mandag 6. juni 2011

Meow?

Katten min er verdens kuleste. Hun er faktisk også det nyeste medlemmet i familien vår, og var vel mitt første prosjekt etter Japan. Prosjekt "Overtal mamma til å få katt!". Med varrierende hell. Marsvinet til broren min (Lakris. Hun hatet meg, og jeg var ikke så utrolig glad i henne heller...) døde under ferieturen vår, og Mamma hadde i forkant uttalt at "Nei, ingen flere dyr her før et annet dyr dør". Trist nok, hvertfall for lillebror Marius. Men vi hadde jo masse søte bilder og gode minner (ikke helt for mitt vedkommende, men for alle andre), så vi ble enige om å få katt. Det vil si, alle utenom Mamma. Da jeg var liten, hadde vi en katt. En ond katt, som spiste flere kilo med mat, bæsjet under sengene våre, vekte oss opp på natten, og skulle ut. Der ble han i 1-2måneder, for så å komme hjem igjen og gjenta prosessen. Så Mamma liker ikke katter. Men hey, siden alle andre i familien sa ja, satte jeg, storesøsteren min Lillian og Sondre (en kompis) oss inn i bilen til søsteren og dro og hentet pusekatt. Som fort ble døpt Yatzy. Og Mamma, som hadde vært hardnakket imot katten fra første stund og "kom til å hate den, stygge kreket!", smeltet ganske fort, og Yatzy ble verdens nusseligste innen Mamma så henne gå på do selv. Så nå er hun et høyt elsket familiemedlem.

Men, det morroe er at Yatzy faktisk går på tur med oss! Jeg hadde hørt om katter som frivillig gikk på tur med eierene sine om de skulle lufte hund eller noe sånt, men hadde ikke trodd det skulle skje med oss. Men det gjorde det, for det viser seg at Yatzy har flokkinstinkt. Så hun ble med på laaang gåtur og fant ut at hun likte skoger. Bwah, hun var så søt! Men pus er ikke vant med lange gåturer, så hun ble fort veldig sliten, og da vi skulle hjem og opp trappa, stoppet pus halvveis med tunga ut av kjeften... Sliiiiiiten. Så da ble det litt melk og masse soving i etterkant. Godpusen. Ahaha.
Skogpus skeptisk.

Sliiiiiiiten....


Det var dyreelskende Marion. For alle som ikke vet hvor mange dyr jeg har, elller kanskje har en merkelig interesse av å vite om dyrene mine, så har jeg to teite undulater (Blåmann og Kjærringa), kattepus som dere har fått vite massssse om, og verdens dummeste og snilleste bissevoff som har navnet Trixie.

Dyr var faktisk det jeg savnet mest under hele oppholdet mitt i Japan. For ei som har hatt minst et pelsete dyr rundt seg absolutt HELE livet, var det en nedtur. Altså, første vertsfamilien hadde ni hamstre, men hey, hvordan klemmer man en dverghamster som biter?

seeeeeeeeeeeeeeee, de er så søte! Hadde det ikke vært for at de blåser vekk når man plukker dem, skulle jeg hatt blomsterbuketter med sånne.

3 kommentarer: