mandag 22. mars 2010

Konsert!

Nå skammer jeg meg litt, fordi jeg innser at jeg glemte å fortelle om hele pakka med avslutningsseremonien på skolen og sånt, og at jeg nå har ferie!

Nei, det var ikke så veldig spennende, bare 1 og 2.klasse som samlet seg i gymsalen, og hørte på rektor og lærerene, pluss litt kjefting fordi noen pratet, og at ikke alle sang under "sangen" til skolen. Ja, skolen vår har egen sang! Dette er faktisk ikke normalt blant videregående skolene i Japan, men så er nå skolen min en privatskole da. Og det er også grunnen til at det hele ble foretatt på en lørdag!

Etter det igjen, så endte vi opp i klasserommet, hvor læreren holdt en liten tale, og hele klassen tok bilder sammen. Grunnen til at det ble så mye oppstyr rundt det, er fordi dette faktisk var siste dagen i de forhenværende klassetrinnene, og at når skolen starter igjen om to uker, så går jeg ikke lengre i 1.klasse, men i 2.klasse! Ja, det er ulikt fra det norske systemet, og det er faktisk litt interessant... Så i ferien, blir de nye klassene planlagt, og hvilke klasserom de skal i, o.s.v... Jeg håper jeg havner i en bra klasse!

Ellers skal jeg gi litt nytt på familiefronten. Det er flere som har lurt litt på nøyaktig "hvorfor" jeg velger å bytte. Da skal jeg prøve å gi en kort forklaring! Familien er kjempehyggelig, men jeg tror ikke de forstår at jeg ønsker å oppnå mer i Japan enn bare å studere. For om det dreier seg om å begrave nesa i en bok, kunne jeg ha gjort det hjemme... Men det hjelper liksom ikke å snakke om det heller, for de innser ikke studiepresset de legger på meg, og ikke minst at jeg er forskjellig fra vanlige japanske ungdommer, og faktum at jeg ikke får noen plusspoeng for dette i den norske skolen. Da ble det beste å bytte familie. Men så har man jo ikke familier til meg da... De har faktisk sendt meg en mail, hvor jeg har fått info om en ny familie, fordi i ferien, så skal jeg bo hos en helt ny familie, som bor litt over en time unna skolen, så vidt jeg skjønte. Jeg er ikke sikker på alle detaljene, men jeg skal visst flytte på torsdag, og jeg blir litt... Spent, skremt og usikker på alt det nye med en ny familie, men jeg har valgt det selv. Dessuten er det bare for to uker, og etter det så skal jeg forhåpentligvis inn i en familie nærmere skolen! Men jeg vet ikke så mye om det ennå... -sukk-

Men, nok usikker prat for en dag! Jeg skal slenge på litt info om hva jeg gjorde i går! Jeg var nemlig på "konsert" på skolen vår. Klubbene fra 3.klasse kom til skolen en siste gang, og K-on bandene (light music) sang og spilte flere sanger. Sean fra 3.klasse (han er überfin, halvt japansk, halvt... Kanadisk? Og har faktisk vært i Brasil et år. Jeg har funnet ut av at alle mennsker som er halvt japansk, halvt hvit er kjempepene!) ble faktisk bedt om å synge sammen med en av bandene, fordi han kan engelsk, og har en sangstemme som egentlig hører til på en scene. Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke er berømt alt jeg... Men uansett, det var stilig å høre på, og selv om han ikke er min type, må jeg bare påpeke at jeg ikke tror jeg har sett noen som ser så bra ut, når de bare går rundt på en scene, haha. Jeg skal se om jeg kan få lagt ut noen bilder.

Dans-klubbene holdt også sine oppvisninger,og jeg må si... Jeg er helt imponert over alt hva de japanske ungdommene får til, de er virkelig helt ekstreme når det kommer til å gå inn for det de gjør, alt fra de utrolige kostymene, til nærmest perfekt dansing. Ikke minst applausen vennene deres gir, selv for de menneskene som ikke er så flinke. Her handler det om å ha det gøy sammen med noen, i stedet for nødvendigvis å være flinkest mulig! Jeg beundrer dem.

Jeg dro faktisk dit med Sanae, min engelsktalende venn, som jeg har funnet ut av at jeg ikke er glad i å snakke japansk til, av en eller annen sær grunn. Skummelt. Men, det gjør ikke så mye, vi får da kommunisert! I alle fall, jeg klarte å beregne tiden min feil, så jeg endte opp på stasjonen jeg skulle møte henne, en time for tidlig. Så jeg sløste bort litt tid med å glo rundt inne i den fiiiine butikken med tegnesaker inne på stasjonen, og tuslet til starbucks etterpå. Etter at jeg kom til Japan, har jeg blitt ganske glad i starbucks... I alle fall, jeg bestilte med en kald cappuccino, og mens jeg ventet på at de lagde den til meg, så jeg en utenlandsk mann stå ved disken og få påfyll med kaffe. Han så opp, jeg smilte, han vinket, og etterpå kom han bort til meg, mens jeg helte sånn sukkerting i cappuccinoen min. Vi endte opp med å snakke masse, og tilsutt satte jeg meg ved bordet hans, og vi snakket faktisk i 40 min eller noe sånt! Kjempehyggelig man fra UK, bodd i Japan i 6 år, er gift med en japansk dame, og har en sønn. Snakker japansk gjør han også! Jeg syns det er så morro det å være utledning her i Japan, fordi du får helt automatisk et forhold til andre utenlandske mennesker, fordi det er så få av dem her! Det er liksom litt koselig... Du trenger ikke å ha noen relasjoner til personen i det heletatt, dere har alt masse til felles, siden begge er i Japan! Jeg liker det.

Så alt i alt var dagen kjempekul! Jeg må prøve å legge ut bildene mine... Selv om det ikke er så mange n_n

1 kommentar: