Så mange dager igjen! (skrevet på pulten på skolen...)Og det føles merkelig. Og jeg har rundet 200 innlegg på bloggen, bra gjort, sant!? Yay. Dagen i dag har ellers ikke vært særlig fornuftig. Jeg forstår fortsatt ikke hva som er vitsen med 3 timer skole på lørdager, og heller ikke hvorfor vi må dit når det er så varmt at man dør halvveis til skolen! 32 varmegrader og luftfuktighet.. Jeg kommer aldri til å klage på kjølige sommere i Norge lengre! Egentlig, i det store og det hele, har jeg i hvertfall lært å sette pris på ting ved mitt eget hjemmland i løpet av disse 10 månedene. Som f.eks. teperaturene. Ja, høye svigninger mellom varmt og kaldt, men vi har lært å fyre i husene våre pga det. Og vi har ikke så høy luftfuktighet. (Jeg tror faktisk jeg har lagt på meg et par kilo, bare fordi huden min får all fuktigheten den trenger, om det er mulig!?) Og som faktum at Norske butikkekspeditriser ikke sniker seg helt innpå deg, før de skriker ut "VELKOMMEN! TRENGER DU HJELP!?" i en nasal, irriterende stemme. Og at folk på norske gater faktisk smiler til deg rett som det er uten å ha en grunn for det. Og at norske gutter er skikkelige mannfolk, og har selvsikkerhet nok til å kunne snakke til folk av det andre kjønn. Og som at vi ikke har noen høflig versjon av språket vårt, og vi kan behandle både fremmede og kjente personer på samme måte. Og at vi ikke kaster oss ned 100% underlegne for folk eldre enn oss/av høyere status enn oss. Og at vi har stor frihet på skolen. Og at vi har store hus, med lydtette vegger! Så du kan faktisk snakke/synge til deg selv (om du har for vane å gjøre sånt, slik som meg?) uten at folk hører deg! Og at vannet fra springen smaker helt utrolig herlig, hvertfall sammenlignet med vannet her. Altså, i Norge er flaskevann dyrt, og du fyller heller springvann i en vannflaske enn å kjøpe mineralvann. Smaken er ikke så forskjellig. Vannet i Japan.. La oss bare si at det smaker lettere klor pga all rensingen det gjennomgår. Og jeg liker at Norge er flinke til å lage godt potetgull. Og faktum at ingen ser rart på deg om du spiser rå gulerøtter! De gjør nemlig ikke det i Japan. Og jeg kommer ikke til å savne svette folk som står tett i tett på toget, sånn at du ikke kan røre deg, selv om du har pelskanten på jakka til mannnen foran deg oppi nesa. Og det skal bli fint å kunne se alle mulige øyenfarger, hårfarger og ikke minst høydeforskjeller igjen, ikke bare sort, brunt og gult på likt høydeniva med meg. Og jeg gleder meg til å se blå himmel igjen, ikke lettere grå. Og det skal bli fint å se skog igjen! Åh, den savner jeg! Og jeg tror faktisk jeg skal bli glad for å se en traktor igjen også. Og høre folk klage over at de ikke blir brunere, i stedet for at huff nei, de har blitt solbrente, og kommer til å bli brune! Ja! Det skal bli bra å komme hjem igjen!
Men, det er jo også ting jeg kommer til å savne fra Japan... Som f.eks. det at det er så billig her, og at de har et UTROLIG utvalg av klær og stiler. Og at de har 100 yen shop, som du virkelig kan få tak i alt mulig i. Og at du egentlig kan få tak i hva du vil, når du vil. Og jeg kommer til å savne Japansk ris. For den smaker godt, sammenlignet med hurtigris! Og hva vi ellers har i Norge. Og jeg kommer til å savne det daglige badet. Og det utrolig smarte togsystemet de har, og biipene fra tog-kortet mitt. Og jeg kommer til å savne billig skyss. Og jeg kommer til å savne fancy doer med masse rare knapper. Og funksjonen som lager falsk spyle-ned-lyd. Faktisk ganske mange damer her som flusher doen sin masse ganger for å skjule andre lyder de lager, men det tar masse vann, derav falsk lyd! Og jeg kommer til å savne alle de 100 000 drikkeautomatene alle steder. Du trenger ikke frykte å være tørst i Japan. Og jeg kommer til å savne kombini'ene, altså de små convinience-store tingene. De er praktiske! Og jeg kommer til å savne skoleuniformer, og kjekke, japanske gutter. Og jeg kommer til å savne folkene som deler ut lommetørkler til deg for å reklamere for resturanter, cafeer og alt mulig annet. Og jeg kommer til å savne purikura, de søte bildene som gjør alle utrolig pene. Så joda, det er pluss og minus sider ved begge steder, men, min konklusjon; Borte bra, hjemme BEST!
