mandag 18. januar 2010

AKIHABARAAAA!

JAAAAAAAA! Jeg har vært i Akihabara! n_n
Og det var seriøst AWESOME! Ja, spam med store bokstaver, men jeg er seriøs. Det var så utrolig bra! Jeg er veldig sliten nå, etter å ha brukt en ganske aktiv dag med mye gåing og utrolig morsomme opplevelser.. Man bruker mye energi på sånt!

Først måtte jeg stå opp halv syv.. Jeg likte ikke den delen, siden det var søndag, og den eneste dagen jeg kan sove lenge.. Men, noe må vel ofres for Akihabara. Så kom jeg meg av gårde med buss klokka åtte, og etter en halvtime kom jeg på stasjonen og fant toget mitt. Tog var veldig enkelt, siden jeg hovedsakelig tok et tog jeg pleide å ta, og jeg måtte bare ta et tog til etter det. Jeg tror kanskje jeg er i ferd med å venne meg så smått til togsystemet i Japan.. Men, det er nesten å forvente etter tre og en halv måned.

Jeg kom frem til Akihabara stasjon, og der møtte jeg Aki, eller Seki-san, lokalkontakten min. Til tross for at jeg hadde lengst vei, kom jeg først! Så kom Ellen, og det ble litt klemming og masse snakking. Jeg har blitt glad i Ellen, hun er så sprø og morsom! Vi ble riktig gode venner, og hun kawaii'et meg hele tiden. Også begynte hun å omtale seg selv som "ore" som betyr "jeg", men det er bare menn som bruker det.. Haha. Og kalte meg datteren sin, hahahah. Hun utnyttet den tittlen ganske bra i går, khihihi. Forresten, hun er utvekslingsstudent fra sverige! Exploruis hun også! Så kom Emma, den danske jenta, og tilslutt Rasmus. Vel, han ble fryktelig sen, så vi fikk lov til å gå i forveien, til et sted som heter "animate". Stedet består av MASSE manga, og hele første etasen besto av sånne små bokser man putter penger på, vrir på en... (heter det bryter eller knapp? Eller? Ikke skrue? Hmm...) et hjul!? Jaja, man vrei nå på en ting, også får man en kule, og inni er det en figur. Enten nøkkelringer, mobilpynt eller andre typer figurer. Det er utrolig mange å velge mellom, hovedsakelig fra animeer, men også typiske karakterer fra Japan, som f.eks. Rilakuma. Så, jeg kjøpte meg selvfølgelig tre sånne.

Inne der møtte vi faktisk en venn av Emma, som vi snakket med, og hun var faktisk australsk! Skulle hjem i dag. Og hun sa til meg at hun ikke merket aksenten min! Åh, seriøst, jeg ble smigret! Jeg vet ikke om jeg tror på det, fordi jeg er jo tross alt norsk... Men, jeg har nå hengt litt med engelsksnakkende mennesker også, så kanskje den har forbedret seg uten at jeg har tenkt over det? Velvel, det er jo lov å håpe! Jeg får i hvertfall til å snakke flytende engelsk da, det er jo i det minste praktisk!

Så kom Rasmus og Aki. Da satte vi kursen for kattekafe'en, som het Neko Jalala. Etter litt orientering fant vi stedet, og tilogmed dørhåndtaket på døra var formet som en kattefot. Haha, merkelig! Og i vinduet satt en pusekatt! Vi kom inn, og fikk beskjed om å ta av oss sko. Så ble vi tatt med inn i selve kattepus rommet, og.. Åh, det var så koselig! Tepper og puter og klatre-på-ting til kattene alle steder, og ikke minst... KATTER! Etter å ha bestilt drikke og vasket hendene våre, fikk vi gjøre omtrent som vi ville, etter noen regler om hva som var greit sammen med kattene og ikke. Åh, jeg ble så sjarmert av kattepusene. Det var ti stykker, og alle sammen forskjellige. Min favoritt ble en svæææær grå katt som lå i en stol og sov mesteparten av tiden, men den var så nusselig.. Så jeg ble glad i den. Ellers forelsket jeg meg også i en korthåret en med forskjellige brunnyanser. Mest fordi hun var så søt, og hele tiden satt på disken ved der man skulle bestille drikke. Jeg gikk og koste litt med henne, og hun begynte å male med en gang, og kose tilbake. Så søt hun var! Ellen og Rasmus tok noen bilder, fordi de fant meg søt, der jeg sto og koste ansikt mot ansikt med pusekatten.. Så om jeg får tak i dem, slenger jeg dem ut!

Katter i alle størrelser, farger og fasonger.. Egentlig et utrolig fint sted, fordi det var åpenbart at kattene hadde det fint, at folka som styrer stedet tok forholdsregler, og at alt sammen var såpass rent og at det tilogmed luktet godt. Sånt blir jeg glad av. Kattene var også utrolig sosiale, og tolerante. Det var selvfølgelig dem som var litt lei fremmede mennesker, men de var fremdeles søte, og lekne. Det var alltid masse leker fremme, som gjestene kan benytte seg av. Sånne leker med fjær og bjeller, og fake gnagere, og ting som det. Jeg lekte ganske mye med en av dem! Så med tanke på at man fikk ta så mange bilder man ville (bare ikke bruk blitz!), og med så snille katter i fint miljø, var det utrolig hyggelig. Og ikke minst annerledes. Jeg anbefaller å fikse kattekafe i Norge også! Vi har jo så utrolig mange katter som ikke har et ordentlig hjem, og om man ordner noe sånt i ordentlige forhold, er jeg sikker på at det vil tiltrekke kunder også!



