søndag 21. februar 2010

Syns du dette er farlig nok til å være ulovlig?

Yosh! Vet dere hva? I går gjorde jeg noe jeg ikke har helt lov til. Men det må dere ikke si til noen! Hva jeg gjorde fornoe? Vel, jeg hang med Zack, han australske fyren. Jeg har fått forbud mot å møte ham, men han er så hyggelig, og det er fint å prate med ham, så da møter jeg ham likesågodt i smug.

Hvorfor jeg ikke får henge med ham? Fordi han også er utenlandsk, og reiseselskapet + familien min ikke vet hva slags person han er. Men, jeg mener jeg har peiling nok til å dømme om han er livsfarlig skurk, eller om han er en hyggelig person. Sant nok, man vet aldri nok om en person, så sånn sett er det greit å være forsiktig. Men om han skulle ha kidnappet meg eller det som værre er, hadde han hatt flere av gode muligheter for å få det unnagjort sålangt. Og, siden jeg sitter og skriver her nå, er det jo åpenbart at han ikke benyttet seg av den kjempemuligheten i går, hahah.

Så, da kan jeg vel egentlig fortelle om hva vi gjorde. Først så møtte han meg på Hiratsuka stasjon, og der ble vi enige om først å dra et sted og spise, siden begge var sultne. Vi fant en liten, men fin italiensk resturant et lite stykke fra stasjonen, og endte opp med å spise pizza. Zack er vegitarianer, så siden stedet har flere muligheter for dem som ikke spiser kjøtt, liker han stedet ganske bra. Men, vi klarte jo å bestille feil på den ene tingen da, så jeg endte opp med å få en stor pizza , helt for meg selv, og jeg er ikke så storspist.. Så dere kan tenke hvordan det gikk! Ja, det ble igjen litt. Men det smakte godt i allefall! Og vi fikk skravlet masse. Vi bruker som regel å snakke hovedsakelig på engelsk, men også lettere akkopagnert av japansk.

Etter det ble det litt random virring, også besøk av en mangabutikk. Så fant jeg ut at jeg ville vite veien til Olympic, et av de svære kjøpesenterene like ved stasjonen, som har alt mulig av severdigheter! Tilogmed kino. Så vi gikk dit, omtrent ti minutter. Det første vi gjorde, var vel å gå inn på toys'r us, og bare glodde på alt det rare de har der (den japanske er annerledes enn den norske!), og jeg fant masse lego! Og 3D puslespill, kjempefancye! Jeg har litt lyst på et, men jeg vil ikke prioritere puslespill når jeg er i Japan, fant jeg ut. Jeg fant også et helt hav med kjempestore bamser, og forelsket meg litt i en kjempefrosk. Den var så søt. Men Zack syntes ikke den lignet på en frosk, stakkar.
Vi fant en fin ape som passet til Zack!


Vi fant også et merkelig sett med barnesikkert... Jeg aner ikke hva det heter... Det ble kalt Katchun!


Og, jeg fant ut at disse lagde morsom lyd når du slår folk i hodet med dem.


Og jeg er tilfeldigvis veldig skummel med skumgummi sverd.


Etter å ha virret rundt der en stund, fant jeg ut at jeg ville spise noe søtt! (Søtmums som jeg er...) Og tvang med meg Zack bort til boden med "Marion Crepes", en av de mer kjente pannekake bod-tingene i Japan. Alle elsker dem! (Jaaa! Jeg vet, det er navnet mitt! Det er lettere kult!)

Tada!

Jeg valgte meg en pannekake med krem, sjokoladesaus og jordbær. Den smakte kjempegodt, men de har alltid i kjempemye krem, så jeg ender opp med å få krem i hele ansiktet når jeg spiser dem. Og, jeg klarte å få skikkelig latterkrampe av Zack, fordi han satt og spiste pannekaka si, som besto av banan og sjokolade. Han fikk en stor sjokoladeklump på kinnet, tilsynelatende uten å merke det selv. Og jeg glodde litt på ham, noe som fikk han til å bli lettere frika ut, og tenkte visst noe sånt som "Hvorfor i alle dager stirrer hun så rart på meg!?". Så fikk jeg latterkrampe, og ba ham bruke det fine lommespeilet mitt (med bilde av den søte dame-kaninen fra bambi. Hun har eget navn i Japan, Miss-Bunny!), og det resulterte i latter fra ham også. Så, jeg lo mye den dagen!

Vi ble også tilfeldig overrasket av folk fra skolen vår også, da vi satt og spiste pannekaker. De sa "Ah! Marion-chan!" Og vinket og smilte til meg. Og vel, akkurat da, bet jeg i meg den siste biten av pannekaka, og hadde en stor bit av den hengenes ut av munnen, mens jeg vinket energisk til dem. Og gjett hva!? Jeg ble kalt søt! Her i Japan, er jeg i stand til å bli kalt søt selv når jeg har en sjokolade/kremete pannekake hengendes ut av munnen!

Jeg er også litt... *kremt* Stresset, fordi siden de så meg med en annen gutt, utenlandsk og hele pakka, tror jeg kanskje det kommer til å svirre masse rykter om meg som går på date med andre utenlandske gutter, for her i Japan, her er gutter og jenter sjeldent ute sammen alene uten at det er en date. -sukk- Jeg håper bare det ikke kommer Mama og Yoshie for øret. Æsj da! Det får gå som det går!

Han viste meg også veien til et av de store templene like ved siden av stasjonen, som da er et kjempefint tempel jeg har hatt lyst til å besøke lenge. Det var akkurat så fint som jeg trodde, og utrolig fredelig. Det hadde en svær dam, med masse store fisker oppi, sånne koier, eller hva det nåheter. De er svære, og var både hvite, sorte og oransje. De hadde masse skilpadder også! De var så søte. Jeg så tilogmed baby-skilpadder! Men de var for små og langt unna til at jeg kunne ta bilde, unnskyld.

Hele stedet var nesten litt magisk, så fint og rolig. Jeg kommer til å snike meg avsted dit oftere de dagene jeg ikke er på godt humør.

Fiiiine templet.


Pengekaste stedet!

Utgangen. Legg merke til cola-automaten!!! De har automater alle steder her.


Dammen som det svømte så masse rart i.


Se de søte skilpaddene. Jeg fikk latterkrampe, fordi det var en del duer der også. De trodde vi skulle mate fiskene, og gikk derfor ved siden av oss hele tiden. Og den ene dua hoppet opp på skilpadda, og stod der og glodde på oss! Men rett før jeg tok bilde, kastet den ene skilpadda seg i vannet, og dua skvatt skikkelig, fordi den trodde nok at skilpadda var en stein. Haha. Det var så søtt.

Jeg fikk ledd ganske mye, og jeg syntes det var utrolig hyggelig altialt, jeg håper ikke han ble helt friket ut over hvor merkelig og energisk jeg kan være, og at vi kan henge sammen oftere. Haha.

2 kommentarer: