Kyugitaikai!

Vel, noen som vil høre om idrettsdagen?

Først og fremst... Annerledes! Og alt sammen var så utrolig gjennomført! Jeg blir nesten litt skamfull over Norge i sammenligning... Jeg måtte stå opp litt tidligere enn vanlig, men det gikk faktisk greit! Jeg kom akkurat presis til Fujisawa stasjon, og møtte Sari og Ayaka, to fra klassen min, som jeg hadde avtalt å dra sammen med. Hele greia ble holdt i en svær bygning omtrent 20 min fra stasjonen, og jeg visste selvfølgelig ikke veien, noe som Sari heldigvis gjorde.

Vi annkom, fant noen av de andre vennene, og ble ventendes til vi fikk beskjed om gå inn. Mens vi ventet, kom alle de andre folka fra skolen også, eller, første og andre klasse. Tredjeklasse studerer, og kan derfor ikke være med. Vi ble tatt med inn, og måtte gå opp rimelig mange trapper. Hele stedet var svææææært, og da mener jeg det! Type seks etasjer eller noe sånt! Og nok en gang ble jeg slått over hvor mange det faktisk er på skolen vår.. Lærere også, MANGE!

Så fikk vi tildelt plasser på en relativt stor arena. Og nok en gang fikk jeg sjokk. Hvorfor? Vel.. Det har med skifting å gjøre. Selvfølgelig fikk vi ikke garderobe.. Neida, vi skiftet på arenaen, med folk som løp inn og ut i alle retninger! Brydde vi oss om det? Nei, visstnok ikke. -sukk- Så da var det å ty til skiftetriks, og komme seg inn i gymtøyet uten å vise noenting. Det er faktisk ikke å lett som det kan høres ut! Spesielt ikke da det blir bra latterkrampe da så mye som en liten hentydning til truse syns... Uah.. Men vi fikk det da på oss! Så satte vi oss, og hørte på rektors åpningstale, og elevrådet som introduserte alt sammen. De hadde også fikset X antall mikrofoner og hadde skikkelig høytalerannlegg, og jeg så ikke en eneste gang hvor de hadde problemer med det tekninske... Det kan ikke Norge skryte av! Men så er jeg jo i Japan da, elektronikkens barndomshjem!

De hadde også ordnet med egen sitteplass hvor sykesøster satt, og hadde med seg masse førstehjelpssaker, tilfelle noen av studentene var plaget med noe. I etterkant av introduksjonene av alt, var det faktisk ikke så veldig mye å gjøre, annet enn å se på og heie på de andre studentene, og ellers virre rundt i det store bygget. Vi så først på at guttene i klassen spilte fotball, noe som kjønnsdiskriminerende nok, bare var for guttene... Så bevitnet vi jentene i klassen spille dodgeball, som så utrolig morro ut.. Stikkball, bare at alle har tre liv, så vidt jeg skjønte, og skumballen er erstattet med en volleyball. Vondt, men sikkert gøy!

Det som jeg antagelig oppfattet som kjedeligst med det hele, er vel at guttene og jentene er separerte hele tiden. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. De prøvde å forklare det med styrkeforskjell hos gutter og jenter, men om alle lagene er fullstendig mikset, oppstår jo ikke det problemet! Dessuten bidrar det jo til avstanden mellom gutter og jenter. Jeg syns ikke noe om akkurat den delen, men det er bare sånn det er! Yessda. Ellers virret vi mye rundt, kjøpte oss drikke på en av de fire drikkeautomatene i bygget, spiste matpakka vår, og skravlet med folk.

Gymsalen vi oppholdt oss i, var delt i to, og på ene siden var det først volleyball, hvor fire og fire lag spilte. På andre siden ble guttenes fotball holdt. Etterhvert byttet det, så volleyball bane ble til basketball bane, og fotballbane ble til badmintonbane. Dodgeball ble holdt i et annet, mindre rom.

Turen kom jo selvfølgelig til klassen min, og badminton, som jeg hadde meldt meg på. Og.. Ja, jeg hadde rett. Her ble det gjort profft, og jeg har aldri spilt proff badminton før. Vi hadde tilogmed egen fyr som telte poengene våre! Jeg styrtet bort til Risakyo, klassevenninne som er med i skolens badmintonteam, og fikk forklart reglene mer eller mindre... Så ble jeg og partneren min, en av klassekameratene jeg aldri har pratet med før, plassert på en bane, og skulle spille mot to fra andreklasse. Hvordan det gikk? Vel, jeg var nervøs, ettersom omtrent alle de som hadde møtt opp var meget interessert i hvordan utvekslingsstudenten gjorde det, så jeg gjorde det aller beste jeg klarte, med 400 par øyne hvilende på meg... Jeg tror vi gjorde det ganske bra! Vi tapte, men det var morro, og jeg fikk MASSE heiarop! Det er jo snilt av folka da.

Etterpå var jeg selvfølgelig stuptrøtt, og endte opp med å sove på tre av stolene i tribuna en times tid, og etterpå virret jeg og Mika meningsløst rundt, snakket med lærere og så på andre folk. Vi styrtet til slutt på en av benkene ved drikke automatene, og ble til slutt funnet av Momoko, Mika's venninne, en kjempesøt jente, utrolig morsom og merkelig. Hun har også bodd i Canada i 4år, så hun snakker ganske bra engelsk! Det var utrolig merkelig og gøy, og hun er rimelig frempå, så hun tenkte seg ikke om to ganger, før hun lente seg frem, og tok ganske bra på puppene mine, gispet stort og sa "Waah! Så store de er! Vi har ikke sånne i Japan!" noe som resulterte i ganske bra latter fra flere av oss, og en liten ekstra gjeng med jenter som også ville ta på, for å finne ut om det stemte. Noe så flaut!!!! Men utrolig genialt, og jeg fikk trimmet lattermusklene.

Skifting pågår! De blåe er andreklassinger, førsteklasse er røde.


Reina og Yuki!


Meg og Mika. Er vi ikke søte?


Dagens program! Forstår du det?


Så startet det hele. Dette er elevrådet, og folk ansvarlige for de forskjellige tingene.


Guttenes fotball! De med blå t-skjorter og orange vester er i klassa mi!

Og volleyball. De i blå skjorter er i klassen min!


Og basket.


Matboksen til Mika.


Og matboksen min. De runde greiene er risboller med ost! Faktisk godt. Mama er awesome.

Jeg mangler et par bilder, Men Sanae har lovet at jeg skal få dem, så vær tålmodige!