lørdag 26. desember 2009

Jul i Japan!

Heihei! Er det noen som lurer på hvordan julefeiring i Japan var? En ting kan jeg sikkert og visst garantere, og det er at det var annerledes!!!

Først og fremst, feiret vi jo jul den 25 desember, i stedet for vår norske variant, hvor vi feirer den 24. Den 24 var veldig stille for meg, men så tenkte jeg ikke så særlig mye over at det var jul hjemme, og at alle sammen der hjemme, feiret sånn de pleier. Jeg trodde kanskje skulle bli litt sårt og trist, men heldigvis gjorde det ikke det! Det føltes mer som hvilkensomhelst lille julaften! Selv om det var litt vanskligere å sove om natten. Men jeg har alltid hatt problemer med å sove natt til julaften, og her ble dagen forskøvet litt, så det er nok så naturlig som det!

Så, da jeg våknet den 25, satte jeg meg litt groggy opp i senga, og kastet et blikk på klokka, som viste ti. Så akte jeg meg mot kanten av senga, og satte beina i stigen. Jeg liker virkelig ikke køyeseng altså. For det første går det ikke ann å sitte oppreist i senga uten å skalle med hodet i taket, og for det andre, jeg liker ikke stigen. Den sitter ikke ordentlig fast, og hvertfall tre ganger har jeg holdt på å slå meg, fordi den og jeg ikke blir venner. Det er vanskelig å komme seg ned! Men, jeg har i hvertfall blitt sånn halvveis vant med den. Jeg kom meg da ned stigen, og på gulvet foran meg, lå det en svær, rød pakke, med julenisse dekor på. Jeg satte meg ned på gulvet, og begynte å fomle litt med papiret, og fikk åpnet det, og dratt ut innholdet. Det var også pakket inn i diverse bokser og poser, men omsider satt jeg med alt foran meg, og dere vil ikke tro hva familien min har annskaffet meg til julepresang, for jeg tror det knapt nok selv. De har kjøpt kimono til meg. Ja, en kimono! Og da snakker vi ikke kimono som i de enkle morgenkåpene, nei, vi snakker en ordentlig, japansk kimono som de bruker ved høytidsanledninger, og har eksistert i kulturen dems like lenge som bunad i vår, om ikke lengre. Dette var et rimelig stort sjokk, og jeg måtte faktisk gni meg litt i øynene, og klappe til meg selv, for å finne ut om jeg var våken. Og, det var jeg! Så jeg styrtet ned trappa, bråstoppet på kjøkkenet, og med håret til alle kanter, boblet jeg over med takkesigelser og det jeg kunne få frem. En kimono! Seriøst, det er ikke det billigste man kan få tak i, og det er jo så mange deler! Men, de har virkelig kjøpt en kimono til meg. En kjempepen en! Mørkt stoff, med masse rosa blomster på. Jeg har bilder av selve delene, og kommer til å legge ut bilder av kimonoen i sin helhet ettterhvert, fordi på nyttårsmorgen, skal vi dra til et japansk tempel, og bruke kimonoer. Japansk tradisjon, og jeg gleder meg stort til dette! Da skal alle få se bilde av meg i den! Men i mellomtiden må dere nøye dere med noe mindre noe.

Så gikk jeg og familien over til å åpne presangene fra Norge. De var rimelig spente på hva de fikk, og det viste seg å være t-skjorter til dem alle. Papa fikk en sort en, med masse elger med forskjellige ansiktsutrykk. På både engelsk og norsk, sto det "Den norske elgens mange ansikter". Han ble kjempeglad for den, og kastet den på seg med en gang, og viste den stolt frem. Søsteren min fikk en hvit t-skjorte, med masse rosa mønster på, og norge skrevet på forskjellige språk. Hun elsket den, og kalte den kjempesøt. Mama fikk en helt plain, hvit en, med NORWAY i diamant bling på fremsiden. Hun ble kjempeglad, for den var virkelig match til henne, plain, men samtidig fin. De sier tusen takk til den norske familien min, og syns det var utrolig koselig av dem! Og, det er jo virkelig orginalt, det er ikke mange i Japan som går rundt med "norway" og "norge" skrevet på klærne sine. Ellers fikk de en bok med bilder av noen av de finere stedene i Norge med beskrivelser, og selvfølgelig var den på japansk, noe de ble overlykkelige over. De syntes også at det var stilig at jeg har vært på så mange av stedene i den (Jaa, de norske foreldrene våre er veldig glad i å reise og oppleve nye, pene steder i landet vårt, til min og min brors sorg.. Men, nå kom det godt med, slettes ikke så dumt å ha opplevd mye av Norge når man kan fortelle om det til de japanske folkene altså! Så, Mamma og Pappa i Norge, på tross av sure fjes og mye slit og klag over disse turene, takk!). Selv fikk jeg penger på konto, og et par kjempefine øredobber. Klare diamanter (som sannsynligvis ikke er mange karats diamanter, men likefullt kjempepene!) i sølvinnfatning. Jeg liker dem kjempegodt! Koselig å få ordentlig pakke på julaften n_n

Første delen av dagen ble avslappende. Til min store forskrekkelse, dro søsteren min på skolen! Ja, på skolen, i jula!!!! Det er bare... FEIL! Men, ikke i Japan... Spesielt ikke når hun øver seg til universitetet, og da hun kom hjem, kunne hun fortelle at det hadde vært en del folk på skolen. Ja, folk som drev med klubbaktiviteter og andre som gjorde lekser. De skjønner virkelig ikke jul her...

