Yahoo~

Gjett hva jeg gjorde i går!??!? Jeg hang med andre utvekslingsstudenter for første gang i oppholdet mitt i Japan!!!

Åh, det var så utrolig morro. Jeg avtalte først med hun engelsksnakkende Sanae, at jeg skulle finne frem til Kamakura stasjon. Ganske enkelt, men jeg klarte å ende opp ved feil utgang (dumme japanske stasjoner som har mer enn en utgang ved HVER stasjon... Ikke rart en stakkar blir forvirret!) og de måtte ringe meg masse, og forklare som best de kunne. Men nei, for jeg har retningssans som en død due, og klarte selvfølgelig å gå i motsatt retning av det jeg skulle. Så, resultatet ble at de kom og hentet meg! Og, jeg ble introdusert for en helt ny gjeng. En fyr fra Korea, som var STRI i Japansk, pluss en fra Brasil, ei fra Canada og han som er halvt japansk, halvt Canadisk. Og hun Sanae. OG! En raritet fra Sverige. Han er virkelig... Hmm, sprø, tror jeg er det riktige ordet! Men, definitivt underholdene. Alle sammen tuslet først til en kombini (kiosk, eller... Bensinstasjon som ikke selger bensin!) og kjøpte noe godteri man kunne dele. Bortsett fra Oscar, han svenske, som kjøpte seg is. Men, man kan jo dele is også!

Så tuslet vi egentlig ganske langt, og skravlet masse, og ble litt mer kjent med meg, og jeg med dem, og fant en tunnel og masse oppoverbakker. Tilslutt endte vi opp i en park ganske høyt oppe i Kamakura, hvor vi satte oss på en benk, og spiste goddis, skravla og bare hadde det sykt artig. Jeg liker gjengen, og kommer definitivt til å henge sammen med dem flere ganger. Jeg kom også hjem innenfor "curefew" tiden min, og alle var kjempefornøyde. Åh, akkurat nå kjenner jeg at jeg trives!!!


I dag tok familien meg med til Kawasaki, hvor meningen egentlig var å se på noe vi trodde var en mindre asiatisk festival, men som viste seg å bare være noen få boder med asiatisk mat. Hm. Skuffende, men det smakte jo godt, det lille vi kjøpte. Så, i stedet for, tuslet vi til det SVÆÆÆÆÆÆRE kjøpesenteret som lå like ved siden av. Der spiste vi mat, (jeg spiste indisk pan og curry) og etterpå bare tuslet vi, og småshoppet litt. Jeg fant så utrolig mye søtt! Men, jeg begynner å bli.... Gjerrig, sånn mer enn jeg var i Norge. Fordi det er egentlig ikke så dyrt, der vi var i dag. Mer sånn type... Japanske merkeklær koster like mye som norske klær gjør uten å være merkeklær. Jeg fant f.eks. en kjole, som antageligvis hadde kostet rundt 600 kroner i Norge, men lot være å kjøpe den, fordi den var dyr. Hvor dyr? Vel, i Norske kroner, rundt 400 kroner, altså ikke særlig dyrt til å være en langkjole i fine blonder med assessorier til. Så, Japan er fremdeles billig, sammenlignet med Norge, selv når det er dyrt.