Halloween og Karaoke!

Joho! Dagen i dag har gått så utrolig fort!!! Jeg sto opp tidlig, og dro til skolen, med buss og tog og alt sammen HELT alene! Jeg er veldig stolt, selv om jeg var så trøtt at jeg ikke tenkte over det før jeg satt på skolen. Jeg var litt bekymret til å begynne med, for jeg trodde jeg mistet bussen min, men det går visst ganske mange busser på den strekningen, så alt gikk som planlagt, heldigvis. På skolen fikk jeg brukt litt tid på å snakke med de folka som hadde skrevet i "venneboka" mi, og spesielt en av jentene, som er utrolig stri til å tegne i anime/manga stil. Hun ga med godteri, fordi det er halloween i dag! Også fikk jeg godteri (halloween gave! Søtt!?) Jenta er kjempesnill, og snakker engelsk til meg. Viser seg at hun har bodd to år i USA. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg liker henne, fordi hun snakker så slemt om folk bak ryggen dems, og hun hater alt Japansk... Altså, jeg kom ikke til Japan bare for å snakke engelsk med en jente som savner USA, og hater alt japansk.. Jeg elsker jo det meste som er japansk, så jeg er veldig skeptisk. Men jeg kan jo fortsatt være høflig da, heldigvis.

På vei hjem fra skolen, ble jeg forfulgt av folk som snakket om utseendet mitt. Bare positivt heldigvis, men de kan slutte å kalle meg søt nå. Jeg får for mye oppmerksomhet, og savner egentlig det å kunne være litt mindre synlig. I Japan ser ganske mange mennesker på meg, og joda, det er egentlig ganske gøy med så mye oppmerksomhet, men jeg blir litt sliten av det. Spesielt når den skumle mannen på bussholdeplassen ikke slutter å glo på meg! Han er kjempeskummel. Hahah.

Jeg ble plukket opp av Mama og Yoshie på stasjonen, og så spiste vi mat på en resturant med utsikt over hele stasjonen (den er stor! Utrolig stor!). Etterpå gikk vi litt rundt, deriblant på en bokhandel, jeg elsker bokhandlene.. Også kikket jeg rundt på alle de flotte klærne der. Jeg gleder meg utrolig mye til jeg har kontroll over pengene mine igjen, så jeg kan begynne å bruke dem så smått. Skal bli herlig!

Ellers slasket jeg da jeg kom hjem. Middag besto av kjøttpai, som Mama hadde pyntet for halloween, mais suppe (gul suppe med maiskorn! Kjempegodt, med en relativt mild smak. Jeg likte det!) og kaker som vo hadde kjøpt inn. Nammenamm! Jeg elsker japanske kaker, de er overpyntet, men smaker godt. Kjøtt paien smakte godt. Første gang jeg har spist det! Men jeg likte det.

Halloween i Japan. Det er ikke feiret så mye, og de aller færreste har halloween party. Ikke har de trick or treat heller. Men, de pynter ganske mye, altså, tilogmed toalett papiret vårt har halloween motiv. I Norge feirer vi faktisk mer, selv om vi ikke har så mye pynt.

Og etter middag, ble det bestemt... Vi skulle synge karaoke! Til min store forskrekkelse. Altså, jeg må jo prøve det ut, selvfølgelig, men skummelt! Fordi jeg er overbevist om at jeg er lettere tonedøv, i tillegg til ikke å ha sangstemme. Og jeg hadde rett i mine bange anelser, det var skummelt. Men heldigvis dreier karaoke seg mer om å ha det gøy mens man driter seg ut, og sånn som vi lo oss ut i dag, så skjønner jeg at karaoke er populært i Japan. For det er det virkelig, nærmeste karaokebar er tre kilometer fra huset vårt!

Vi kom liksom inn i et stort oppholdsrom, og bestilte karaokerom. Og drikke. Vi fikk med oss en kurv med mikrofoner, og en digital skjerm til å bestille sanger på. Så kom vi inn i rommet, fikk drikke, og begynte å velge ut sanger. Papa startet, etterfulgt av meg. De hadde massse engelske sanger, og mange av mine favoritter (japansk får vente til jeg leser lettere!) Til min forferdelse var det ingen bakgrunnssanger, altså, det var bare melodien, og jeg som skulle synge, og jeg syns det ble skummelt på høytalerene. En gang for alle er det klart, jeg har ingen karriere som sangerinne...!! Men gøy var det. Startet med en sang fra Linkin Park, og fulgte opp med diverse rart. Fancy var det, for det var en svæææær "katalog", nesten som en telefon katalog, med masse sanger. Hver sang hadde sitt eget nummer. Når du hadde bestemt deg for en sang, trykket du inn nr til sangen på den digitale tingen, og vips, sangen din sto i kø. Ellers fikk vi to mikrofoner, som gikk på rundgang.. Og, som med så mye annet japansk, har jeg funnet ut av at jeg digger karaoke, selv om det er sykt skummelt. Hahah.

