søndag 7. februar 2010

Fredag! Heimkunnskap n_n/

Hvorfor fredag når det er søndag i dag? Vel, fordi fredag var morsom, men jeg hadde ikke overskudd til å skrive. Ikke i går heller, for den saks skyld.

Fredag var utrolig morsom, fordi vi hadde nemlig heimkunnskap! Og, dette som alt annet, var jo ganske forskjellig fra det jeg er vant med fra norske skolekjøkken. Det jeg ble forbløffet over, var at skolekjøkkenet var lite. Gjennomsnittelig klasserom, tilogmed med tavle på veggen, bortsett fra at de hadde stappet inn åtte metalliske bord, og flere skap til kokkeredskaper. Bordene hadde vask på den ene kortsiden, og tre gassbluss på den andre kortsiden. På hvert bord ble det plassert syv personer. Så ble jeg ganske overrasket over, og veldig lattermild av, var at i tillegg til forklær måtte vi også bruke skaut. Jeg hadde fått beskjed om dette av Mama i forveien, så dette var jo greit, men jeg ble lettere sjokkert over at også guttene skulle bruke skaut. Så, alle dro frem tørklene sine, enten typiske bandanaer eller diverse fargerike. Selv hadde jeg et rosa med prikker! Og sort forkle! Haha. Men, som sagt, jeg ble utrolig lattermild av at guttene også skulle ha på seg skaut. Kato-kun var lettere forkjøla, så han brukte maske, som dekket halve ansiktet. Han hadde også på seg et grønt skaut, som han dro langt ned i panna (antagelig for å unngå det feminine...), og endte opp med at man bare så øynene hans. Åh, det så så dumt ut! Jeg er så lei meg for at jeg ikke hadde med meg kameraet mitt og tok bilder! Jeg skal prøve å snike det med neste gang. Vi skal vist ha heimkunnskap en gang til i år, yay! Nakai-kun var vel den eneste gutten som var søt med skaut. Han er alltid nusselig han. Haha. Og, han jeg ikke vet navnet på, var også gossin. Han er forresten en av de jeg liker best av gutta, nettopp fordi han er gossin. Minner litt om en bamse, enkli. En japansk bamse! Som snakker til meg, yay.

På bordet mitt, var også Misato (utrolig søt men merkelig jente... Alle kaller henne Pi-chan), Ayaka og Eiri (to av jentene som er mindre poplulære, men veldig hyggelige), Yamaguchi-kun, Yasumori-kun og han gossine bamsen jeg ikke vet navnet på. Det starter på Y-ettellerannet-kun. Jeg og Misato tok på oss oppgaven med pannekaker, mens Eiri og Ayaka tok seg av potetmosen til meatloaf'en, og gutta delte på grønnsakssuppe og kjøttet til meatloaf'en. Alle ingrediensene sto fremme på bordene, og dere kan tenke dere at det ble ganske trangt på et bord som var 1'5 meter i bredden og kanskje 2 meter i lengden, for syv personer som alle skulle lage et eller annet.

Jeg sto og rørte sammen pannekake røre, mens Misato løp litt til og fra for å hente ting og tang, pluss å lese oppskrifta. Jeg kan nemlig ikke lese den, den er på japansk. Haha, okei, jeg tar Katakana og Hiragana, pluss de lettere kanji'ene, men det er ikke nok til å lese en oppskrift! Uansett, jeg sto da og kokelerte da Yasumori-kun avbrøt meg med "Marion-chan! Marion-chan! Help! Tasukete kudasai!" Haha, han sto og kuttet opp løk, men fikk det ikke til, og lurte derfor på om jeg kunne hjelpe. Og vel, jeg som kan skryte av topp karakter i heimkunnskap (Mwahaha), hadde ingen problemer med å hakke til løk. Han ble så glad at jeg ble helt sjarmert. Og ikke minst at han hendvente seg til meg av alle jentene på gruppa. Meg, den skumle utvekslingsstudenten som ikke snakker perfekt japansk. Det var utrolig fint gjort av han! Det fortsatte litt sånn gjennom timene, fordi han søte som jeg ikke kan navnet på.. Woah, jeg kaller ham Y-kun jeg! ... Han lagde grønnsakssuppe, og ville ha meg til å smake på den, fordi han ikke visste om den var salt nok. Jeg ble glad... Det var så fint gjort av dem.

