lørdag 23. januar 2010

Lørdag forrige uke... Lol.

Ahh!!!! Jeg kom nettopp på at jeg glemte å blogge fra forrige lørdag!!! Og hvorfor er det så viktig? Vel... Fordi det skjedde mye morro!!! Eller hvertfall veldig japansk, og annerledes fra hva vi er vant med.

Det første var i forbindelse med skolen. Jeg kom inn i klasserommet vårt på morgenen, og ble fortalt av Kato-kun at jeg var nishiyoku-san. Altså, en form for ordenselev. Men, i Japan er selvfølgelig dette også veldig annerledes! Og litt skummelt...

Pliktene til disse ordenselevene, er først og fremst å sørge for at elevene reiser seg og bukker for læreren når timen starter, og når timen slutter. Man må også pusse tavla, (med svamper som er helt annerledes enn de norske! De er ikke sånne svampe-bob svamper, men noen harde plater, med stoff trukket utenpå, sånne gammeldagse som man pleide å banke! Men vi har sånn fancy krittblåser, kanskje jeg skal ta bilde av den...) og i tillegg må man loggføre dagen. Altså skrive hva som skjedde i de forskjellige timene og om hvordan folk oppførte seg. Man kan også skrive en personlig melding helt på slutten, og jeg la merke til at flere av dem hadde skrevet søte ting om meg de første dagene etter at jeg kom! Aww.. Ellers lurer sikkert noen av dere på hvordan jeg klarte å loggføre i den boka, siden den er på japansk? Vel.. Det var vanskelig! Så jeg fikk Mika til å hjelpe meg (hun fortalte meg hva jeg skulle skrive hvor, haha.) og da var det ikke så vanskelig likevel. Jeg skrev faktisk på japansk, og brukte noen kanji'er, jeg er stolt. Kanji er fælt.

Jeg tror det gikk ganske bra, i hvertfall syns jeg det gikk bra! Til å være første gang og sånt. Jeg må innrømme at det gikk litt... Merkelig første gangen, da jeg var litt sent ute til å be alle reise seg. Kommandoen er "Kirits!". Men etter det gikk det bra! Etterpå.. Joda, vi hadde matte, så selvfølgelig ble det rart med mattelæreren som ser sin anledning til å være ekkel mot meg når han kan. Jeg ba folka reise seg, etterfulgt av kommandoen "Kyotsuke Rei!" som vil si at du skal bukke for lærereren, så sette deg. Men læreren var ikke fornøyd. To personer hadde ikke reist seg, og først når de hadde reist seg, kunne jeg be dem sitte. Hvorfor jeg tar det personlig? Jo fordi han slengte ut en lite hyggelig melding om at alle måtte reise seg før de kunne sitte, og så på meg igjen. Velvel, jeg er heldig med at jeg kan late som jeg ikke forstår et ord av hva han sier, og bare smile og se dumt på ham! Det er litt fornøyelig å kunne bruke språket som unnskyldning! Hihi.

Men de andre lærerene var fornøyde! Jeg syns bare litt synd på Maruyoshi-kun, som satt ved siden av meg. Jeg spurte ham hele tiden om når det var greiest å be alle reise seg, haha. Men, da jeg på slutten av dagen smilte så pent jeg bare kunne, og takket ham, så han så glad ut at jeg tror det gikk greit. Og det fikk forørvig også resten av guttene til å snakke litt til meg også! Yay!

Etter å ha kommet hjem og sovet en time, etterfulgt av mer sløving, var det tid for Dangoyaki! Altså, festival, hvor man grillet de fargerike ris kulene vi lagde, over et stort bål.

Yoshie hadde eksamen den dagen, som hun selv mente ikke gikk så bra. Så hun var ikke hjemme akkurat da. Derfor var det bare meg, Mama og Papa i bilen, samt seks laaange rør av noe som kunne minnet om bambus, eller noe tre av noe slag... Haha, jeg er så flink på treslag! Vi plukket opp Momona (nå er det på tide dere husker hvem hun er! Momona er venn av søsteren i Amerika! Og moren, Kasan, er venn av Mama.), og dro til stedet dangoyaki festivalen ble holdt. Det ble holdt på en stor strand, og fem meter innenfor vannkanten var det satt opp flere store bål, sånn type seks stykker eller noe sånt, med stoooore mellomrom. De besto liksom av et tre, med masse fargerik dekorasjon på, som var bundet slik at det ikke skulle falle på folk (du må nok bare se på bilder, dette er vanskelig å forklare!), og ved foten av det, var det lagt opp slik at det så ut som et vanlig bål. Det var ganske heftig å se på når de tente på bålene! Og, utrolig varmt! Kvelden var veldig kald i seg selv, man hakket tenner. Så det var litt godt å komme bort til bålet, helt til man følte man sved av seg ansiktet!

