Tirsdag Onsdag og Torsdag!

Hallo!
Vet dere hva? På tirsdag hadde jeg den siste gymtimen min som førsteklassing. Og desverre var den ikke særlig minneverdig heller, haha. Det hadde regna ganske bra dagen før, så derfor ble det ikke utegym, men innegym. Vi måtte dele halve gymsalen med gutta, men selv da ble vi for mange, så halvparten av jentene ble sent til foredragssalen, der vi også har x antall bordtennis bord. Så, vi spilte bordtennis i en times tid. Joda, jeg får til bordtennis, men det blir kjedelig i lengden, så jeg endte rimelig fort opp på gulvet, hvor jeg samlet ballene. På en eller annen måte endte det opp med at alle jentene begynte å stappe ballene ned i genseren min, og på et tidspunkt så tror jeg at jeg hadde rundt 70 baller i genseren min, noe som resulterte i at det så ut som jeg hadde kjempestort bryst! Haha. Og akkurat da skulle vi rydde etter oss, så venninnene mine tok meg likesågodt med opp til gymlæreren, pekte på brystet mitt (som nå besto av bordtennis baller) og spurte; "Så, hva syns du!?" Og lo ganske godt. Det gjorde læreren også, klappet meg på skulderen, og sa "Takk skal du ha." Og ristet på hodet. Haha. Jeg er flink til å samle baller. XD

Vi brukte andre halvdelen 50/50 til dodgeball og basket... Dodgeball gikk fint, jeg har alltid vært god i stikkball, og dodgeball er stikkball med hard ball. Og, de fleste tenkte seg faktisk om to ganger før de skøt etter meg, haha. Så, jeg klarte meg bra! Men basket... Vel, jeg kan vel si det sånn; Jeg brukte store deler av tiden på å unngå de andre, og ikke stå i skuddlinjen til lagkameratene mine (Ja, du leste rett, lagkameratene mine...), men av en eller annen merkelig grunn, endte de alltid opp med å sende ballen til meg! Og, jeg får selvfølgelig først sjokk over at de sender den til meg, så står jeg der med utstrakte armer, og halveis hyler fordi ballen kommer fort mot meg, og jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Så står jeg der med den i armene, helt omringet av folk som vil ta den fra meg, og jeg har tre sekunder på å bestemme hva jeg skal gjøre med den... Jeg hater basket! Så, ingen overraskelse at laget mitt tapte, hahaha! Men, jeg fikk kommentarer på at jeg var så søt, så jeg antar det ikke var helt forferdelig...

Jeg støtte også helt tilfeldig på koucho-sensei, altså rektor, som spurte meg hvordan jeg syntes japansk skole var. Jeg svarte at jeg syntes det var gøy, og da stoppet han opp litt, så på meg, smilte og sa; Du har blitt flink i japansk! Så gikk han vidre. Yessda.

Visste dere forresten at han også har gitt ut en plate hvor han synger opera? Haha.

Okei, nå ble jeg arg. Dataen min er offisielt utdatert. Jeg har nettopp skrevet en megalangt avsnitt, også pusser dataen det ut for meg, åh! Jeg hater når sånt skjer...

En gang til! I går var for det meste en trøtt og kald dag. De fleste hadde det vel på den måten, virket det som. Den ene læreren spurte meg om jeg var kald (mest fordi jeg satt så inntullet i det bittelille pleddet mitt som bare mulig), og da jeg svarte ja, spurte han resten av klassen også, og over halvparten rakte opp hånda. (Forresten, det å rekke opp hånda i Japan, det betyr å rekke opp hånda. Jeg lurer på hvor vi har greia med pekefingeren i været fra, vi raringene i Norge...) Og etter matfri, lå 3/4 deler av klassa over pultene sine og sov. Dette fikk læreren i den siste timen med seg, og brukte 25 minutter av timen til å skravle seg vekk, noe hun nesten alltid gjør. Hun er ganske morsom, og "interessant" som de japanske elevene sier, men av en eller annen merkelig grunn, er det ingen som ler av historiene hennes, tehee.

Etterpå dro jeg til japansk leksjonen min, og dit har det jo kommet to nye fra Tyskland! De har ikke peiling på noe som helst innenfor japansk, og ikke for å være slem eller noe sånt, men jeg må innrømme at det er godt å føle at jeg ikke er den som er "dårligst" i japansk lengre, og at det er andre som er dårligere stilt enn meg. Det får meg til å slappe av litt, liksom. Jeg hadde forøvrig en ny lærer, eller... Det var en gammel, hyggelig mann, som egentlig er pansjonist, men kom på besøk, sånn helt uten videre. Bare for i går. Så de bestemte for å la han gi meg leksjonen min, og det funket, fordi han fikk meg til å gå ganske grundig gjennom tingene, men samtidig så brukte han masse tid på å gjenta ting jeg allerede hadde forstått. Og, på slutten lurte han på hvor lenge jeg hadde vært i Japan, siden jeg klarte meg så godt i språket.. Han ble veldig overrasket over at det bare var fire måneder, og at jeg ikke kunne noe særlig da jeg kom. Han tippet faktisk på at jeg hadde vært her et år. Det er hyggelig! Både rektor og en vilt fremmed gammel mann som kommenterer det til meg innenfor et kort tidsrom... Hihi.

Og så var det i dag da. Vet dere, det sies at det er vår i Japan, og det er mest sannsynlig det, fordi det er lyst ute fremdeles når jeg kommer hjem igjen fra skolen. Det var ikke det i slutten av januar! Da var det mørkt! Men likevel, også til tross for at Mama insisterer på at det aldri snør her, snødde det MASSSSSSE ute da jeg våknet! Okei, overdrivelse. Masse til å være Japan her jeg er. Frydefullt, jeg har savnet snø. Men, det fikk hele området der vi bor til å bli forsinket, så pga bussen kom jeg forsent til skolen. Og om man kommer forsent til skolen i Japan, står det lærere ute, og tar i mot de som kommer forsent, og sørger for at de skriver opp navnene sine på lister. Heldigvis var det Terani-sensei som sto ute i dag, derfor gikk det bra. Han sa masse hyggelige ting, jeg liker den læreren! Jeg håper jeg kan få ha ham som kontaktlærer til neste år også. Ja, for nå er jeg snart andreklassing! Igjen! Haha. Men det er i Japan da.

Jaaa, det var snø ute!!!

Men nå er det nattinatt for småjapser, jeg vil ikke ha ringer under øynene. Natta!!!