Jeg sang også norske julesanger for dem i dag, deriblant "en stjerne skinner i natt" og "hellige jul". Santa lucia sangen ble også sunget. Jeg spilte også av Tir`na noir for dem. Den versjonen jeg spilte, er sunget av en japansk dame, som familien faktisk visste om. Emi Fujita - Tir n`a noir

Kjøttpaien vår! Jeg liker utseendet dens.

Um, jeg nevnte at vi kjøpte kaker? Dette er en japansk frukt, som jeg måtte legge ut bilde av, ettersom den japanske moren min insisterte på at det lignet helt på en pupp. Dette førte til en samtale om størrelsesforskjell mellom bryster, og som igjen førte til at de syns det var så stilig at jeg hadde så kort overkropp og lange bein.
(det ligner virkelig på et bryst!)

Her er karaoke rommet. Det var faktisk hele rommet! Plass til mange, og rett over bilde, er det to svære høytalere. Alle som drar til Japan, burde prøve karaoke.


Forresten, vi har en ond potteplante!
(Greit nok, den hang på dørskiltet vårt, men ble blåst ned under en lett storm, så den havnet her i stedet.)

Skoleregler

Noen som er interessert i reglene på skolen min? De er ganske fancye, og litt annerledes enn reglemanget på de fleste skolene i norge.

Kugenuma High School Rules:

1. You will be late for school unless you come before 8:35. (Man starter faktisk ikke ordentlig før kvart på, men man må være i klasserommet innen 8:35, selv om læreren ikke er der)

2. You have to call in to the school office if you are sick or going to be absent from school. (Fin løsning, burde ha den i Norge også!!)

3. Wear your official school uniform properly. (Flertallet på skolen punker den opp. Altså, de ruller opp skjørtet så det blir kortere, noe jeg også gjør. Også forlenger de sløyfene sine! Eneste varriasjonen tillatt, er hvorvidt du vil ha marineblå eller sorte strømper, og hva slags merke du vil ha på strømpene dine)

4. Going out with someone requires your family's understanding, and a sence of responsibility as a student of kugenuma high school. (Det er bare latterlig! At skolen skal få beskjed hjemmefra om at det er greit for meg å date noen! Waaaat... Kyssing i offentlighet er visst uhøflig også... )

5. You're not allowded to bring your cellphone. (Jeg har den alltid med, ettersom folka mine er redd jeg skal tulle meg bort, og trenge å finne meg med gps. Dessuten er de redd for meg, fordi det er i ferd med å bli mørkt når jeg drar hjem, og de er redd jeg skal bli kidnappet.)

6. Drugs, smoking and alcohol are strictly prohibited.

7. Do not wear make-up or accessories. (Man slipper unna med lett sminke, mest fordi det ikke syns så godt. Men assessorier er NEI! Altså, hårpynt slipper man unna med har jeg funnet ut av da. Små armbånd også, mest fordi det er vansklig å unngå.)

8. Don't change your original hairstyle (dyeing, perm, extentions, strange hairstyle etc,). (Det er overraskende, folk burde få se ut som de vil! Menmen... Jaja.. De var veldig skeptiske til håret mitt første dagen, og forsikret seg flere ganger om at krøllene var naturlige.)

9. Do not work partime (by permission, you can work during winter/sprink break)

10. Any act og violence, are strictly prohibited.

Genialt, nee?

Dagen i dag!!

