Avgangsseremoni!

Hei!!!

Jaa, jeg vet at jeg lovte dere et spesielt innlegg i dag, som er tradisjonelt japansk og hele pakka, men jeg velger å blogge om noe som også var litt spesielt, som jeg var med på i dag.

Ja, for i dag er egentlig kvinnenes dag her i Japan, og det feires litt spesielt. Men, kanskje jeg tar det i morgen?

I dag var nemlig avgangsseremonien for trejdeklasse på skolen min! Søsteren min hører jo til i tredjeklasse, derfor kom Mama og Papa til skolen også, sammen med alle de andre studentenes foreldre.

Alle sammen ble plassert i gymsalen, både 1-, 2- og 3-klasse! Pluss foreldre. Alt i alt 700 elever og foreldrene til 200 av dem. Ja, vi har stor gymsal! Hvordan vi fikk nok stoler til alle sammen? Alle fra første og andre klasse tok med seg klasseromsstolene sine, og satte dem pent og pyntelig etter hverandre i gymsalen, mens foreldre og tredjeklasse fikk sånne klappstoler med mykt sete. Heldige...

I alle fall! Vet dere hva? I Japan er skolene så redd for gulvene i gymsalene sine, at i stedet for å sette stoler rett på gulvet, drar de utover noen spesielle, tykke matter, og setter stolene oppå. Jeg antar det beskytter gulvene godt, og det holder kanskje lengre. Noen som vet noe om holdbarhet på gymsal gulv?

Vi fikk faktisk lov til å komme til skolen en halvtime senere enn vanlig i dag, derfor dro jeg og Sanae på Mc donalds og spiste frokost. Visste dere at japansk McDonalds har egen frokostmeny, lunsjmeny, og middagsmeny? Det har de! Og, til frokost i dag spiste jeg pannekaker med sirup! Og drakk melk. Sanae spiste eplepai. Nammenam! Jeg liker japansk McDonalds. Så tuslet vi innom nærmeste kombini, hvor vi kjøpte en pakke med sjokolade, som vi skrev masse randomt på! Litt japansk, litt engelsk og litt norsk! Den skulle vi gi til Sean, nemlig han fine gutten i 3klasse, han som er halvt japansk og halvt.. Pappaen hans er fra Canada! (Visste dere forresten at halvt japansk, halvt utenledning gir veldig pene barn? Det er ganske mange modeller i Japan som er halvt!) Han snakker flytende engelsk og japansk, pluss at han var et år i Brasil, så han kan sin del av portugisisk også. Han er megahyggelig, og jeg tror Sanae hadde kastet seg over ham for lenge siden, om det ikke hadde vært for at han har verdens søteste kjæreste! Hun kalte meg forresten søt kjempemange ganger i dag, og vinket til meg hele tiden. Ja, Sean introduserte oss, haha. Jeg fikk også sett pappaen hans så vidt, tydlig utledning som han var, gikk det ikke ann å overse ham!

Da vi kom til skolen, hadde alle de fem minuttene på starten av dagen, som er kalt "short homeroom". Så gikk alle sammen til gymsalen, og fant plassene sine. Etter at alt ble rolig, startet de å spille musikk, så kom trejdeklassingene gåendes inn en etter en. Alle sammen hadde fått festet en lillarosa blomst i jakka si, og jeg la merke til at de fleste av dem så noe flaue ut der de gikk opp mot plassene sine. Etter at de hadde satt seg, fikk alle beskjed om å reise seg, bukke, så satte man seg. I går øvde vi faktisk på å gjøre dette likt! Det funket da. Så begynte lærerene å rope opp navnene på alle tredjeklassingene, hvorav de ropte ut "Hai!", som betyr "Ja!", og reiste seg. En og en klasse ble tatt av gangen, og da en klasse var ferdig, gikk en utvalgt person opp, og tok i mot diplomet for alle sammen. Dette var facinerende, og veldig annerledes enn mange steder, tror jeg. For her gikk studenten frem mot trappa opp til scena, hvor vedkommende stoppet, bukket for rektor og lærerpersonellet, og gikk så opp på scena, hvor man bukket en gang til. Så holdt rektor en kort tale, og rakte dem diplomet. Studenten tok i mot, bukkende med begge hender strakt ut forran seg, og ropte "tusen takk!". Jentene brukte lavere stemme, og holdt ikke hendene fullt så utstrakt. Så gikk vedkommende ned til plassen sin igjen, og så fikk de beskjed om å bukke, og sette seg.

Jeg ble veldig facinert av den siste delen også, fordi jeg tror aldri jeg har hørt/sett nærmere 4o mennesker reise seg/sette seg så likt! Dere vet den knirkelyden og lyden av stolben som skraper, sånn som oppstår når man setter seg på slitne klappstoler? Vel, selv om 40 elever satte seg, gjorde de det så likt at det hørtes nesten bare ut som en stol!! Vel, om det var en litt tung person kanskje, men likevel! Dette er innøvd! Jeg ble forundret jeg...

Og, jeg ble også imponert over at alle de 700 elevene var så stille under hele greia! Ja, faktisk så stille at jeg er sikker på at man kunne ha hørt magen min rumle, om jeg hadde vært sulten.

Etterpå gikk alle sammen ut igjen, en etter en, og så kunne de andre klassene gå også. Vi tok med oss stolene våre tilbake til klasserommene, og så fikk vi litt fri. Jeg styrtet ned trappene og fant Sanae, og sammen gikk vi bort til Sean's klasserom, og fant ham. Der gratulerte vi, og ga ham sjokolade, og han ble glad! Vi fikk snakket litt, tatt noen bilder, også løp vi videre.

Jeg ble også facinert over en skikk til de har på denne dagen! På de fleste skoler, er det vanlig at jentene spør den 3klassingen de liker best, om å få en knapp fra jakka hans. Ikke hvilken som helst knapp, men knapp nr 2!!! Men, vi har ikke den typiske skoleuniformen for dette, så på vår skole, er det normalt at man spør gutten man liker best, om man kan få slipset hans. Så, i dag ble ganske mange 3klassinger strippet for slipsene sine! Søtt...

Jeg fikk også tatt bilder med flere av folka (Jaa, de liker meg, jeg blir så glad!) og skrevet i noen skolebøker, og gratulert mange mennesker. Jeg hadde det utrolig gøy!! Trist at de ikke kommer til å være der lengre, men snart kommer det vel en hel haug med førsteklassinger til skolen vår. I år har over 1000 stykker søkt inn, så det blir spennende å se hvor mange som kommer.

Jeg beklager at jeg ikke har bilder ennå, men studentene fikk ikke ta bilder under selve seremonien, men jeg tror det kommer noen bilder av meg og diverse sempai'er opp på internett snart, og da skal jeg se om jeg ikke kan få slengt dem ut her!

Men, nå er det godnatt!