fredag 15. januar 2010

Dango - kuler på et tre, Grønn doughnut og konferansetime!

Heihei!

Først skal jeg si unnskyld!! Fordi dere vet de dangoene jeg nevnte i går? Vel, nå har jeg fått vite hva de egentlig er fornoe i detalj! Og de har faktisk ikke mat inne i seg, det er det en kinesisk versjon som har, som jeg har klart å forveksle med dango'er. I dag har jeg og Mama nemlig laget dangoer! Masse dangoer som skal grilles på et bål i morgen kveld.

Så, hva er dango? En dango er en liten kule laget av en spesiell type rismel, som man blander ut med varmt vann, og knar. Så må man forte seg å rulle dem til kuler, som så skal dampes før de tørker ut. Utrolig gøy å være med på, og det minner litt om å lage boller, fordi du skal lage kuler som er så runde som mulig! Men man må bruke en del krefter om de skal bli fine, så jeg er støl i armene. Og, jeg måtte jo selvfølgelig smake på en. Og, det smaker faktisk ris! Veldig ris! Det lukter faktisk ris også. Så om du liker ris, er det nesten helt garantert at du fint spiser disse. Altså, de smaker ikke sånn utrolig godt, du ville antagelig ikke brukt penger på det, men det er morro, og japansk tradisjon, det holder for meg.

Det som jeg syns er ennå mer morro, er at det er ganske tradisjonelt å ha i konditorfarge i pulverblandingen, og lage dangoer i pastellfarger. Vel... Mama mener at siden det faktisk holdes på en... Omatsuri.. Eehh.... Whops... Jeg har husker ikke det norske ordet!!! Umm... *tenketenketenke* Festival? Ja! Jeg tror det er festival som blir den riktige oversettelsen! Haha, unnskyld. Men det er ikke greit, jeg snakker jo bare japansk nå om dagen! Vel, tilbake til temaet. Mama mener at siden det hele er en festival, blir pastellfarger kjedelig! Dessuten er det mørkt, så alle ser like ut. Derfor kastet hun oppi masse konditorfarge (som faktisk er i pulverform her i Japan!!!!), og derfor har vi nå en masse dangoer i utrolig knalle farger. Rosa, blå, grønn, lilla, oransje, gul og hvit. Da de var ferdige, viftet vi dem med en japansk vifte, for om man avkjøler dem på den måten, blir de penest. Så klipte mama til seks ståltråder, som vi spiddet dangoene på. En av hver farge, og så lager man liksom en "krans" av det. I morgen kveld skal disse henges på de tre-pinne tingene Mama og Papa har hentet, og grilles på bålet. Ja, et tre med masse kranser av fargerike kuler. Jeg elsker tanken på hvor sprøtt det høres ut, og gleder meg masse!

Jeg skal innrømme at jeg var ganske spent da Mama først begynte å lage greiene.


Så ble det veldig gøy da vi begynte å rulle dem ut, er de ikke søte?
Her er det rett før de skal dampes, og vi begynner på ny farge!


Og nå er de ferdig dampet! Kult!?


Kvantitet...


Åh, de er så søte! (Å se på, de smaker ikke så godt som de ser ut...)


Og som kranser! Er jeg ikke flink, jeg gjorde det helt alene!


Så må dere få høre om resten av dagen! For i dag hadde jeg elev-samtale med Mama og Læreren min, Echizen-sensei. Jeg var litt spent på dette... Hva ville bli sagt om meg? Studerer jeg ikke nok? Er det noe jeg gjør galt? Så, med en gang klokka ringte skoleslutt, fortet jeg meg til togstasjonen nærmest skolen. Vi har faktisk et tog like utenfor skolen, men jeg pleier å gå, fordi det er billigst, og tar ikke mer en 15-20 minutter. Men i dag skulle jeg skynde meg, og kjørte tog. På stasjonen (Fujisawa, det er en ganske kjent stasjon egentlig..) møtte jeg Mama, så gikk vi til nærmeste panja-san. Det vil si brødbutikk. Den het Master Doughnut, og som navnet tilsier, besto den hovedsaklig av doughnuts i alle former. Jeg begynner å bli vant med at japanerene er så flinke på doughnuts, men jeg fikk hakeslepp da jeg kom inn i butikken og så alle radene med doughnuts, alt mulig innenfor doughnuts! Jeg ble så glad... De hadde også currypan, altså currybrød, noe jeg elsker, så det ble også med på brettet. Så stilte vi oss i kø, og betalte for oss. Jeg fikk også med melon soda. Så satte vi oss på spiseavdelingen i andre etasje. Ganske koselig, bortsett fra at det satt en merkelig mann like ved siden av, som stirret masse. Uansett! Jeg fikk med to doughnuts i en papirpose for å ta med hjem, og spiste currybrødet mitt, og en liten boks med små doughnuts. Vel, det var egentlig små kuler av doughnut deig, med glasur og alt sånn. De spises med små galfer, kjempesøtt! Det var koselig, og jeg og Mama hadde masse tid, hvor vi bare satt og skravlet.