Så, tilbake til dagen min! Kort, og ble etterfulgt av å spise ramen på resturant, sammen med Shioris venninne, Kana. Kana er merkelig, og søt. Så det var underholdende.
Dagen derpå ble tilbragt særdeles kjedelig, med meg på dataen, bloggende, og søke litt rundt, pluss prøve å finne japanske busstabeller. Jeg og Ellen skal nemlig til Akihabara igjen i morgen! Hadebra-tur. Gleder meg MASSE!
Miku, som definitivt er den minste personen jeg kjenner. Til å være 16 år. Hun rekker meg opp til brysthøyde, og er perfekt å klemme. Hun minner meg om en teddybjørn!
Jeg huker meg ned til samme høyde som henne, men klarer fortsatt å se ut som en kjempe...
Miku var forresten dem personen som insisterte på hvor "sexy og kvinnelig" jeg var.. Haha.
Ramenresturanten!
Shiori og Kana.
Lunsjen, som ser fæl ut, men smaker godt så fort du får vekk den svarte plata, altså nori, eller på norsk, sjøgress~
Og helt til sist, fordi bondesjakk eier i kjedelige timer, og fordi jeg er flink til det, i motsetning til Mika. Haha. Men, det er gøy likevel.
Men, det er jo også ting jeg kommer til å savne fra Japan... Som f.eks. det at det er så billig her, og at de har et UTROLIG utvalg av klær og stiler. Og at de har 100 yen shop, som du virkelig kan få tak i alt mulig i. Og at du egentlig kan få tak i hva du vil, når du vil. Og jeg kommer til å savne Japansk ris. For den smaker godt, sammenlignet med hurtigris! Og hva vi ellers har i Norge. Og jeg kommer til å savne det daglige badet. Og det utrolig smarte togsystemet de har, og biipene fra tog-kortet mitt. Og jeg kommer til å savne billig skyss. Og jeg kommer til å savne fancy doer med masse rare knapper. Og funksjonen som lager falsk spyle-ned-lyd. Faktisk ganske mange damer her som flusher doen sin masse ganger for å skjule andre lyder de lager, men det tar masse vann, derav falsk lyd! Og jeg kommer til å savne alle de 100 000 drikkeautomatene alle steder. Du trenger ikke frykte å være tørst i Japan. Og jeg kommer til å savne kombini'ene, altså de små convinience-store tingene. De er praktiske! Og jeg kommer til å savne skoleuniformer, og kjekke, japanske gutter. Og jeg kommer til å savne folkene som deler ut lommetørkler til deg for å reklamere for resturanter, cafeer og alt mulig annet. Og jeg kommer til å savne purikura, de søte bildene som gjør alle utrolig pene. Så joda, det er pluss og minus sider ved begge steder, men, min konklusjon; Borte bra, hjemme BEST!
Så, tilbake til dagen min! Kort, og ble etterfulgt av å spise ramen på resturant, sammen med Shioris venninne, Kana. Kana er merkelig, og søt. Så det var underholdende.
Dagen derpå ble tilbragt særdeles kjedelig, med meg på dataen, bloggende, og søke litt rundt, pluss prøve å finne japanske busstabeller. Jeg og Ellen skal nemlig til Akihabara igjen i morgen! Hadebra-tur. Gleder meg MASSE!
Miku, som definitivt er den minste personen jeg kjenner. Til å være 16 år. Hun rekker meg opp til brysthøyde, og er perfekt å klemme. Hun minner meg om en teddybjørn!
Jeg huker meg ned til samme høyde som henne, men klarer fortsatt å se ut som en kjempe...Miku var forresten dem personen som insisterte på hvor "sexy og kvinnelig" jeg var.. Haha.
Ramenresturanten!
Shiori og Kana.
Lunsjen, som ser fæl ut, men smaker godt så fort du får vekk den svarte plata, altså nori, eller på norsk, sjøgress~
Og helt til sist, fordi bondesjakk eier i kjedelige timer, og fordi jeg er flink til det, i motsetning til Mika. Haha. Men, det er gøy likevel.
Bondesjakk! :D Alltid kjekt å være borte, men godt å komme hjem igjen og ja xD
SvarSlett