Jeg fikk også oppgaver! Jepp, jeg skulle pynte kake! Mama ga meg ferdigkjøpt kakebunn, en svær bolle med krem og jordbær, pluss diverse gjenstander til dekorering. Og, skal si det var gøy! En hel kake å dekorere sånn jeg selv ville, samtidig som jeg kunne spise jordbær med krem av hjertens lyst.. Ingen dum dag... Og forresten så er jeg veldig glad i å spise jordbær i Japan. I norge er jeg ikke så flink til det, omtrent bare med fløte og sukker. Men i Japan.. Åh, ingen vet hva søte jordbær er før de har spist jordbær her. De er utrolig søte, og tilogmed jeg liker å spise masse av dem her! Det kommer til å bli uvant med norske jordbær igjen, men fløte og sukker er jo godt det også da.. Men om du kommer til Japan, sørg for å få smakt på jordbær, de er virkelig søte.

Så begynte jo dekorering av bord, og plassere mat på bordet. En gang imellom alle de småtingene vi løp rundt og gjorde, jeg og Mama, fikk jeg selv stelt meg, og så kom Yoshie og Papa hjem. Samtidig kom Momona og Kasan, så det ble stemning. Veldig koselig egentlig, og etter at alt var satt på bordet, og Mama hadde fått igang sjokolade fontena, tok vi med oss de gjenværende presangene inn i stua. Alle tok sin egen i hendene, og så skulle vi sende dem rundt til musikk... Men vi hadde jo selvfølgelig ikke musikk.. Så, de fikk meg til å synge bjelleklang med min utrolig *kremt* vakre stemme... Mens Mama filmet! *sukk* Så sendte vi presangene rundt i ring, helt til jeg var ferdig med å synge. Så åpnet alle den de hadde i hendene. Jeg åpnet opp, og fikk sko! Som passer perfekt, flaks! Momona hadde kjøpt dem. Papa fikk en stor, italiensk kake, som Yoshie hadde kjøpt. Hun er veldig glad i alt italiensk. Momona fikk strømper og tights (Det er nesten litt trist at Papa ikke fikk den, jeg hadde ledd godt om han fikk rosa tights.) som Mama hadde kjøpt. Jeg husker ikke hva Yoshie fikk, men Mama fikk en pute jeg hadde kjøpt inn, og Kasan fikk en svær pose med godteri som Papa hadde kjøpt. Og alle ble glad for sitt. Utrolig søt måte å gjøre det på, spesielt overraskelsen over hva man kan få, og hva andre har kjøpt.

Så var det over til middag. Her fikk jeg litt koldtbordfølelse. Det var satt frem ganske mye, deriblant japansk mat som sashimi (rå fisk), en form for risboller, bortsett fra at det var kjøtt utenpå, og litt annet. Min favoritt var kjøttpaien. Mama lager en utrolig god kjøttpai! Nammenam. Og den var selvfølgelig tett fulgt av utrolig masse marshmallows, jordbær og bananbiter dyppet i sjokolade fontena. Åh, det smakte så godt! Jeg kan bare forestille meg hvor godt det hadde blitt med norsk sjokolade. Japansk sjokolade er litt bitter, så den norske hadde nok blitt... Jeg må prøve det ut!

Måltidet varte riktignok ganske lenge, og Papa ble lei først, og så litt på TV. Yoshie fisket frem et brettspill, som vi kastet oss over med stor lyst, Jeg, Momona og Yoshie selv. Til tross for at det var et japansk spill, og jeg ikke forsto særlig mye av det som sto på brettet. Men, det forestilte en persons liv, og du kunne tjene penger (monopol penger!), og du hadde en liten bil, hvor du plasserte en liten brikke som var det selv. Så om du havnet på en "gift deg" plass, fikk du en liten figur til, blå eller rosa avhengi av kjønn. Du kunne også lande på "du har fått et barn" steder, og da fikk du en figur til i bilen din. Underholdende. Men så ble klokken ni, og da hadde jeg avtalt å ringe den norske familien min, og ønske god jul! Jeg var faktisk ganske nervøs før jeg ringte. Det er merkelig nok i seg selv, for det er jo tross alt familien min, hvorfor skulle jeg føle meg nervøs? Men, jeg har jo ikke snakket ordentlig med dem på tre måneder, og jeg har jo erfart at jeg har hatt en heller... Klønete norsk på nåværende tidspunkt.. Men, hehe, jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Mamma i Norge svarte telefonen, og det ble med ganske mange hyl, etter hva jeg kunne høre. Jeg ble satt på høytaler, fikk ønsket alle en god jul, og ble sendt litt rundt til de forskjellige familiemedlemmene, og snakket med alle sammen. Utrolig koselig, og litt underholdende på en trist måte, at alle sammen omtrent snufset og gråt litt. Jeg antar de savner meg, og at julekvelden i Norge faktisk ble litt stille uten skravlinga mi som bakgrunnsstøy. Haha. Men, det var fint! Regner med at vi kommer til å snakkes på nyttårsaften også, denne gangen på Norgefamiliens regning. Jaa, vi vet ikke hvor mye det kostet ennå, og om jeg synes telefonregninga til vertsfamilien ble for dyr, kommer jeg til å hjelpe til, haha. Men, tiden vil vise!

