Velkommen, 1.klasse!

Hei! I dag var egentlig veldig interessant. I dagen startet veldig bra, med å få lov til å sove 20 minutter ekstra. Så var det frokost, med frokostblanding og noe... Hm, jeg tror Mama kalte det kanel-brød! Det smakte i allefall godt, og jeg var fornøyd. Så stelte vi oss, og kom oss ut av leiligheta, og til stasjonen. Fra Fujisawa stasjon, som vi vanligvis pleier å gå, ventet vi istedet på en venninne, og gikk sammen med henne til det svæææære bygget vi hadde balldagen på, husker dere det innlegget (kyugitaikai)? I allefall, i dag var det et velkommen opplegg for den nye førsteklassen, hvor klubbene på skolen viste frem hva de kunne, og har oppnådd så langt. Og jeg må si, de er helt utrolige!!!!

Vi ble plassert i en stor teatersal, alle de 800 elevene på skolen. Så ble rommet mørkt, rektor og så elevrådsformennene holdt tale, og så gikk sceneteppet opp. Det første vi fikk se, var en halvveis mørklagt scene, og et band fra 3.klasse. K-on (light music) klubben var først på scena. De hadde en fyr på trommer, en på bass, og en på gitar, pluss en figurant til, som jeg ikke er helt sikker på hva gjorde. De sang i alle fall, og jeg må si jeg ikke var så veldig imponert over dem, men ble til gjengjeld mer imponert over bandet fra 2.klasse. Disse var som de første, gutter. Etter dem, var en gjeng med jenter, som alle var kledd i enkle og søte klær, og jeg ble helt målløs over dem. De var utrolig flinke! Og jenta som sang, hadde utrolig søt stemme. Faktisk flinkere enn enkelte andre proffe artister jeg har hørt mens jeg har vært her i Japan!

Det kom en del andre band etter disse, før de måtte vike plass for teater-gruppa. De er ikke så store på skolen vår, men de var flinke, og veldig morsomme, på en søt måte. Stykket dreide seg egentlig om ei jente fra førsteklasse som bestemte seg for å bli med i en klubb, jeg aner ikke hva slags klubb!!!! Men, jeg tror det dreide seg om en slags... Leveringsservice. Og i det store og det hele, var det den nye førsteklassingen som måtte venne seg til noen utrolig sære og i det heletatt merkelige 2.-og 3.klassinger. Sjarmerende!

Så kom dansegruppa. De tror jeg kanskje imponerte meg mest, men det er jo ikke så rart om de gjorde, for de er fantastisk flinke. Ikke at jeg forventer så mye annet, siden de ikke har ferie eller noe annet, men likevel, jeg ble overrasket. Og de har så utrolig gjennomførte kostymer til en hver tid! Alle ser dritbra ut, matcher, men er likevel forskjellige fra hverandre! De er så flinke, at jeg tror ikke de ville hatt problemer med å komme med som proffesjonelle dansere hos hvilket som helst team her i Norge! Men se det for deg, du trenger morgen, friminutt, og etter skolen, helt til klokka er åtte! Pluss trening hjemme. Da blir du jo flink, samtidig med at du henger etter med studier, og er utslitt til en hver tid. Ikke etter min smak, men jeg må beundre hvor hardt de jobber! Og i tillegg til å danse råbra, og sprette rundt på scena, hadde de utrolig flott lysarbeid i bakgrunnen, som forsterket det hele. De viste oss et ganske vidt spekter av hvor mange forskjellige typer dans du egentlig kan skape innenfor kategorien Hip-Hop. Utrolig!

Jeg ble også overrasket over skolens Marching Band. Hvorfor? Vel, fordi de faktisk var så flinke, at de kunne ha stått på lik linje med Brøttum Brassband nårsomhelst!!! (Tror det ligger på youtube, hvis du ikke vet om dem, eller er nysjerrig!) Og det sier ikke bare litt, for Brøttum Brassband er flinke! Og de fikk ekstrapoeng av meg, fordi de gjorde alt sammen i perfekt synkronisering mens de gikk, dirigert av en mattelærer de allerfleste hater! Wow, jeg har ikke ord. Jeg er så utrolig lei meg for at kameraet mitt ikke tar bilder det går ann å vise frem, i mørke og dårlig belyste rom... Åh, så trist det er. Men, det var virkelig verdt å se!!!! Japanske skoleklubber er AWESOME! Slitsomme, men, utrolige. Jeg tror jeg er glad for at jeg valgte kunstklubben, jeg har begynt å innse hvor avslappende og fri den egentlig er... Haha.

Sådetså! I morgen skal jeg forresten henge med Sanae, hun engelsksnakkende jenta, og noen av vennene hennes, og jeg gleder meg. Selv om jeg har litt tettere være-hjemme-tid enn de andre. Æsjda, jeg trives, så jeg bryr meg ikke så hard. Dessuten, jeg skal visst få ramen til lunsj i morgen! Yay!

Natta!