På enden av de lange pinnene våre, hang dangoene, og de ble langsomt grillet over bålet. Rundt bålet og i grille-prosessen sto man utrolig tett i tett, for det var ganske stort oppmøte av folk. Jeg kunne faktisk ikke røre meg! Men det var likegreit, det var varmt å stå tettitett! Og man blir på en forunderlig merkelig måte vant til å stå tett inntil helt ukjente mennesker i Japan. Kanskje en fin måte å kurrere klaustrofobi på? Om du ikke forverrer den da...

Jeg fikk også litt hakeslepp da Mama kastet mesteparten av nyttårspynten vår på bålet! Jeg så på henne med oppsprerrede øyne, og lurte på hvorfor i all verden hun gjorde det! Hun lo av meg, og pekte på alle de andre dekorasjonene som var kastet på bålet, og fortalte at det er tradisjon! Det er en måte å takke nyttårspynten for at de har bidratt til å ønske det nye året velkommen, og beskytte oss. Nesteår skal man ha ny dekorasjon. Jeg syns synd på figurene... Men jaja, det er sånn de gjør det her. Og de som produserer figurene må jo være glade! Fin måte å tjene penger på, når tradisjonene tilsier at man skal ha nye ting hvert år.

Det var jo selvfølgelig satt opp boder med mat og godteri, så til middag spiste jeg Yakisoba, en banan dyppet i hvit sjokolade, og dangoer. Egentlig ganske godt! Og etterpå, mens vi ventet på at Papa og Yoshie skulle komme og hente oss, sto vi bare ved bålet og ventet. Det var utrolig koselig, for de fleste bålene hadde falt sammen, og det var ikke særlig til flammer, det ulmet mer i glørne. Og man kunne se sjøen, og stjerner. Egentlig et ganske pent bilde, synd jeg ikke kan dele det med dere...

Så, er det noen som vil se biler???

Bålet før det ble påtent. Vi kom ikke nærmere ennå, fordi det var så mange folk!


En kald Marion! Jeg vet, jeg matcher ikke.. Men, nevnte jeg at det var kaldt?


Fargerike kuler på en pinne... Vi fikk faktisk ganske mange kommentarer om hvor fine dangoene våre var! Jeg tror våre var de fineste! Hihi!


Så ble bålet påtent.


De andre bålene også. Røyken var ganske ekstrem, utrolig stilig å se på!


Jeg digger dette bildet, er ikke flammene fine?


Så liker jeg dette bildet, fordi fargene er så intense. Momona til venstre, meg til høyre!

5 kommentarer:

  1. Stilig!! Får mer og mer lyst til å dra til Japan nå!!

    SvarSlett
  2. jeg har veeeldig lyst på å se denne krittblåseren som du syntes var så kul. Hvordan funker den forresten?

    Har nettopp oppdaget bloggen din, og gleder meg veldig til å lese den helt fra starten. Har vært i Japan tre ganger, i Tokyo og i Nordjapan. Har blitt helt hekta på Japan!

    Mange hilsen fra
    Nicole A. Stewart
    Lærer på videregående skole

    SvarSlett
  3. Nei Marion, du er nyttårspynten! Så ble Marion brent som takk :C
    Sær skikk...

    Me likes huge fire C:

    SvarSlett
  4. Så koslig ut å brenne fargerike kuler på et stort og varmt bål :D

    SvarSlett
  5. Anonym: Jeg råder deg til å dra!!!

    Nicole: Haha, jeg skal se om jeg kan få tatt et bilde! Kanskje jeg skal lage et innlegg om den!

    Virkelig? Haha, lykke til, du har lesestoff for en stund! Og jeg forstår deg virkelig godt, Japan er herlig sært og eksotisk, og det sies visst at når det kommer til Japan, kan du enten hate eller elske stedet. Jeg kommer under sistnevnte!

    Snod: Haha, fy! : <
    Men ja, huge fire ish awesome!

    Flyum: Det er veldig koselig, jeg tror jeg skal begynne å gjøre det i norge! n_n

    SvarSlett