Just sayin, jeg er et talent i paint.
Uansett, dette med bukking. Det er utbredt over store deler av Asia, og brukes daglig. Hos oss er ikke håndtrykk så viktig lengre, det er hovedsaklig en halvpinlig affære mange lurer på om de faktisk skal gjennomføre eller ikke når de møter nye folk, eller i buisness. Hahah. Greit, kanskje det bare er jeg som føler det er halvpinlig. Bukking derimot, det er seriøst. Du har flere forskjellige måter å bukke på, og alle har forskjellig betydning.
Hvordan bukke? Underkroppen skal være rett, og man bøyer seg fra midjen og "lener" overkroppen fremover, sånn man forventer at en butler skal gjøre. Mannfolka har armene ned langs sidene, mens damene krysser dem foran seg, eller holder dem inntil hverandre, over lårene-ish. Jo lengre du holder deg bøyd, jo mer intensitet og respekt viser du. Du kan hovedsaklig dele bukkingen inn i tre kategorier; Uformelt, formelt og veldig formelt.
Kvinnebukk, se hvordan jeg har hendene mine.
Mannebukk, se på hendene, hvordan de ligger langs sidene mine.
Uformelt: Du bukker lett, uten å bøye deg langt frem. Du kan tilogmed bare bøye hodet såvidt,
slik at motparten oppfatter dette. Og dette bør du kun bruke til venner. Eller familie.
Formelt: Du lener deg bra frem, men det skal ikke føles veldig stivt eller ubehagelig. Tenk på butleren igjen. Og du holder deg bøyd litt lenger enn uformelt.
Et eksepmel på formell bukking.
Veldig formelt: Du bøyer deg langt ned, og holder det lengre enn formelt. Da blir du oppfattet respektfullt.
Dette er veldig formell bukking, men du kan også bukke dypere, for all del..
I noen situasjoner kommer man over sittende bukking, som kun blir brukt i høyst formelle situasjoner. Eller i teseremonier. Altså ikke noe du kommer til å støte på ofte. Men det kan hende man opplever at noen servitører gjør det for deg om du drar på fine resturanter!
Liggende bukk.
Bukking er faktisk ganske praktisk! Ettersom du kan bruke det til både Hei, Hade, Takk, Unnskyld.... Smart?
Da jeg løp rundt som japse på skolen min, måtte vi alltid bukke for lærerene våre, og komme med en formel hilsen avhengi av tidspunktet på dagen. Utrolig hvor fort det blir en vane.
Og, til ære for alle mine lesere, har jeg på meg utrolig vakre klær. Dagens outfit består av en stripete genser (som jeg ikke vet hvor er ifra, siden jeg alltid klipper av lappene) og min japanske gymbukse.
Haha xD Kult =) Visste ikke at det var så mange forskjellige måter... Bra at du begynner å blogge igjen! Jeg har et viktig spørsmål...(eller egentlig flere)
SvarSlettJeg vurderer å reise på utveksling til japan 2013/14, men det er bare en irriterende ting som stopper meg. Tok du året godkjent? Og hvordan fikk du det til? Uansett hvor man reiser er jo pensumet annerledes, så man lærer nok ikke det samme som i Norge selv om du er i et engelskspråklig land... Men man går jo glipp av mye av det man lærer her hjemme? Var det ikke vanskelig å begynne i vgs3? Jeg vil ta året godkjent, men er redd for at det jeg går glipp av kan få store konsekvenser. Hadde du mye prøver/lekser? Hva gjorde du i timene? Hvilke fag hadde du i Japan? Studerte du noe av det norske pensumet på egenhånd? Måtte du ta noen ekstra eksamener eller fag som privatist? Sorry for alle spørsmålene :3 Men dette er drømmen til en av mine beste venninner og meg, og vi har virkelig prøvd å finne ut av dette selv. Skal snart søke vgs, men har allerede snakket med rådgiver på ungdomsskolen, og dette bekymrer ham også(selv om han ikke vet så mye om temaet, siden han bare er rådgiver på ungdomsskolen)Har lest mange utvekslingsblogger, og føler dessverre at vi ikke får et skikkelig svar. Har spurt flere nå, og håper at du og de andre kan hjelpe meg :)
Hei miss! Jeg skal prøve å svare så godt som jeg kan! Hvis det blir enklere for deg/dere, så er det bare å legge meg til på facebook, eller sende mail til rognejinta@gmail.com! I allefall, dette med å ta et år i utlandet og faktisk få det godkjent; da er ditt eneste valg å ta med deg alle de norske skolebøkene dine til Japan og studere det der nede. Jeg fikk beskjed om at siden Norge og Japan er så forskjellige som det de er, var det overhodet ingen sjangse for at jeg kunne få gjeldende skoleår uten å gjøre det på den måten. Når du drar til Japan, så er det ingen sjangs i verden at du skal klare å ta de japanske fagene og liksom ha de som er erstatning for dem du har i Norge. Du kommer ikke til å skjønne en fjerdedel av det som blir sagt til deg, og du vil mest sannsynlig ikke skjønne nok av skriftspråket (kanji spesielt) før rett før du reiser, til at du kan følge den japanske undervisningen. Null sjangs! Så, da må du bare ta det som "privatist", og studere alt det du ville gjort i Norge, bare at du gjør det der nede. Og det er ytterst få som faktisk syns det er i orden at utvekslingsstudentene gjør det på den måten, fordi om du skal gjøre alt det norske, samtidig som du lærer deg alt det japanske, kommer du rett og slett til å få problemer. Jeg anbefaller faktisk at du heller tar det som ikke-tellende studieår, og tar opp igjen et år når du kommer tilbake, slik jeg gjorde. Du vil ikke klare å lære like mye japansk, og heller ikke ha det like gøy i Japan dersom du må gjøre dobbelt opp med lekser; både norske og japanske. Jeg har faktisk ikke hørt om noen som noensinne har tatt et gjelende studieår i Japan, og jeg begynner å få noen kontakter nå. Også siden de aller fleste som kommer hjem etter å ha prøvd på noe slik, ikke har klart å jobbe nok med de norske studiene, så de har gått glipp av altfor mye til at det faktisk kan telle som et skoleår i Norge også.
SvarSlettOkei :)Har hørt litt forskjellig, men takk for hjelpen :D Var det veldig hardt å begynne på det andre året med de som var yngre enn deg? Tror uansett at det er verdt det. Ved å reise så langt bort lærer du utrolig mye skolen aldri kan lære deg, samt kunnskap om en spennende kultur og språk man kan få bruk for senere ^^
SvarSlettBare hyggelig. :)
SvarSlettVel, siden jeg kom og var med i siste halvdelen av førsteåret der, og første halvdelen av andreåret deres, ble det aldri sett på som noen mulighet at jeg faktisk skulle følge deres oppsett. På skolen min fulgte jeg stort sett mitt eget opplegg med læring, og hadde en til to ganger i uken møter med en lærer som hadde overoppsynet med meg og hvor langt jeg kom. Og som hjalp meg med å lage opplegg. Og det at de er yngre, merket jeg ikke så veldig mye til. Jeg hadde regnet med at japanske tenåringer uansett er mye barnsligere enn oss, og når man tenker på den måten, er det helt allright. Så nei, ikke hardt. :D Og ja, jeg selv mener at det ikke gjorde noe at jeg ikke fikk året som tellende studieår. Jeg lærte så vanvittig mye der som jeg aldri ville lært her hjemme, og uansett om det var mye som var vanskelig og hardt, så var det verdt det. Jeg angrer ikke.