lørdag 3. juli 2010

Siste skoledag...

Trist, merkelig og humørfullt på en og samme tid!

Jeg er utrolig glad for at jeg endelig skal hjem. Men jeg er trist for at jeg skal dra fra vennene mine her, og muligens ikke ser dem igjen på lenge, for ikke å snakke om de menneskene jeg aldri kommer til å se igjen. Så, blandede følelser! Men likefullt, minneverdig.

Skoledagen var som vanlig, bortsett fra at alle kom til klasserommet vårt, og ville ha bilder sammen med meg, og jeg fikk bortimot 50 brev fra forskjellige folk. Jeg fikk også gave fra rektor, en japansk dukke (forholdsvis svær!) som ingen får se bilde av foreløpig, fordi den er nedpakket i kofferten! 3 dager til jeg drar hjem til Norge, og siden den siste dagen hos vertsfamilien min er i morgen, så er det greit å ligge litt godt og tidlig ann, eller hva? Så, ingen bilder av den.

Så kom den litt værre delen da! Rektor skulle holde tale for studentene. Sånn oppmuntringstale før testuka, og de bestemte seg samtidig for at jeg skulle si hadebra til alle sammen, på japansk, via mikrofon foran hele 2.klasse. Jarra. Så, jeg lagde en bitteliten tale, og mannet meg opp til å holde tale foran 300 mennesker. Da 6 time kom, tuslet hele 2.klasse til gymsalen, der man satte seg på gulvet, og ventet på å høre rektor skravle. Det ble fort en halvtime, og nok av tid til å roe ned nervene mine. Så, da jeg ble hentet opp av en lærer, føltes ikke ting særlig stressende eller skummelt. Men, det at jeg reiste meg opp og gikk, vekket jo selvfølgelig masse oppmerksomhet, og alle glodde. Men er det en ting jeg har blitt vant til etter et år her, så er det at folk glor! Så, ikke noe problem det. Bare smiling og vinking til folk man fanger blikket til!

Så ble læreren med mikrofonen ferdig, ba meg komme frem, og ga meg mikrofonen. Jeg tok den i mot, og hilste pent på alle sammen, smilte stort, og startet så med talen min. Litt skummelt, så jeg stoppet opp og glodde på notat-kortet mitt, glodde opp igjen, smilte stort, og fortsatte. Det fremkalte masse "KAWAII!" i ekko rundt om i gymsalen... Oi. Jaja. Talen var veldig kort, men det funket da, og jeg fikk beskjed om at jeg hadde vært feilfri, Jippi!

Dere får unnskylde kort innlegg, men man er veldig opptatt nå den siste tiden før man reiser hjem! Så skal jeg heller oppdatere skikkelig når jeg kommer hjem, okei?

2 kommentarer:

  1. Det blir trist når du drar hjem, da mister jeg en blogg jeg fast er leser til ( jeg vet jo selvsagt ikke om du vil blogge mer eller ikke ) Jeg digger bloggen din!
    -Kan du legge ut mass(sssssssss)e bilder av ting du har opplevd? '-'

    SvarSlett
  2. Så fint du turte å holde tale da, de satte sikkert pris på det :D

    SvarSlett