Hannepaii lurte på hvordan synet på sex var!
Sex... Det er faktisk en av de tingene som jeg aldri ble klok på. Jeg kan ikke skryte på meg noen sånne opplevelser i løpet av tiden min der, og heller ikke vet jeg om andre jeg kjenner som skrøt av det. Så dette må bli litt på antagelser. Sex er litt hysjhysj i Japan, det står sjelden om det i aviser, virker det som. Men du kan jo selvfølgelig finne ganske heftige blader om det lettvint, omtrent som med "Vi menn" og "FHM" eller hva det nå het. (Jepp, hva kan jeg si, jeg er nysjerrig!) Ungdom har få muligheter til å ha sex, siden kjærestepar sjelden får overnatte hos hverandre. Ikke før de er minst 18, så vidt jeg har skjønt. Det er derfor de har sex hotell, eller kjærlighets hotell, som ble nevnt i forrige innlegg! Dessuten er det ganske vanlig blant foreldre å ha separerte soverom, og i noen tilfeller sover de sammen med barna sine ganske lenge. Den andre vertsfamilien min var slik. De hadde et soverom i japansk stil, med stråmatter og hele pakka, hvor de hadde madrasser på gulvet. Slik sov hele familien, og det eldste barnet var 2år. Foreldrene til bestevenninna mi i Japan var også slik med den yngste gutten, og han var 6år! Så jeg lurte veldig på når de skulle få tid, mulighet og sted til å ha det gøy...
Jeg hadde også et par klassevenninner som var utrolig nysgjerrige på hvilke seksuelle erfaringer jeg hadde, og hva som var vanlig i utlandet. Egentlig tror jeg de er minst like nysgjerrige som oss, kanskje mer, siden det er så hysj-hysj der. Så kort sagt, jeg vil ikke si at det er tabu, det er bare litt mer hysjet ned enn her til lands!
Eksempel på hvordan du velger rom på et love-hotel, haha.Ellers har jeg jo mailet litt med Martin! Han lurer på følgende:
Hvor mye japansk kunne du da du dro dit?
-Jeg kunne veldig lite, faktisk! Jeg kunne hiragana og katakana, 3-4 kanji, også kunne jeg å introdusere meg selv. Pluss hilsninger, og noen randomme ord her og der.
Tok det lang tid før du kom ordentlig inn i studiene da du var der?
-Vel, både ja og nei. Jeg fikk ting å gjøre alt fra den første skoledagen, og jeg jobbet utrolig mye på egenhånd. Mens klassekameratene mine gjorde sitt, satt jeg med mine egne bøker og lærte meg japansk, som kanji og gloser og sånt. Jeg vet ikke hvordan det gikk til, men alt etter de 3 første månedene, var jeg i stand til å holde enkle samtaler. Og fra og med derfra gikk det bare oppover. Det er veldig vanlig at man får et sånn stopp, nærmest, etter ca 5 måneder, men det er bare fordi du har begynt å få teken på det enkle, og herfra skal gramatikk og det vanskelige inn. Man lærer noe hele tiden, ikke gi opp!
Martin, jeg vet ikke helt hvor mye du kan, men om du kan ca det jeg kunne, burde det gå greit. Man lærer virkelig fort! Haha, lykke til! Mail meg mer og fortell hvordan det går med deg.
Og haha, så kommer man til en veldig søt kommentator her. Du lurte på hvordan jeg får håret mitt så fluffy, og svaret på det er ganske enkelt; det kommer av seg selv! Jeg har en mor med masse langt hår, og en far med ganske ville krøller (hvertfall da han var ung..) og jeg har motatt kombinasjonen av dette. Det eneste jeg gjør med håret mitt, er faktisk å vaske det med shampo og balsam, for så å la det luft-tørke. Når det er nesten helt tørt, gnir jeg inn noe som heter silkedråper, eller silkeolje, som behandler håret, og gir det fuktighet. Pluss at håret mitt roer seg ned litt, det blir ikke så STORT! Haha.
Sånne bruker jeg! Kan kjøpes hos de fleste frisører, eller på nettet.
Og når vi snakker om fluffy hår, haff. Det spiser gress, visste dere det?
Hvor mye japansk kunne du da du dro dit?
-Jeg kunne veldig lite, faktisk! Jeg kunne hiragana og katakana, 3-4 kanji, også kunne jeg å introdusere meg selv. Pluss hilsninger, og noen randomme ord her og der.
Tok det lang tid før du kom ordentlig inn i studiene da du var der?
