Rart og smått...

Neiiiida, er ikke død, bare lat!

Jeg kommer ikke til å lage noe megasupert innlegg i dag, men jeg kan pusleskrive litt!
Uka mi er rimelig kjedelig og hendelsesløs, ettersom det er testuke. Fordelen er at jeg kommer fort hjem, og kan bruke dagen til å sløve. Elevene er snart ferdige med testene sine, og mens de holder på med dette, sitter jeg i biblioteket. Jeg liker det på mange måter, for pultene er store, og har skillevegger. Men, det skifter veldig mellom å være kaldt og varmt, så det er ikke så komfortabelt likevel.. Heldigvis har jeg med meg teppet mitt, haha!

I går var jeg på japansk leksjon igjen! Og, i går var den opprinnelige læreren min der igjen, så det ble gøy. Jeg kom litt sent (takket være Papa som så på film, haha), og læreren min satt med ei jente fra Mongolia. Hun kom til Japan i oktober, men har rimelig god japansk, så jeg tror hun har studert en del. Hun er eldre enn meg, og går faktisk på universitet. Fancy! Og, hun virket kjempehyggelig. Vi snakket ganske mye, om mye forskjellig, og jeg føler at jeg virkelig fikk noe fornuftig ut av det. Jeg sliter litt med japanske partikler, altså ting som og/å og er f.eks. fordi de har noen som er forholdsvis like, men har ganske hårfine grenser. Det er litt hodebry å finne ut hvor du skal bruke de enkelte. Men, jeg tror jeg klarer det. Skal du f.eks. si "Jeg er..." på japansk, sier man "Watashi wa...". "wa" kan brukes i de fleste sammenhenger, og jeg kan fint bruke den sånn at folk forstår meg da jeg er nybegynner. Så kommer det som litt værre er. Man har lyden som heter "O", som settes foran verb, og minner litt om "å". Hvis man skal si "å drikke" blir det "o nomimasu". Men, om man skal si at man "kan å drikke" blir det "ga nomimasu". Ga er en partikel som ligner veldig mye på "wa", og de kan brukes litt om hverandre. "Ga" betyr også "er", men brukes mer bestemt, liksom. "Jeg kan drikke." Haha, det er veldig vanskelig å forklare, så om folk ikke skjønner, er det ikke rart. Selv jeg forstår det ikke helt fullt ut, men den snille damen hjelper meg, så jeg har nesten forstått det! Kommer nok mer naturlig etterhvert.

I alle fall, i går snakket jeg også med en av de andre utledningene på sentret for frivillig læring. Han er amerikansk, og er visstnok lærer på en high school i nærheten. Han prøver å lære seg japansk for dagliglivets skyld, men det var morro å prate med ham. Jeg prøver også å arrangere en lunsj med Zack, min australske venn, men Mama og Papa er bekymret, siden han ikke er skolevenn. Må nok vente litt med den lunsjen ja, haha. Unnskyld Zack.

I dag var veldig lik mange andre dager, bortsett fra at Yoshi og jeg gikk til shoppingavdelingen på stasjonen vår. Der kjøpte hun en bok for å lage kort. Folk i Japan er helt sprøe når det kommer til å sende hverandre nyttårskort, og jeg er stygt redd jeg kommer til å måtte svare på ganske mange, da flertallet av klassekameratene mine har spurt etter adressen min... Lykke til meg...! Haha... Men! Etterpå gikk vi til en slags form for bod inne på sentret. Der dro Yoshi frem diverse pointcards, noe Japan er store på, og ga meg to stykker. Jeg ga dem til damen bak disken, og viste til panelet med masse, fargerike knapper foran meg. hun ba meg trykke på to valgfrie, og jeg valgte en fin blå en, og skarpt grønn. Selvfølgelig hadde jeg ikke hellet med meg, og fikk to lommetørkle pakker til trøstepremie. (Japanske selskaper deler forresten ut lommetørkler gratis hele tiden, så jeg har snart en skuff full. Jeg hater å takke nei til sånne folk som deler ut ting gratis, selv om de bare deler ut brosjyrer. Så, jeg takker nei til brosjyrer, og gjør det godt igjen med å akseptere lommetørkler. Tror det er bare jeg som får dårlig samvittighet mot ikke å ta imot gratis reklame...) Men Yoshie derimot, hadde bra hell med seg. Hun fikk velge med seg to valgfrie ting på en hylle bak folka som jobba der. Selv valgte hun sjokoladekjeks, og lurte så på hva jeg ville ha. Snilllle Yoshie. Jeg fikk sjokolade! Jeg syns det var facinerende, og jeg liker de pointcard greiene. Praktisk! Og, de hadde en morsom TV, for å vise om du vant noe. Det var litt sånn gammeldags supermario over det, og en dame som satt ved et juletre. Julenissen kom inn gjennom vindu, og om du vant, hoppet hun opp og ned og var gal av lykke. Hos meg satt hun bare helt rolig og smilte til nissen. Wahh, slemme damen.

Så, som man skjønner, jeg har hatt en behagelig uke. Snart har jeg ferie, og den kommer nok til å bli en god blanding av stressende og behagelig, ettersom jeg skal ut på diverse aktiviteter. I nær fremtid kommer jeg nok også til å dra meg til en frysør, for jeg har hårproblemer. Aner ikke helt hvorfor, men, jeg er lettere desperat. Jeg er usikker på hva jeg skal anskaffe meg, men luggen skal i hvertfall få gjennomgå. Jeg har litt lyst på en frisyre som består av korte krøller, som liksom stopper halvveis ved halsen. Den er kjempesøt, men så er det om hvorvidt jeg passer med en sånn frisyre, og... Jeg må klippe de lange krøllene mine! Wah, jeg har hatt det så lenge, jeg er så glad i håret mitt, jeg vet ikke om jeg vil klippe det kort... Selv om jeg vet at det alltids vokser ut igjen. Så, det aller mest sannsynlige, er klippe litt opp og i ulike lengder, for å få tilbake litt av det fluffye, eventuelt... Vet ikke ennå, men det blir nok litt fiksings. Og, som sagt, luggen skal få gjennomgå, haha.

Man får oppdateringer om hvordan det går. Har planer om et skikkelig skoleuniform innlegg også snart, så, se frem til det!

Og, takk for alle kaketips! Jeg skal bake i helga! Må poste bilder! n_n