Dagen i dag... Ja, jeg har vært lei i dag. Okei, lei er ikke helt riktig, men nedenfor. En av de dagene man egentlig er ventet å ha tidligere i programmet, og som skal vare lengre enn en dag. Ikke mitt største problem, for jeg er over det værste nå! Og jeg har ikke hjemmelengsel heller! Jeg er bare plaget av faktum at jeg ikke skjønner nok av språket... Men, jeg har gledelige nyheter, for nå er jeg blitt mye raskere til å lese Hiragana, jeg trenger ikke tenke lenge for å koble opp hva tegnene står for lengre! Jeg kan litt flere kanji'er også, selv om de fortsatt er en hatfaktor. Også er jeg lei gnagsår. Jeg HATER det. Jeg blir ikke kvitt dem, og på den ene hæla, har jeg nå offisielt tre gnagsår oppå hverandre. Og jeg bruker ikke de slemme svarte skoene en gang! Jeg tror det kommer av at skoleskoene er lagd av lær, og føttene mine er rett og slett ikke vandt med lær, spesielt ikke hver dag, og når skoene er nye eller halvgamle. Det gjør vondt, og jeg klarer nesten ikke ha sko på bena. Jeg har klistret et par compeed (heldigvis har de det i Japan og!!) på innsiden av skoene, og det er det som har reddet den andre helen min. Vi dro på super'n i dag, jeg og Yoshie og Papa, for å anskaffe meg flere plastre. Hihi, det viser seg at den ligger omtrent en kilometer fra huset vårt, og jeg kan sykle om jeg vil. Og det beste av alt... Den er SVÆÆÆR!! Det er et utrolig stort lokale, hvor ene delen er super marked med alt mulig av mat, drikke og dopapir, mens andre halvdelen en svær butikk med masse toalettsaker og førstehjelpssaker (BARE det. Utrolig!!) Og en liten del til er mindre butikker jeg ikke har utforsket ennå. Tenkte jeg skulle gjør det i morgen, om jeg orker. Jeg har planer om å utforske stasjonene mine i morgen, hvertfall hovedstasjonen min, ettersom stasjonene er svære med masse butikker. Og noen av dem har utrolig stilige klær, og så langt ser det ikke dyrt ut. Tenkte jeg skulle finne ut av det i morgen, om jeg har vært heldig med det jeg har sett, eller om det virkelig er en del billigere enn i Norge. Kryss fingerne for meg!

Jeg har også vært frustrert pga deodorant. Altså, i Japan har de et sært utvalg... De bruker hovedsakelig spray! Og, jeg syns ikke de lukter godt.. Og jeg kommer snart til å trenge ny deodorant, men jeg vil ikke ha illeluktende spray! Derfor skal jeg glo masse rundt meg etter deodoranter som minner om de hjemme, og funker ikke det, skal jeg tvinge noen i Norge til å sende til meg n_n Altså, jeg syns det er viktig å lukte godt.

ÅH, På skolen i dag, fikk jeg "venneboka" mi tilbake. Venneboka er liksom en slags bok hvor alle i klassen skriver en hilsning til meg. Vi er ikke halvveis ennå, men jeg har fått mange hilsninger, og jeg blir så glad, for de er så søte og snille. Tilogmed guttene, som ikke snakker med meg til vanlig, har skrevet masse til meg. Hvertfall to av dem som jeg smiler mest til, og han ene har jeg snakka med i engelsktimen. Haha... Men, de skrev ting som; Det er fryktelig mye forskjeller mellom japansk og norsk, så den første tiden blir sikkert å føle seg litt som et barn, derfor, kom og spør om hjelp når du skulle trenge det, jeg venter!!! Og han andre skrev at jeg skulle be om hjelp når jeg trengte det, og at de virkelig hadde sett frem til at jeg skulle komme. Også hadde han skrevet "hyggelig å møte deg" på norsk!!! Er ikke det søtt!? Jeg blir sjarmert av klassen min.. Aww, jeg skal snakke masse til dem i morgen og si takk... Det var hovedsakelig det som snudde dagen min, og jeg er offisielt glad igjen. Også turen til super'n... Den var fiiiin!! n_n

