Og kort om lørdagen... Og litt søndag?

Bare fordi jeg holdte på å dø på meg på vei til skolen!

Jeg ble møtt av to jenter fra skoleklubben min, som lurte på om vi skulle gå sammen. De er kjempehyggelige, så det var jo greit. Det ble en del snakking, og etter omtrent åtte minutter, kom to av jentene fra klassen dems. Da de var omtrent fem meter bak oss, snudde hun fra klubben min seg, og ropte til dem, og sa at "Marion-chan går sammen med oss til skolen!", noe som skapte panisk hyling fra de to jentene bak oss. Så nådde de frem til oss, og da jeg smilte og sa "Ohayo" (god morgen) til dem, sa de "KYAAAH! Kawaii!!!!!!" til meg. Og så, etter en liten stund, strakte de hendene frem, og tok på meg, så på hverandre, Kya'et en gang til, og så utrolig glade ut. De mumlet noe om å aldri vaske hendende sine igjen... Waaat...

De snakket utrolig masse til meg på det lille stykket som var igjen til skolen, og spurte spesielt om det var noen gutter i livet mitt. Også ble de utrolig forbauset over å høre at forhold som regel starter med kyssing i Norge. I Japan er det "confessions!" som gjelder. Så de fikk veldig "whot-faces" da de spurte om hvor mange ganger jeg hadde kysset, og jeg svarte at jeg ikke hadde tellinga. Altså, det hadde vært greit om de spurte personer, kanskje, ikke at jeg er tøs, men, hallo. Er vi ikke norske da?

De kyaaa'et og Kawaii'et meg utrolig mye, og jeg må offisielt innrømme, jeg har fangirls, fanclub på skolen. Hahah. Det er så utrolig sjarmerende. Og jentene som er fansene mine, er jo faktisk søte.

Men bare se det for deg. To japanske jenter som forfølger deg, kaller deg søt, stilig, pen og gisper når de tar på deg, nyter bare det å kunne si god morgen til deg, eller å få et smil av deg. Og, de er veldig lykkelige over at de har skoskap like ved siden av ditt. Haha.


Forresten! Jeg ble ganske overrasket også! Fordi, på stasjonen i dag, møtte jeg tre gutter fra klassen min, alle hver for seg, og jeg var på tur til å vinke, men det ble det ganske brå slutt på, da alle som en ignorerte meg fullstendig... Eh... Hvorfor? Vel, fordi jeg er jente, og de er gutter. Så enkelt er det. Slik er det altså i Japan, med mindre dere er kjærester eller veldig gode venner... -sukk- Men! Y-kun sa hade til meg! Ennå han sto i gruppe med flere andre! Det gjorde meg glad. Det må nevnes, hadde det vært tre andre gutter (en av de fra klassen som faktisk snakker til meg...) hadde de kanskje vinket! Jeg var kanskje uheldig med de tre. Yessda.

Det er offisielt målet mitt (sånn utenom å lære japansk.. Og få et oppdatert klesskap...) å bli gode venner med japanske gutter. Ønsk meg lykke til!


Jeg spiste forresten cup-ramen i dag, altså nuddler på boks! De er mye søtere i Japan enn Norge, fordi de hadde små blomster i seg! Og, til middag lagde Mama en curry som var så sterk at jeg pustet rimelig fort, og jeg så ut som jeg hadde på meg knall rød/rosa leppestift rundt munnen etterpå!

Ramen, med de fine spisepinnene mine!


Se på dem! Søte, og spiselige!