Ja, det er en grønn doughnut!!! Helt kiwi-grønn!!! (dårlig bildekvalitet!) Og den er faktisk ikke gammel! Det er en mocha doughnut. Altså lagd med smak av japansk, grønn te! Faktisk utrolig godt.

Har du spist en grønn doughnut noen gang!?


Så kom tiden for å finne toget sitt, og dra tilbake til skolen. Visste dere at på togstasjonene her i Japan har folk og firmaer en tendens til å dele ut lommetørkler? Ja, små pakninger med lommetørkler, og derfor har japsene ALLTID lommetørkler tilgjengelig. Og i dag var det ganske mange av disse. Jeg takket nei til den første mannen som tilbydde meg, men så ble jeg ganske sjarmert av en annen fyr. Han så ganske bra ut, og hadde fancy stil, og smilte så morro og rakte meg to pakker lommetørkler, mens han sa "This is for you" til meg, på engelsk! Haha, da måtte jeg jo selvfølgelig ta i mot. Og det var søtt bilde på dem! En kanin som koser med en isbjørn. Og vet dere hva, på veien hjem igjen, sto han der fortsatt, og smilte mye morsommere til meg, fordi han gjenkjente meg, og jeg smilte jo selvfølgelig stort tilbake og lo ganske bra da han rakte meg to nye pakninger, med samme setningen; "This is for you", og gjorde et lite bukk med hodet. Haha, jeg ble sjarmert av en vilt fremmed som deler ut lommetørkler... Hahah.

Vel, vi kom oss da til skolen. Og på det tidspunktet var det ikke så mange elever, hovedsakelig de med samtaler, og folk som har klubbaktiviteter. Så da føler folk det litt lettere å stirre på meg og smile til meg. Jeg syns det er hyggelig! Selv om jeg ler litt av det.

Jeg skiftet sko, Mama lånte slipperser skolen deler ut, og så fant vi klasserommet mitt. Mama leste også høyt fra boka som elevene rapporterer i. Jeg vet ikke om det er bare på skolen min de har en sånn, men i alle fall, det er en sort bok en av elevene får, hvor de skriver fravær, små kommentarer og andre ting som skjer i løpet av dagen. Samme eleven som får denne, har også som plikt å be folka reise seg for læreren, bukke, og sette seg igjen. Uansett, Mama bladde i den, og leste for meg. Det viste seg at dagene jeg kom, hadde elevene skrevet om meg, og at de var glade for at jeg kom! Og, det obligatoriske "Kawaii!", kjempesøt og ting som det. Åh, jeg liker den sjenerte, ikke-intiativtagende klassen min. -sukk-

Så kom tiden for å gå inn i klasserommet og snakke med læreren. Det viste seg at jeg ikke hadde noenting å frykte, fordi læreren hadde bare godt å si om meg, og at de aller fleste hadde kommentert hvor flink jeg hadde blitt i japansk, tilogmed lærerene, og at det virket som jeg virkelig prøvde. De satte også pris på at jeg blir så glad og smiler så stort til folk når de snakker til meg og viser interesse. Lærerinnen min sa også at jeg offisielt har lov til å holde på med japansk i timene, og for treningens skyld, får jeg faktisk lov til å lese manga i timen! Haha, jeg føler meg heldig!!! Så, jeg er en eksemplarisk utvekslingsstudent, visstnok! Det er jo ingen dum ting å få høre, er det vel?

Og sånn på slutten.. Jeg snakket på telefonen med vertskontakten min i dag (Ja! Jeg klarer telefonsamtaler på japansk også! Jeg fikk også reiseinstrukser på japansk, og forstår det helt klart, jeg er stolt!), og vi gleder oss alle til Akihabara. Og jeg er overlykkelig over å kunne si at jeg faktisk ikke skal innom Nihombashi! Nihombashi er en stasjon jeg alltid går på feil tog. Det er en utrolig forvirrende plass! Jeg hater den. Så, nå gleder jeg meg faktisk til å kjøre tog også! Yay.

Men, jeg fikk også vite at Rasmus, han andre norske utvekslingsstudenten, skal hjem igjen neste uke. Han ville visst hjem igjen, i følge kontakten min. Det var det eneste jeg fikk vite, og, det er jo en nokså privat sak, så det respekterer jeg jo. Litt trist men.. Og en ting til... Betyr det at jeg skal hjem igjen til Norge heeeeelt alene? Oi.... Jaja, det kan vel ikke gå helt galt, kan det? *krysse fingrene for at det blir sammen med de svenske folka*

Jah, det var i dag. Nå er jeg trøtt, og siden jeg har skole i morgen også, så er jeg nesten nødt til å legge meg... Sukk... Jeg hater lørdagsskole....

2 kommentarer:

  1. Søte kuler, dangoer, så gode ut :O

    SvarSlett
  2. Åh dæven, de dangoene ser så awesome ut =O

    SvarSlett