Skolen var ikke så morsom ellers, vi hadde masse kjedelige fag, og jeg sovnet uten at jeg merket det selv. Jeg hadde liksom lent hodet mot hånda mi for å lese noe på japansk, og plutselig våknet jeg! Og timen hadde gått fort... Haha. Men vi hadde også OCI, oral communication, et fag jeg liker. Det går ut på å snakke engelsk, og der har vi en engelsk lærer. HAha, han kan ikke snakke japansk, men han forstår det. Han er veldig hyggelig, og har vist meg kontoret sitt, så jeg kan komme dit om det er noe som plager meg, eller om jeg trenger noen jeg kan snakke samme språk som. Snilt! Jeg fungerte også som ekstralærer, og hjalp klassevennene mine med fremføring i engelsk. Og jeg tror ikke jeg har vært borti noe enklere. De skulle skrive hva favoritt matretten deres var, og hvordan man lager den, og lese det opp. Og det var ikke sånn som i Norge, hvor man stiller seg opp ved kateteret og leser opp for klassen, nei, det var bare rett foran læreren i et hjørnet av klasserommet, hvor det ellers var bråkete... Jeg syns det er koselig jeg, og de får ikke så press på seg. Men, det er ikke rart om det er forskjellig, for det er helt andre nivåer. Vi nordmenn er virkelig strie i engelsk i forhold. Og japsene, det virker faktisk som om å snakke og skrive engelsk er to vidt forskjellige ting for dem. De kobler liksom ikke skrivingen sammen med det å snakke, derfor forstår de fleste meg kun om jeg skriver engelsk, ikke snakker det. Det kommer nok mest av at japanerene ikke lærer å snakke, bare å skrive engelsk. Det kommer nok av at før i tiden, gamledager, ble det ikke sett på som viktig å kunne snakke, men å lese derimot, ble verdsatt. Det å kunne lese litteratur fra andre verdensdeler ble satt pris på. Men Japan var et såpass isolert land, så de har liksom ikke hatt bruk for å snakke engelsk. Før nå!

Og, jeg smålo litt for meg selv i klassen i dag. Vi hadde Rika, chemistry. Læreren fortalte om blodtyper, og i Japan er det veldig vanlig å vite blodtypen sin. (De er sjokkerte over at jeg ikke vet min. "Hva om det skjer en ulykke og du trenger blodoverføring!?!?") Han fant også ut hvem som hadde hvilken blodtype ut fra foreldrenes blodtype, og blodtypene deres ved å vite foreldrenes. Han skrev også opp "homo" på tavla, som da står for ene typen blodtype (så vidt jeg forsto, jeg skjønner ikke alt, og gidder ikke google det for å være smart!!) og jeg tenkte på hvor mange som hadde latt det være i fred uten å le ut læreren i Norge... Men, det har tydligvis ikke samme betydning som i Norge, for da hadde vel alle knukket sammen i latter da læreren svarte en elev med "Ja, anata no otosan wa homo, nee?" som forøvrig betyr "Jaha, da er faren din homo da, ikke sant?" Sjarmerende...

Og, i dag, mens jeg gikk hjem fra skolen, var det en gutt fra skolen som snakket til meg!! Sjokkerende, for han er den første! Og han var ikke sjenert... Og han var tilfeldigvis fin! Ooooog, han snakket engelsk!!! Han hadde vært utvekslingsstudent til Brasil, og var derfor flink. Ei jente han gikk sammen med, hadde vært i Taiwan et år, og forsto engelsk, men snakket japansk. Begge snakket til meg, og jenta tar samme tog som meg og, og sa at om jeg gikk alene hjem flere ganger, men ble ensom, så måtte jeg bare komme til hennes klasserom, og gå sammen. Det skal jeg virkelig gjøre, hyggelig! Gleder meg til jeg blir flinkere i Japansk, så jeg kan snakke masse til alle, og fortelle dem om Norge, hva som er vanlig, og bare være meg, skikkelig!! Jeg må skynde meg å bli flink, jobbe masse!!!

Sushi = æsj.