Jeg fikk også oppgaven med å steke pannekaker! Det skremte meg litt først, fordi jeg vet at det er vanskelig å steke fine, tynne pannekaker, og de har en tendens til å bli... Misdannet! Ikke nok med det, redskapene på skolekjøkkenet var håpløst gammeldagse. Men, jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Jeg fikk masse fine kommentarer på pannekakene mine, som ble fine, lyse og kjempetynne! Åh, det var skummelt, men gøy. Spesielt Kato-kun, som hadde klart å få en av sine sorte, skrøt av mine. Hahaha. Det at alle snakket så lett sammen, og samarbeidet som det vi gjorde, og at vi kunne le så lett, gjorde vel dette til en av de morsomste skoledagene jeg har hatt så langt i Japan. Og jeg har funnet ut av at noen av guttene har lettere for å ta kontakt med meg, nettopp fordi jeg blir så glad fordi de tar kontakt. Japanske jenter reagerer ikke sånn. Norge og Japan er virkelig forskjellige...

Så ble det tid for å spise. Jeg ble litt hektisk av det, for jeg skjønte ikke hvor vi skulle spise! I Norge pleide vi alltid å ha et eget rom til å spise i. Men, det japanske klasserommet hadde ikke plass til det. Derfor tok man krakkene som var stablet opp i et hjørne, og satte dem rundt arbeidsbordene. Det ble lagt sølvplater over vasker og over gassblussene, så dekket vi på, og spiste. Visste dere at på japanske skolekjøkkener er spisepinner en selvfølge? Også tekanner og små kopper til grønn te. Og skal jeg fortelle dere noe helt merkelig!? Det var ingen som startet med å spise før jeg samlet hendene mine og sa "itadakimasu!". Og så følgte de andre på helt naturlig! Det var så... Merkelig! Jeg skjønner det ikke helt, men det var i alle fall gøy. Og, akkurat som i Norge, ble gruppen min ferdig til å rydde etter seg først, og resultatet ble litt fritid i klasserommet vårt eget. Under friminuttene i timene vi hadde matlaging, hadde vi faktisk stalkere, folk som glodde veldig på oss som lagde mat. Det var fælt, fordi vi hadde bord like ved døra, og selvfølgelig fikk jeg min del med oppmerksomhet, jeg er jo utvekslingsstudenten. Det var flere som ville se meg med skaut og forkle, haha.

Og, en ting til! Under matlagingen så sto jeg og Y-kun side om side, mens jeg lagde pannekaker, og han lagde grønnsakssuppe. Misato kom forbi, og sa noe sånt som; "Åh, grønnsakssuppa ser god ut, ikke sant Marion!?" Og jeg så på grønnsakssuppa, rynket på nesa, og sa "Umm, ikke egentlig..." Noe som fikk Misato til å komme med et stort "Eeeeh!?" som er så typisk for de japanske jentene, og Y-kun så rimelig overrasket ut. Så, ettersom jeg skjønte at dette kunne mistforståes, skyndte jeg meg å bable ut en forklaring om at jeg ikke liker grønnsaker, noe som fikk dem til å hikste av latter. En Marion som står og vifter med en stekespade i hendene og unnskylder med et lettere forfjamset, unnskyldende og smilende ansikt, haha. Det er ikke noe rart de lo av meg.

Så da vet dere det, jeg har hatt en helt utrolig herlig dag på skolen! Det var frydefullt! Ikke engang matte kunne ødelegge for meg akkurat da. Haha. Jeg skal prøve å ta med meg kameraet neste gang, men ikke ha forventninger, fordi det er ikke sikkert læreren aksepterer det!

5 kommentarer:

  1. Så bra marion :) høres ut som en kjempe fin skole dag :) hihi, selvom jeg må innrømme at jeg hadde nok fått en av guttene til å kutte løken hehe, men hadde nok hjulpet til. håper du får mange slike fine dager til :D

    SvarSlett
  2. Heimkunnskap er visst fun i alle land :D

    SvarSlett
  3. Veldig interessant innlegg, Marion. Japanere forstår forresten ikke ironi - mine japanske venner syns jeg er kjempefrekk når jeg prøver å spøke med dem på en ironisk måte. ("Can you help me?" "No!" "Huh?!")

    SvarSlett
  4. Siw: Haha, sant, men jeg syntes det var en ganske fin mulighet til å få snakket med gutta, så la gå om jeg må skjære en løk!

    Flyum: Ikke sant!? Jeg elsker heimkunnskap! n_n

    Bergli: Hihi, tusen takk!
    Haha, jeg vet, du må for all del unngå ironi! Jeg er heldigvis ikke så flink med ironi selv, så jeg har sluppet sånne episoder XD

    SvarSlett
  5. så for meg en lucky starifisert marion som står og vifter og bortforklarer, made my day xD

    SvarSlett