-Vel, både ja og nei. Jeg fikk ting å gjøre alt fra den første skoledagen, og jeg jobbet utrolig mye på egenhånd. Mens klassekameratene mine gjorde sitt, satt jeg med mine egne bøker og lærte meg japansk, som kanji og gloser og sånt. Jeg vet ikke hvordan det gikk til, men alt etter de 3 første månedene, var jeg i stand til å holde enkle samtaler. Og fra og med derfra gikk det bare oppover. Det er veldig vanlig at man får et sånn stopp, nærmest, etter ca 5 måneder, men det er bare fordi du har begynt å få teken på det enkle, og herfra skal gramatikk og det vanskelige inn. Man lærer noe hele tiden, ikke gi opp!
Martin, jeg vet ikke helt hvor mye du kan, men om du kan ca det jeg kunne, burde det gå greit. Man lærer virkelig fort! Haha, lykke til! Mail meg mer og fortell hvordan det går med deg.
Og haha, så kommer man til en veldig søt kommentator her. Du lurte på hvordan jeg får håret mitt så fluffy, og svaret på det er ganske enkelt; det kommer av seg selv! Jeg har en mor med masse langt hår, og en far med ganske ville krøller (hvertfall da han var ung..) og jeg har motatt kombinasjonen av dette. Det eneste jeg gjør med håret mitt, er faktisk å vaske det med shampo og balsam, for så å la det luft-tørke. Når det er nesten helt tørt, gnir jeg inn noe som heter silkedråper, eller silkeolje, som behandler håret, og gir det fuktighet. Pluss at håret mitt roer seg ned litt, det blir ikke så STORT! Haha.
Sånne bruker jeg! Kan kjøpes hos de fleste frisører, eller på nettet.
Og når vi snakker om fluffy hår, haff. Det spiser gress, visste dere det?Ikke nøl med å spørre flere spørsmål! Flinkinger!
Jeg er også litt nysgjerrig på hva slags problemer man kan møte på i verts-familier c: Leste blant annet at du var i (minst) 3 familier. Om det ikke var bare 3.. Og er det vanskelig å få tak i ny familie om noe skulle skjære seg :-)?
SvarSletthihi tusen takk for at svarte på "fluffy hår" spørsmålet mitt XD XD jeg måååå bare si jeg missunner deg VEEEEEEEEELDIG1!! ;D ;D selv har jeg krøller men ikke så velig fluffy hår som du har ;D ;D
SvarSlettjeg har et til spørsmål aom jeg har lurt på: så du mye til cosplay folk eller kostymer i butikkene?? :D
hilsen Japsn fan! ;D
Heii! :) visste du at på de to siste dagene nå har jeg lest på bloggen din fra start til slutt nonstop? Du er så inspirerende i måten du skriver på og har hjulpet meg masse. Alt fra hva jeg burde vite om vertsfamilier til hvordan skolen er! Jeg vurderer selv å dra på utveksling dit og btw!! Mellomnavnet mitt er Marion!!
SvarSlettBare litt dumt at mamma og pappa er så redde og blir skeptiske, hvertfall med tanke på det grusomme som skjedde nå nylig :(( staakars Japan, ber for de!! (selv om jeg ikke er religiøs), men anyway! Heldige deg som har en far som oppmuntret til det:) har vært obsessed med anime, manga osv i noen år nå og lært meg en del, så kan jo snake litt sånn amatørish :D da jeg var i utlandet for noen måneder siden stoppet jeg noen japser og snakket med de!! Så gøy som det var ga meg enda mer lyst til å dra!!! Du er så heldig! Jeg lurer på hvordan ting var med russegreier osv da du kom hjem siden du ikke fikk vært med på russemøter osv :) og var det veldig ille å bo hos en vertsfamilier? Hvordan var det med hjemmelengsel, var det noen ganger du var skikkelig down og bare ville hjem? Blogg mer!! Jeg leser alt du skriver og har siden din oppe som favoritt (ææh, litt stalker, men det får bare stå til!) ありがとうごdざいます！
Hei Anonyme navnesøster! Haha. Det er utrolig bra å høre at du får noe nyttig ut av bloggen min! Jeg vet selv hvor nervøs jeg var før jeg dro, om alt fra det ene til det andre, og om jeg da kan hjelpe noen, blir jeg kjempeglad! Jeg skjønner jo godt at foreldrene dine blir nervøse, men ting som det som nettopp har skjedd, er supersjeldent, og jeg håper foreldrene dine skjønner det. Ulykker kan jo skje overalt! :o Russetida var ikke noe problem i det heletatt, og vertsfamilier er akkurat hva du gjør det til selv. Har nettopp laget et innlegg om vertsfamilier. Og nei, jeg slet aldri med hjemmelengsel, faktisk. :)
SvarSlett