Dagen i dag var rett og slett slitsom. Ikke for å klage, men den var lang, og man gjorde ikke så mye gøy. Timene besto av mye japansk, blant annet historie, gammeljapansk og moderne japansk. Vi hadde også to timer engelsk, og den ene timen forsto jeg ikke mye av, og den andre ble for lett. Haha, jeg er litt for rask i forhold til de andre. Også ble jeg så trøtt av å huske nye kanji tegn. Jeg har lært meg tre nye i dag, som betyr følelse, studere og tre. Som i trær. Jeg klarte faktisk å få meg noen små blunder i timen i dag også. Jeg ble liksom bare borte... Jeg liker virkelig den strategien til japanske lærere, for det blir virkelig stille. Friminuttene er ikke stille, men så har jeg visst havnet i en av de mest livlige og bråkete klassene på skolen. Og det gjør ikke så mye, når alle er snille mot meg. I lunsjen i dag hadde Mika, en av de nye venninnene mine, hatt med seg en liten boks med spesiell gelè til meg. I går hadde hun hatt med en og spist selv, og jeg hadde studert boksen hennes ganske nøye, for den typen gelè var noe jeg aldri hadde sett før. Så, hun tok med en til meg så jeg fikk smake! Den var kjempegod. Type gjennomsiktig og søt, med lett fruktsmak. Lunsjen min generellt var egentlig ganske god. Ris med noe strø på, smakte godt, omelett, litt spagetti, og noe kjøtt. Jeg elsker japanske matbokser. Jeg lager et innlegg om det i morgen!! Ellers syns jeg det var så utrolig sjarmerende at klassevenninnen min snudde seg mot meg og ville ha hjelp til å sjekke engelsk leksa si. Og jeg var ikke vond å be. Oppgaven gikk ut på at du fikk en setning, som du skulle ommøblere. Setningen her var "He was named Peter by his grandmother".
Setningen var halvveis ferdig, og du skulle bare fylle inn tre ord. Halvferdig så den slik ut: "His grandmother..." Setningen skulle egentlig bli "His grandmother named him Peter" men venninnen min hadde klart å skrive "His grandmother was named Peter." Åh, jeg sleit for ikke å begynne å le. Stakkar japanske jenta er ikke helt flink i engelsk.. Men derfor er det bra at de får prøve engelsken sin på meg, for jeg er ikke så skummel, for japansken min er helt forferdelig n_n Søtt, jeg er ekstralærer i engelsktimen...

Også gikk jeg gjennom gangen til tredjeklasse, og de ser meg ikke hver dag, så jeg møtte på masse kommentarer angående hvor søt jeg var. Jeg hadde på meg en liten hvit hårbøyle med sløyfe på, som jeg har kjøpt i Corfu. Flertallet av jentene i klassen min kommenterte hvor søt den var, og, jeg fant ut at de har begynt å kalle meg "Hime-chan". Hime er japansk for "prinsesse" og "chan" er en betegnelsesform man bruker etter navnet til personen. "chan" brukes om mennesker som er yngre enn deg, og om det er venner eller familie. Selfølgelig er det unntak, men dette er det vanligste. "Hime-chan".. Håper ikke det når ut over hele skolen...

Jeg kom meg trygt hjem uten noen togvenner i dag (gårsdagens togvenner har mailet meg i hele dag!), og holdte på å sovne på bussen. Akkurat som i Norge. Bortsett fra at japanske bussseter er mindre, og har færre seter, så man er garanert å måtte dele. Jeg kom hjem til tomt hus, fordi Papa var på jobb, og Mama var på et synkronsvømme show. Søskenbarnet mitt, han som kledde av seg og danset for meg i bare undertøyet, er med i en synkronsvømme klubb. Genialt. Og siden søsteren min skulle studere etter skoletid, og så ble ikke hun med hjem heller. Men Papa og Mama kom hjem etter kort tid, sammen med Okasan, bestemor altså, som hadde med seg en venn. Som vanlig fikk bestemor en klem, og venninnen til bestemor insisterte på en klem hun også, fordi hun syns jeg var så søt. Og der sto jeg i slaskeklær. Ikke hver dag jeg føler meg fin i slaskeklær altså!

Etter dette dro vi for å hente Yoshie, og dro ut for å spise. Gjett hva vi spiste... Sushi! Og, jeg kan nå, helt ærlig med erfaring si at JEG LIKER IKKE SUSHI!!! Unnskyld til alle dere som måtte like sushi, men jeg takler det ikke. Greit nok at jeg ikke liker sjøgress, men jeg har ikke evne til å konsumere rå fisk... Ikke engang halvrått oksekjøtt klarte jeg å spise mer enn èn bit av, for å være høflig. Jeg ble ganske lettet da de bestilte kylling til meg. Jeg elsker det at familien min er så forståelsesfull, og aksepterer at jeg ikke liker ting, og bare ler og smiler. Eneste betingelsen er at jeg prøver alt en gang. Og det klarer jeg da. Og nå har jeg kommet over sushi. Så, bare så dere vet det om dere noensinne skal invitere meg ut på mat, jeg spiser ikke sushi. Haha.
Men det skal være sagt at resturanten var utrolig fancy! Du kom inn i et stort rom, og midt i rommet var "kjøkkenet". Rundt dette var det masse bord, og mellom bordet og "kjøkkenet" var det en form for benk, med samlebånd på. På samlebåndet satte de ut forskjellige typer sushi hele tiden, også kunne man bestille spesielle ting fra menyer på bordet. Man trengte ikke å tenke så hard på penger, fordi alle matrettene var satt på spesielle tallerkner, og det var fem forskjellige tallerkner. Alle tallerknene hadde forskjellig pris, så når du var ferdig med å spise, kom det bare en person og telte antall tallerkner av hver farge. Praktisk!? Utrolig stilig i alle fall. Også var de veldig service innstilte. Når du kom inn, ropte alle arbeiderene "velkommen!" Når du var ferdig med å spise, ropte de "velbekomme!" og når du hadde betalt og skulle dra, ropte de "tusen takk, hadebra!" Haha, jeg skvatt, men det var facinerende.. Så absolutt!

