tirsdag 9. februar 2010

Jeg er i lykkerus i dag.

Hai!
Jeg er sliiiiten, men det går greit, for jeg har nemlig fri i morgen, hehe! Det er jeg ganske lykkelig over, fordi jeg har ringer under øynene hele tiden, har jeg lagt merke til. Ikke sånne svære, men nok til å sette veldig pris på noen flere fridager enn de jeg har så langt. Jeg er nok ikke lagd for å holde japsenes tempo, men det går vel greit i noen måneder til! Dessuten har jeg vært helt merkelig blid i hele dag. Det føles godt.

I dag ble jeg fulgt til skolen igjen av fangirlene mine! De er kjempesøte på en utrolig skremmende måte, og det er liksom måten de behandler meg på, som om jeg er en sjelden kunstgjenstand. Og, det er nesten morro å smile til dem bare for å få den ekstreme reaksjonen med fnising, sukking og "kawaii!!!". Selv om det skremmer vannet av meg. De fikk også mail-adressen min, så jeg venter mail av dem ganske snart. De så intenst på hverandre, holdt hender, og mumlet noe om "åh, tenkt, mailadressen til en utledning! Også en så søt person da, kyaaaah!" Vi ble også enig om å finne på noe sammen en dag. Vet dere hva? I Japan har de ikke noe utrykk for "å henge sammen" eller "finne på noe sammen". De bruker utrykket "asobu", eller, altså å leke. I begynnelsen syntes jeg dette var veldig rart, når folk kom bort til meg å spurte "Skal ikke du og jeg leke sammen en dag?". Men, som med det meste annet, er dette noe jeg har vent meg til. Så vi skal offisielt leke sammen. Til min enorme begeistring, fant jeg ut av at de digger Akihabara! Yaay! Da ble jeg glad, for det er de første japsene jeg har snakket med, som liker Akihabara. Jeg har fått meg venner å dra til Akihabara med! Gleder meg~

Jeg hadde også gym i dag. Vi spiller softball, altså.. Baseball i jenteversjon. Det er egentlig litt underholdende, men man blir sliten! I dag øvde vi på forskjellige måter å kaste ballen på, og jeg må innrømme, jeg er ikke så flink til å kaste.. Men nå får jeg i det minste til å kaste rett, yohoo!
Vi spilte også selve spillet sånn at alle fikk prøvd seg på å slå til ballen, sånn for øvelsens skyld. De aller fleste prøvde rimelig mange ganger for å få til noe som helst, noe som oftest ble et klang i bakken en meter fremfor seg. Men, det var jo øvelse det og. Det var faktisk bare Yuuki (som er i ballklubben) og meg som fikk til noe særlig! Haha, ja, utrolig nok meg også. Jeg tror det er flaks, mens alle de andre syns jeg er "stiiilig!", og stoler blindt på min dyktighet... Eh-heeh-eh...

Og gode nyheter folkens! Under gymmen i dag, stirret plutselig Mika-chan noe veldig på meg, og utbrøt plutselig "Marion! Ansiktet ditt har blitt enda mindre!! Har du gått ned i vekt!?" Hahaha, jeg holdte på å dø på meg av latter. Det var en rimelig sjarmerende måte å si det på. Altså, japsene har visst større ansikter enn meg (og, ja, jeg må faktisk bruke barne-masker, dere vet, sånne gassbind greier, sykehus masker. Jeg drukner i voksenstørrelse!). Og nå mener Mika jeg har gått ned i vekt. Mama har også kommentert det, så de gode nyhetene er, jeg har visst ikke fått særlige bieffekter av at de kjøper og gir meg masse godteri. Yay. Det kan også ha noe å gjøre med at jeg spiser utrolig mye ris? Kanskje? Uansett, noe er i alle fall riktig, tror jeg. Haha.

Vi gikk også gjennom en litt merkelig, men også morsom del av det japanske skolelivet i dag! For her i Japan er det elevene selv som rengjør skolene, ikke drøssevis med vaskehjelper. Og, jeg må si, det funker. Hver dag kostes gulvene, og hver mandag vaskes toaletter og sånne ting. Alt i alt blir skolen en ganske fin plass, og elevene roter ikke særlig mye, siden det er dem selv som må rydde. Fint, ikke sant? Billig også, så skolen kan bruke penger på andre ting. Ikke at skolene i Japan er fattige. Offentlige skoler er nok litt varriable, men de fleste får en liten sum penger fra alle elevene, mens min privatskole (Huff, jeg liker den ikke, enkli.) skal ha så mye som 50 000 yen hver tredje måned. Det er omtrent 5000 kroner det. Fra 700 studenter. Det er litt penger det...

Vel, siden det snart er "entrance exams" for ungdomsskole elever i Japan, må vi rydde og pynte for de folka som vil komme og ta testen for skolen vår. Jeg skjønner ikke helt hvorfor de vil på skolen vår, men jeg antar vi har søt uniform, og det er en bra skole... Derfor vasket vi gulvene, pultene (det er greit å skrive på pultene i Japan...), rydder skap, og tar av plakater og sånt fra veggene, vasker tavlene og får et resultat som er ganske pent. Det er også blitt tapet på numre på pultene våre, og alle som kommer, har vært sitt. Det er forresten derfor vi har fri, fordi det er opptaks eksamner på torsdag, og forberedelser i morgen. Yay!

Og en siste ting jeg skal slenge på nå sånn på slutten.. Jeg ble utrolig glad i dag, fordi mens jeg sto og ventet på toget mitt i dag, kom en annen person fra kugenuma (skolen min), og stilte seg ved siden av meg. Plutselig snudde han seg veldig mot meg, og pekte på veska mi (som har skole-emblemet vårt på seg), og lurte på om jeg var utvekslingsstudenten. Det var i det heletatt ganske hyggelig, fordi vi snakket masse, og han fikk faktisk mailadressen min også. Han er den første japanske gutten (utenom Papa) hvis mailadresse jeg har, og jeg er veldig fornøyd. Utrolig hyggelig av ham å ta kontakt på den måten, og han var faktisk rimelig søt også. Jeg håper dette er begynnelsen på at jeg kan få gutte-venner i Japan også, ikke bare jenter. Haha. Får håpe det fortsetter sånn, og at de finner det lettere å snakke til meg nå, som jeg kan mer japansk! Stå på, Marion!

Og nå, nå er det natta! n_n/

4 kommentarer:

  1. Det må være morsomt(og slitsomt) å få så mye oppmerksomhet for utseendet ditt! Kult at du endelig fikk e-post adressen til en gutt ;D Lykke til!
    Men duuu? Er året ditt i Japan tellende? :)

    SvarSlett
  2. Heia Marion! Hils Japan familien fra oss !!!!

    SvarSlett
  3. og jeg som trodde du kom til å trille hjem =)

    tipper du sliter deg ut såpass at du går ned =P

    SvarSlett
  4. Da er det jo ikke den samme Marion som kommer hjem da jo! Nei da, bare tuller ;) Marion er Marion uansett, men tror du kommer til å skravle enda mer om Japan nå som du har vært der ;)

    Klem Chanip

    SvarSlett