søndag 29. mai 2011

Info om Japan, girltalk!

Heisann!

En søt og vennlig leser av bloggen min lurte på hvordan japanske tenåringer er! F.eks. høyde, forhold, persolighet, sånne ting. Så! Da blir det litt girltalk og info til eventuelle nysgjerrige gutter.

Vi kan starte med fakta, som høyde. Jeg er 160cm, og før jeg dro til Japan, "mobbet" vennene mine meg og sa ting som "Ahaha, nå kommer Marion for en gangs skyld til å være høy!", ettersom det er en kjent sak at asiatere er lavere enn oss. Jeg var faktisk ganske spent på dette.

Men det viste seg faktisk at jeg, på 160, gled rett inn. Jepp, jeg lå litt i overkant av gjennomsnittet! Så jeg skilte meg ikke ut. Jeg hadde både høyere og lavere folk enn meg i klassen min, skolen generelt også. Og til glede for alle lave jenter, nesten alle guttene var høyere enn meg. På hele førsteklassen (ca. 200 elever til og fra) var det bare noen få som var lavere enn meg. Men det er fortsatt sjelden at de blir like høye som de høyeste av våre nordiske gutter.

En annen ting som er fancy, er at selv om jeg var høyere enn flere av jentene i klassen min, var jeg fortsatt kortere enn dem i overkroppen. Ja! Europeiske mennesker har korte overkropper og lange ben. Asiatere har korte ben og lange overkropper. Det er også en av hovedgrunnene til at de virker så mye tynnere enn oss. De har mer å strekke seg på!

Visste du forresten at det vanligste kirurgiske inngrepet i Japan er øyelokk operasjon for å få øyelokk som ser mer europeiske ut? Mens det vanligste i Norge er silikonpupper, oh yeah.

Så, litt om forhold, shall we? Japanske ungdommers forhold er noe som har fasinert meg siden før jeg dro, og som jeg faktisk er ganske... Hnn, forundret over, er vel det riktige utrykket. I Japan har de en greie, hvertfall blant ungdommen, hvor de, istedet for å kysse folk, eller henge mye med dem som starten på et forhold, forteller hverandre at de liker hverandre, eller spør om de skal "slå følge", som da er omtrent som å spørre om man skal være sammen. Jeg følte dette litt pinlig, litt sånn som vi holdt på med i 3.klasse. Men det har sin sjarm det også, kinda. Uansett! Jeg tror de likner relativt mye på norsk ungdom, men noen av forskjellene er vel at de ikke har muligheten til å overnatte hos hverandre, hvertfall ikke før de flytter ut hjemmefra. Det er hovedsaklig enten pga plassmangel, og fordi det er litt... Ja, du bare gjør det ikke. Det er også mye vanligere å dra på date enn det det er her. Jeg tror at siden de japanske konvensjonene hindrer dem i å være like åpne som oss (Ja, klining på gata og sånt, det er FYFY!), så har de det mye mer intimt når de er sammen alene. Når japanerene først gjør noe, er de virkelig dedikerte og engasjerte, så jeg tror det er slik i forhold også. Selv om noen er klart forvirret over hva et forhold egentlig er. Vertssøsteren min i familie nr. 3 påstod hardnakket at hun hadde kjæreste. Men greia var, iløpet av de 3 månedene jeg var der, møttes de ikke en eneste gang. De gikk forbi hverandre på stasjonen om morgenen, og vinket ikke engang! Så...

Om de har åpne forhold, det vet jeg ikke. Men de har nok gjerne kortvarige romanser. Akkurat som i Norge, regner jeg med. Men åpne forhold? Usikker altså. Guttene der nede var så sjenerte at jeg faktisk brukte et helt år på å få dem til å akseptere meg såpass at de kunne klemme meg, haha.

Men så skal det være sagt, Japan er et av de få, om ikke eneste, landene her i verden som har "kjærlighets hotell", hotell man sjekker inn for noen timer, og har sex. Kjekt?

Så skal vi snakke bittelitt om personlighet. Japanske mennesker virker utrolig sjenerte til å begynne med, men nesten de aller fleste er kjempehyggelige jo bedre du blir kjent med dem. Jeg har virkelig fått vennskap for livet med de jentene jeg var mest med der nede, og de gråt skikkelig da jeg dro. Det blir hyggelig å se dem igjen.... Men ja! Det er fasinerende, for de er så åpne med hverandre! Guttene også. Jeg har aldri sett gutter som er så lite redd for å bli oppfattet som gay, de retter på slipsene til hverandre og sitter på fangene til hverandre uten at noen fniser engang. Helt normalt! Dette likte jeg. Men det er desverre et mye større skille mellom gutter og jenter enn det det er her i Norge. Guttene er så utrolig sjenerte, så det er vanskelig å komme noensteds med dem, føler jeg. Selv om andre igjen er utrolig hyggelige.

På skolen i Japan opplevde jeg ingen form for mobbing. Hovedårsaken er fordi japanske skoler slår hardere ned på mobbing enn norske skoler. De har muligheten til å utvise elever, og siden skole betyr så utrolig mye for dem, er dette en alvorlig trussel. Men desverre er det mye mobbing via internett og mobil. Og du kan virkelig komme utfor bitchy jenter. Vertssøster nr. 3 var litt slik, gjorde alt det alle andre gjorde, og likte ikke noe med mindre det var akseptert. Bwah. Men jaja, sånne mennesker finnes det overalt. Jeg vil si at folka er utrolig hyggelige og inkluderende, selv om de kan være vanskelige å forstå.

Huff folka, jeg har eksamensperiode nå, og læreren min bestemte seg for at han plutselig skulle teste meg for hvilken karakter jeg er god for, så i morgen har jeg muntlig høring i historie... Tilbake til lesninga? Burde. Vil? Nei. Men nå har jeg igjen bare tre uker. Matte eksamen og Norsk eksamen er overstått, nå mangler man bare muntlig!!!

7 kommentarer:

  1. åååh ^w^ det er så spennende å lese bloggen din :3 har lest helt siden du var i japan (det var det som først fikk meg til å lese) Nå er ei veninne i Japan mens jeg skal til England ^w^ fikk ikke lov til å dra til Japan... var vel for langt unna ;3; menmen :P Du er så flink til å skrive så det er fremdeles interesant å lese ^w^

    Hilsen Lin

    SvarSlett
  2. Åhhh, så koselig sagt! :D:D Og utveksling er spennende uansett hvor du drar, tror jeg, og England er jo kjempekult! Det er jo nærme, men likevel sikkert ganske forskjellig på mange måter! :o Skal du lage blogg du og? :] Takk!

    SvarSlett
  3. Haha ^w^ gleder meg jo veldig uansett da :P Men det blir nok ikke helt det samme som Japan nei. ^v^ men jeg skal ikke klage :P er jo kjempe glad for at jeg får lov til å gjøre dette uansett... (Så det blir visst kun egenstudering når det kommer til japansken X3 ) Hehe både jeg og min norske verssøster har startet blogg nå ^w^ så får vi da se om det blir skrevet noe spennende der etter hvert :P

    SvarSlett
  4. Uh, fancy. Og når det kommer til japansk, er det jo kjempemange muligheter her i Norge nå også, hvertfall på universiteter! Og senere i livet kan du jo dra på språkreiser til Japan, uavhengi av skole og sånt! http://www.sprakreisebyraet.no/japansk/ her er en link til det! :] Lykke til. :o

    SvarSlett
  5. Takk for linken :3 har lenge tenkt på å ta meg en språkreise :P

    SvarSlett
  6. Hei! Jeg leste innleggene dine om hvordan du opplevde Japansk kultur i går kveld, og fikk om kultur på nynorskeksamen i dag! Så med dette ville jeg bare takke for en (forhåpentligvis) bra innledning til artikkelen jeg skrev :)

    Synes det var spennende å lese om hvordan du har opplevd japansk kultur og jeg må si jeg liker bloggen din - la ut link til bloggen din på min blogg, håper det er greit :)

    SvarSlett
  7. Mariell, så koselig å høre! Haha, tenk at jeg klarer å inspirere folk til å dra frem Japan i sånne tilfeller! Liker, ahaha. Neida, men bra, jeg har hatt om mye japanske greier på eksamner og heldager jeg også, og det er så lett å dra frem Japan og Asia når det er snakk om kultur, fordi de er så annerledes! :D

    Tusen takk, jeg liker gratis reklame, og søte lesere! (sjekker ut bloggen din).

    SvarSlett