den... Jeg vil ikke kalle det misforståelse, for kakene mine gjør som best de kan! De kan ikke for at japanske råvarer er forskjellige, og de blir derfor... Japanske pepperkaker... Haha, jeg har oppfunnet en ny kaketype.

Menmen, resultatet ble jo.. Mer eller mindre vellykket, alt smakte jo godt! Og, det er noe japsene ikke har smakt før, og, det er lagd av en norsk person, så jeg syns det kvalifiseres godt nok som norsk kost, huff.

Her fikk jeg mistanke om at noe var rart med pepperkakedeigen min...


Så, jeg begynte på karamellene. Her syns jeg det tok veldig lang tid, det var helt feil....


Men til min lettelse, funket det!!!


Så nå ser de sånn ut!


Og så ble pepperkakene klare for å bakes ut. Men det feila... Hahaha.


Så, nå ser de sånn ut. Ikke heeelt pepperkaker, er det vel? XD

6 kommentarer:

  1. Hva er sjangsen for at bestefaren til den japanske familien du fikk tildelt er kiropraktor og fikser på ryggen din? tipper du har litt flaks sånn egentlig =)

    Huff som du søler med mel da =P
    De ser litt gode ut selv om den er sirupskaker eller peppersnipper... =O
    og karameller hørtes lax ut =)

    SvarSlett
  2. Haha, de får i allefall prøvd noe nytt ^^,
    Om det ikke ble helt norsk så ble det nok veldig bra uansett! Så jo også veldig godt ut :D Men når du laga dem så det bare ekkelt ut :P
    Jeg savner å lese masse blogg når jeg kommer tilbake på jobb en slapp mandag, har ikke så mye å lese :(
    Alltid like morro å lese bloggen sin uansett ^^,
    Hilsen Daniel til Thea

    SvarSlett
  3. Jeg synes du er flink, jeg. Det er ikke bare bare å lage ting av råvarer som ikke stemmer helt. Kakene og karamellene dine så kjempegode ut :O
    Tror du at du kan få lånt med deg bestefaren hjem til Norge? Hadde vært greit å ha en sånn i bakhånd synes jeg :)

    SvarSlett
  4. pepperkakedeig og fløtekarameller med spisepinner som kjøkkenverktøy?????

    Ikke helt etter boka?

    SvarSlett
  5. Snod: Haha, ingen anelse, men jeg tror ikke at jeg skårer særlig på noen sjanser her, jeg har vært så heldig at det er usannsynlig hele veien!

    Og, haha, unnskyld! Men, jeg er en grisekopp når jeg lager ting. Også får jeg alltid mel i ansiktet. Men, det var nam!

    Malene-sensei: Takk! Haha, de var slitsomme!

    Daniel: Haha, sant! OG, det smaker godt, gnafser noen nå n_n

    Haha, jeg kan prøve å skrive mer i helgene! XD

    Aina: Tuuuusen takk! Det er virkelig ikke det! Og, det er i det minste spiselig, da er jeg fornøyd! Haha, jeg vet ikke om han vil være med til Norge!!

    Pappa: Haha, ja, vi har ikke visp!!! De bruker spisepinner som visp!!!

    SvarSlett