Så, det ble en heller merkelig, annerledes og underholdende jul, som jeg antagelig alltid kommer til å huske, fordi folkene anstrengte seg for at jeg skulle ha det bra, og at folk som har vært familien min i bare tre måneder, har gjort meg så til et eget familiemedlem. En gang i fremtiden har jeg selv lyst til å prøve meg som vertsperson/familie etc, bare fordi jeg vil gi tilbake og hjelpe folk som meg selv litt mer. Jeg er bare tre måneder ut i oppholdet, og kommer til å være her til midten av juli, men det føles som tiden kommer til å gå veldig fort til da. Jeg er ennå ikke sikker på hvordan jeg skal klare å snakke flytende japansk innen den tid, men jeg kan jo rimelig mye bare til nå, så samtidig skjønner jeg ikke hvordan jeg skal unngå det heller. Jeg er her med litt skrekkblandet fryd, for alt er så annerledes, og på så utrolig mange måter, er jeg bare et barn her. Et lite barn som ikke kan å snakke ordentlig ennå, og som ikke helt vet hva som er riktig og ikke i sosiale situasjoner og i det daglige liv, men likevel gjør sitt beste. Samtidig så er man ikke et barn, man er på mange måter voksen, og forventes å skulle ta ansvar for handlingene sine. Det blir en veldig merkelig følelse, som jeg tror må oppleves for å kunne forståes helt ut. Den er ikke bare lett heller, og det er spesielt vanskelig de gangene man så alt for gjerne vil si noe, men ikke helt klarer å gjøre utrykk for det. Men likevel, hver dag er spesiell, og byr på nye muligheter til å lære noe! Så, mens jeg er i stemning til det, takk til alle som støtter meg, alle som ønsket meg god tur, alle som leser bloggen min, og alle som kommer med vennlige tilbakemeldinger på alt jeg gjør. Det gjør meg utrolig glad, og jeg føler at jeg kan ta med flere på det jeg gjør, og vise folk en kultur som er helt vidt forskjellig fra det vi selv er vant med, men at medmenneskligheten og varmen som ligger bak japanerenes stive ytre, er helt fantastisk. Så folkens, takk, og GOD JUL!!!


Den mystiske pakken!


Den mystiske pakkens innhold!

Innerkimono og diverse gjenstander for å knyte den på.

Sko!

Jeg er veldig stolt av det hele!!!

Pent?


Juletreet med pakker under.


Og folka pakker opp gaver.


Mitt utbytte av gavene!

Kanskje ikke norsk julemat, men..

Paien var kjempegod! Legg merke til figurene.

Er jeg ikke flink til å pynte kake?

Og dere ser det grønne marsipantreet? Yoshie lurte på hvorfor norske folk
har med grønne larver i en julegodt pose...

6 kommentarer:

  1. Hørtes ut som en utrolig koslig variant av jul da, selv om den var noe utradisjonell ^^ Så må du legge ut bilde av kimonoen! :O Hah, grønne larver xD

    SvarSlett
  2. Så flott feiring da. Superhyggelig. Så kos å lese. Topp å se hvordan andre gjør ditt og datt.....Nydelig kake. Ut på tur aldri sur....Lykke til videre min skatt

    SvarSlett
  3. Var det Game of life de spelte? Det virka litt sånn, og det er eit kjempekjekt spel:D, synest eg.
    Kva sa du då ho trudde det var larvar?

    SvarSlett
  4. Det ser ut som du har en annerledes, men koselig jul sammen med "familien" din. kimonoen din ser helt nydelig ut. Vi får vel se bilde av deg med den...?
    Ha en fortsatt god jul, og kos deg med både "larver" og alt det andre :)

    SvarSlett
  5. Du fikk en kimono! o_O så ubeskrivelig tøft =D
    gleder meg til å se bilder av deg i den! =D

    Kjøttpaien så nam ut =) kaka du hadde pynta så nam ut =) og Yoshie er genial xD

    SvarSlett
  6. Elsker bloggen din Marion!! Selv om jeg ikke kommenterer ver dag, leser jeg den :)

    Har hengt litt etter med bloggen din nå i jula, men jeg vurderer å skrive den ut snart :P

    Kimono i julepresang er jo kult da ;)

    Kos deg masse der borte :) Gleder meg til å se deg igjen i juli/august ;)

    Klem Chanip

    SvarSlett