Vel, etter dette dro vi til en maidcafè! Det har jeg hatt lyst til å dra på LENGE, og endelig fikk jeg dratt dit. Og det var verdt pengene sine! Vi dro til et sted som heter Cure maid, og i stedet for den veldig vanlige formen med litt sexy maider, som rollespiller veldig, var det en nesten seriøs cafe, hvor maidene hadde lange kjoler, hvite forklær, og sånne blonde-ting på hodet. Uansett, utrolig søtt! Jentene var ikke utrolig søte i seg selv, men de var sjarmerende, og det at de hadde litt forskjellige karakterer, var sjarmerende. Og at de alltid bukker og neier for deg, og er så høflige, åh... Det ble bemerket at jeg av en eller annen merkelig grunn rødmet hver gang maidene kom forbi eller til bordet vårt. Jeg ble helt sjarmert av stedet, alt var liksom litt gammeldags, og.. De var så søte, og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere! Ellen syntes jeg var utrolig søt, og "kyah"et seg over meg hver gang jeg rødmet over maidene. Vi har bestemt oss for at vi skal på butler-cafe også! Det er litt mer sjeldent, derfor litt dyrere, men jeg skal fortsatt dra dit! Jeg er bare litt usikker på hvordan det kommer til å gå med meg.. Jeg tror jeg kommer til å dø på meg, kjekke japanske gutter i butlerkostymer, som varter deg opp.. Ja, definitivt, jeg kommer til å dø på meg! Jeg burde skaffe med maske eller noe sånn at man ikke kan se at jeg rødmer....

Vi virret også rundt i underetasjene i bygget der! For, under cafe'en, var det et svæææært rom med cosplay. Sukk, det var så utrolig fint, og så mye ting jeg kunne tenkt meg å kjøpe, men desverre, alt var rimelig dyrt. Så jeg kjøpte ikke noe i dag. Selv om jeg ville. Det var også masse bjd og dollfie dukker der, sånne halvstore utrolig menneskelignende dukker, og klær + parykker der også. Jeg har selv en BJD, og syns det var gøy å glo på det meste, og kunne tenkt meg å kjøpe, men nevnte jeg at det var dyrt? I Japan er det helt normalt at voksene mennesker holder på med sånne dukker. Det er ganske mange dukke-samlere rundt om kring, og det at en 40 år gammel mann står og ser på dukke-klær.. Vel, ingen som ser to ganger på ham av den grunn! Nesten litt ekstremt, men jeg forstår ham jo på en måte, dukkene er jo søte... Det er faktisk så stort at i Kyoto, som liksom er det stedet disse dukkene er størst, finnes det faktisk et kapell hvor man kan innvie nyinnkjøpte dukker. Litt fanatisk, men på en merkelig måte, sjarmerende. Det finnes faktisk et hotell med varme kilder, som er for mennesker med dukkene dems. Jeg tror faktisk ikke du kommer inn med mindre du har en sånn dukke...

I etasjen under der igjen, var det masse halvstore plastfigurer av animekarakterer og diverse. Utrolig mange forskjellige, og jeg har et par venner hjemme i Norge, som antagelig ville ha løpt på en vegg fordi det var så mange kjente karakterer og figurer man ville ha. Og disse var faktisk billige! Mye billigere enn de få man har hjemme i Norge. Og det var figurer i alle mulige poses og med både mye og lite klær (faktisk nakne også, i formasjoner som fikk meg til å rødme). Spesielt, men meget fasinerende!

I underetasjen der igjen, var det sånne automat ting. Vi virret mye rundt der også, og Ellen begynte plutselig å peke veldig på et lite hjørne med masse sånne bokser, og sa; "Åh, Marion! Se! Er de ikke fine, har du ikke lyst på en?". Jeg lurte jo selvfølgelig på hva det dreide seg om og spurte "Hva da?", mens jeg gikk bort dit, og inn i hjørnet.. Vel, det var et hjørne for hentai figurer... Altså perverse figurer! Og der sto jeg, som en utledning i et lite hjørne henvist til animert porno mens x antall japanske nerder glodde på meg! Jeg er sikker på at jeg ble tomatrød, og snudde meg mens jeg ropte "ELLEN!", og styrtet ut. Hun fikk latterkrampe, sammen med Emma, Rasmus og Aki... Haha, sexual harrasment selv i Japan. Jessda! Ellen smilte bare stort, tørket noen lattertårer og sa; "Ore no musume dakara, daijyobu!" Oversettelse = Du er datteren min, derfor er det greit!. Hahahaha! Jeg elsker sprøheten hennes, helt merkelig! n_n

Og etterpå... Vel, vi måtte jo selvfølgelig ta purikura bilder! Og, vi var så heldig at vi støtte på en cosplay-purikura! Altså, du låner et kostyme, som minner mest om et forkle du knyter bak på ryggen, som man har over sine egne klær. Egentlig ganske smart, og det ser faktisk greit ut! Ellen fikset seg Hatsune Miku fra Vocaloid's cosplay, jeg fikset med Mikuru fra Haruhi Suzumiya's cosplay, Aki et randomt maidantrekk, og det samme gjaldt Emma. Rasmus fikk ikke være med, bare for jenter! Ganske gøy, jeg elsker purikura.

Etterpå ble det en purikura med alle sammen! Rasmus også. Kjempesøtt! Haha. Nevnte jeg at jeg liker purikura?

Jeg slenger på et innlegg til med bilder, okiies?

1 kommentar:

  1. såå rått!
    ps. butlers cafe er ikke japanske gutter. det er fra englad og en fra serrige osv.
    fr jeg så ett intervju og di sa at det ligger ikke til deres livsstil å gjøre det.
    så sleemt XD

    SvarSlett