mandag 26. april 2010

Oppdatering, med klubbaktiviteter!

Hallo! Oppdatering!

Helgen foreløp stille og rolig, sånn egentlig. Lørdag ble skoledagen litt lengre enn vanlig. Grunnen til det, er at nå snart, av en eller annen grunn jeg ikke har forstått, skal de forskjellige klassene synge sanger, og... Ja, jeg aner ikke hvorfor. Men, uansett. Vi måtte bestemme oss for en sang, og det tok laaaaang tid. To av de utvalgte elevene, altså de med ansvar for dette, sto oppe ved kateteret, og prøvde å få folka, som var kjeie, hypre og ville hjem, til å delta. Vel, lettere sagt enn gjort! Uansett, det ble da valgt ut en sang, og hvem som tar sopran, og det dypere toneleiet... For alle de som har hørt meg synge, er det vel ikke tvil om hva jeg valgte.. Altså, ikke sopran.. Haha.

Søndag så dro Shiori ut for å være med venner. Jeg fikk jobben med å sminke henne (noe jeg ikke egentlig hadde særlig mye imot), og jeg tror hun ble fornøyd. Jeg vet ikke egentlig hva de gjorde, men det var vel mer snakk om venner fra ungdomssskolen som skulle henge og sladre sammen! Derfor dro jeg, Mama og Mizuki til et sted omtrent 30 min unna med buss, og kjøpte tennissko og tennisracket til henne. Hun har begynt i tennisklubben, og trenger derfor skikkelig utstyr. Og jeg må innrømme at jeg fikk litt sjokk da vi vandret rundt i sportsbutikken vi kjøpte tingene til henne i, for.. Vel, jeg må si det er første gang jeg har sett at noen er villige til å betale 1500 kroner for en badmintonracket!!!!!!!!!! Og, mer for tennisracketer! Altså, familien min kjøpte bare en halvdyr en, men jeg ble likevel sjokkert.... Er det bare meg, eller er det flere som skjønner det?

Vi tittet også innom en stoffbutikk, sånn med knapper og sytøy og alt mulig (Nei Pappa, ikke en sånn stoffbutikk! Min norske far har en tendens til å koble i feil retninger når jeg nevner stoff. Som f.eks. den gangen jeg fortalte ham "Pappa! Nå har jeg kjøpt meg stoff på internett!" Jeg må si han så litt perpleks ut, før han lo... Haha.) Og, det var et utrolig bra utvalg! Japanerene slår oss definitivt på det området også! Nestegang jeg skal kjøpe meg sytøy, blir det i Japan!

Så kom dagen til i dag. Jeg bestemte meg, sånn helt plutselig i går, for at jeg skulle ha rett hår på skolen i dag. Så, jeg brukte opp vel så en time på å rette ut kråkereiret av et hår jeg har, og det ble veldig rett! Og, jeg ble forskrekket over hvor langt det er blitt! Altså, jeg har stusset det litt siden jeg kom hit, men... Wah, det rekker helt til magen min! Altså, 10cm til, og jeg har hår til rumpa! Gøy... I alle fall! Folk ble rimelig forskrekket, og alle sammen kommenterte det. Heldigvis fant de det søtt, og jeg ble kawaii'et gjevnt gjennom hele dagen! Og, det er en liten stund siden folk har stirret sånn på meg. Men, det positive er! At, nå som jeg faktisk snakker japansk, greit nok til at folk påstår det er "flytende" (jeg er litt skeptisk, men... De kaller det perapera, noe som ordboka mi oversetter til flytende...), tørr de å snakke til meg! Så håret mitt ble en unnskyldning for folk å snakke til meg!! Åh, det er så sjarmerende at enkelte av japsene er så sjenerte... I tillegg snakket jeg med Kato-kun i dag. Sånn ordentlig! For første gang tror jeg, og han roste japansken min, haha, yay me. Det føles litt godt å kunne kommunisere daglig med menneskene, og selv om jeg gleder meg til å dra hjem igjen til Norge, så er jeg samtidig litt trist for å måtte reise hjem igjen, nå som jeg begynner å få teken på disse utvekslingsstudent greiene!

Forøvrig så spiste jeg lunsj sammen med Sanae i dag! Den engelsktalende 3.klassingen. Vi dro med oss ei som heter Fumika, som går i 1.klasse. Hun er den utrolig søte jenta, som er halvt australsk og halvt japansk. Vi satte oss ute og spiste, på noen mindre steinbenker. Koselig, men jeg tror hun var litt skremt, hun Fumika. Men, jeg forstår henne egentlig litt.. Altså, en norsk, wannabe japansk jente, og en engelsktalende japse, i tillegg 3.klassing, kommer og drar henne med oss helt uten videre for å spise lunsj! Hadde ikke du også vært litt skremt? Haha. Men, det funket. Hun snakker ikke engelsk, men jeg tilgir henne lett, fordi hun er så søt. Spise med henne oftere, så blir hun kanskje vandt med oss!!!

Og!! Jeg hadde klubbaktiviteter i dag! Kjempegøy! Jeg har begynt å tegne med pastellkritt. Læreren vår er egentlig ganske grei, og vi har utrolig stor frihet i kunstklubben. Altså, vi kan gjøre hva vi vil innen kunst. Fint! Mika, min gode venninne her i Japan, har sluttet i danseklubben. Den var nok for slitsom, ingen fridager, og knappest tid til lekser... Så, jeg skjønner det utrolig godt! Jeg hadde ikke klart meg en uke engang!!! Så, i allefall, på skolen vår er reglen at om du slutter i en klubb, så må du begynne i en annen... Tåplig, spørr du meg, men sånn er det nå bare. Derfor ble Mika med i kunstklubben! Yay! Kjempegøy å ha henne med oss dit! Vi er faktisk hele 17 personer i kunstklubben nå! Hahaha.,.. Det på en skole med 800 elever... Jaja, vi som er medlemmer, koser oss i allefall.

Sånn forøvrig er det utrolig gøy med de nye folka som har joinet. Altså, førsteklassingene. Forholdet mellom de foskjellige klassetrinnene er heeeelt annerledes enn det her i Norge, det er helt sprøtt! Vanligvis er det sånn at dersom du møter på en person fra en klasse over din egen, (skoleklasse altså) og ikke hilser på dem (uavhengi av om du kjenner dem eller ikke), så blir du sett på som utrolig uhøflig! Men, det er ikke så stritt på skolen vår. Men Mizuki, min lillesøster i Japan, har det sånn på skolen sin..

Men, det er i allefall annerledes! Jeg ble kalt Marion-sempai for første gang i dag! Noe jeg liker klangen av, haha! For de som ikke har fått det med seg, sempai vil si en person eldre enn deg, gjerne i forbindelse med skole eller jobb. Hva det innebærer å være eldst? At folk fra samme klubb alltid hilser veldig pent på deg, at de snakker i den høfligste versjonen av japansk, og du får klengenavnet "sempai". Utrolig mye respekt å få på den kanten! Jeg, som er norsk, blir helt forfjamset over denne respekta, spesielt jeg som bare er ute etter å være venner. Haha, det er litt kult!

Sådetså! Jeg har noen bilder fra klubben min, vil du see?

Ja, jeg som har begynt med pastellkritt! Foreløpig eksperimentering!


Mika holder på med leire, eller på japansk, Nendou!


Klasserommet vi har klubbaktivitetene i.


Og litt randomtskudd, med Erina, som da er 3.klassing, og noen 1.klassinger i bakgrunnen.

1 kommentar:

  1. Håhå, du skulle hatt et bilde av deg med rett hår! :D

    SvarSlett