Helsesjekk! Eeh!?

Åh, i dag var merkelig! Hvorfor? Vel, fordi vi hadde.. Hm, noe typisk for japanske skoler, og egentlig japanske mennesker generelt! Nemlig, helsesjekk!

Alle hadde med seg gymtøyet sitt (eller som de sier på japansk, cha-ji, som i det engelske charge.), og skiftet til det så fort de kom på skolen. Så fort timen startet, fikk alle utdelt hver sin lapp, delt opp i ruter. Den hadde man med seg til alle tider i løpet av dagen. Jeg visste egentlig ikke hva alt dreide seg om, men jeg ble både overrasket og lettere sjokkert utover dagen.

Først gikk vi (Jeg, Mika, Sayo, Sari, Mei og hun rare, som heter Yuki) til den minste gymsalen, som blir brukt til foredrag. Den med stor scene! Der skulle vi først sjekke ut smidigheten vår. Litt synd jeg ikke tok med kameraet i dag, fordi noen av tingene var helt spesielle! Som f.eks. apparatet de målte smidigheten vår med. Den bestod av to stålplater som lå langs bakken, og oppå dem, var det montert et slags bord, med håndmerker på. Når du satte deg, rett i ryggen, lent mot en vegg, ble det som et lite bord. Det var veldig viktig at den startet rett over knærne dine. Så la du hendene på plata, og dyttet den frem så langt du klarte. Litt som å tøye ut, og prøve å nå med hendene til fotsåla, om dere skjønner hva jeg mener? "Bordet" var kjempelett, men jeg prøvde litt for hardt, så jeg endte opp med vondt i låra, haha.

Etterpå tuslet vi videre til neste oppgave, nemlig å måle håndstyrke. Du fikk en slags vekt i hånda, som målte opp til et visst tall ettersom hvor hard du klemte. Jeg klemte til, og fikk tallet 37. Jeg visste ikke helt hva det betydde, men fikk mine anelser da jenta som skrev av summen, gispet ut "sugooooi!" Altså, utrolig, eller fantastisk, alt ettersom. Begge hendene mine målte det samme, og flertallet av vennene mine ble sjokkerte, og fant det underholdene at jeg var "såpass sterk!!!" Hm, jaha. Jeg er visst sterk! Det ble ganske underholdene etterhvert, da jeg begynte å sammenligne med andre folk også, fordi jeg har faktisk skåret noe som muligens kan være den høyeste summen blant jentene på skolen... Oisann.. Haha.

Så tuslet vi for å måle høyden vår. Jeg målte 160,4 cm, og jeg er faktisk ikke den høyeste i klassen min, frydefullt. Men gjennomsnittet er på 155 cm! De målte også sittende høyde, hvor jeg målte 84 cm, som da er mindre enn de fleste japaneserene. Jeg har visst lengre ben enn overkropp!

Etter det, så gikk vi tilbake til der vi startet, og tok sit-ups! Jeg fryktet dem i starten, fordi jeg er ikke så flink til dem. I hvertfall ikke når man skal helt opp, og ha armene i kryss over brystet i stedet for bak hodet. Men, det viste seg at partneren din skulle sitte på bena dine, og du tok så mange du klarte på et halvt minutt. Jeg fikk Mika på bena, og ble helt overrasket over hvor lett det egentlig var, og ble fornøyd med 21 sit-ups, noe som var bedre enn gjennomsnittet. Japan og Norge har visst annerledes standarer. Jeg liker det! Haha.

Etter dette, skulle man teste ut hvor mange hopp man klarte på 20 sekunder, ved å hoppe frem og tilbake mellom to streker. Merkelig, og... Jeg skjønte det ikke, men jeg fikk nå til 34 hopp.. Haha. I lengde, stillestående, fikk jeg 1,55 meter, og så bar det for å veie seg selv. Jeg kommer ikke til å skrive hvor mye jeg veide! Men, det japanske gjennomsnittet er på 55 kilo, sånn at man vet det!

Alle tall og resultater ble skrevet på et ark, og så stemplet, for så å bli gitt til læreren på slutten av dagen. Interessant, spesielt greia med alle elevene som løp rundt over alt, og hvor mange folk 800 elever egentlig er... Uaaah. Men! Alt i alt, gøy! Det som gjenstår nå, er faktisk det værste. Nemlig faktum at de skal ha urinprøve også... Haha! Det ble faktisk utlevert urinprøveglass i små, brune poser, som skal taes med hjem, og leveres til lærereren i morgen. Huff...