Her kan man se "samlebåndet".

Og et akvarium jeg ble heller facinert av, fordi de hadde en flat fisk i det.

Jeg liker ikke fisk, men den var søt, for den lagde kyssebevegelser mot akvariumsruten når jeg glodde på den.

Åh, jeg har kjøpt japansk leppepomade! Den er rar, og ikke rund, sånn vi er vant med. Den er oval! Haha, fancy.

Togvenner og tennis

Jeg er nesten frisk igjen! Japsemedisiner er bra saker, jeg trodde jeg skulle uti en skikkelig runde med forkjølelse jeg nå, men er bare igjen lettere hoste. Det er imponerende. Gikk greit nok å stå opp i dag også! Skole var faktisk morro i dag. Jeg morer meg veldig å gå rundt på stasjonene, fordi det er så mange folk som ser så annerledes ut, og gjør så mye annerledes ting enn det vi i Norge er vant med og gjør. Jeg begynner å bli imponert over antallet kvinner over 50 som har spreke hårfarger, som grønt, rosa, lilla eller striper i de samme fargene. Også er jeg så facinert av folkene fra samme skolen som meg. De snur seg, og vinker forsiktig mens de smiler, nesten litt som småbarn som ser julenissen eller noen de kjenner, men ikke har sett på lang tid. Det er rett og slett underholdene, og får meg i godt humør!!!

På skolen i dag ble jeg spurt ut av ganske mange om jeg hadde det bra, ettersom jeg ikke var på skolen i går. Joda, bra med meg, bare hoster litt ennå, unnskyld. Søte menneskene som tydligvis bryr seg. Ellers har jeg lært meg masse kanji, og jeg har hatt enda en lett engelsktime. Vi fikk diverse papirer, og de brukte jeg omtrent et kvarter på å gjøre ferdig.. Til min overraskelse brukte alle de andre hele timen på dette.. Veldig forbausende, selv om jeg visste at de ikke er verdensmestere i engelsk. Så jeg fikk i hvertfall slappet av litt... Også hadde vi gym i dag... Jeg er ikke noe særlig begeistret for gym, sånn egentlig. Det er fordi jeg ikke er flink i gym, selv om jeg tar igjen i entusiasme. Men i dag var det virkelig gøy!!! Fordi.. Jeg har spilt tennis!!! Og det er utrolig gøy! Jeg må konsentrere meg for å råke ballen, men det viser seg at jeg har bra kraft i slagene mine, heldigvis. Vi øvde mest på slagteknikker og å slå ballen alene i dag, men det var utrolig gøy. Jeg tror aldri før jeg har kunnet sagt at jeg gleder meg til neste gymtime. Vi har tennis da og! Vi var heldige med været også. Det var litt usikkert, fordi en tyfon passerte på utsiden av kysten i går, men den blåste seg ut over natten, og vi ble overrasket med strålende sol, og det var nesten for varmt med gym shorts og t-skjorte. Jeg trives!

Åh, engelsk læreren vår er morsom. Hver gang han kommer inn i klasserommet, tar han et skikkelig overblikk over elevene, og får folk til å stramme sløyfene og slipsene sine, om de er slakke. Folk pleier å slakke på dem, fordi de ikke liker å ha de helt oppe i halsen. Så kom han med masse kommentarer rundt det, som tydligvis var morsomme. Folk lo n_n

I gymmen har vi egne sko, som skal brukes i gymsalen. Når vi spiller tennis, og andre ting ute, så må vi ha med egne sko, noe jeg selvfølgelig ikke hadde. Derfor fikk jeg låne et par av skolen, og de skulle ikke brukes inne. Så etter å ha satt fra meg dem, fikk jeg et lite problem... Ingenting å gå i... Derfor dro jeg av meg sokkene, og gikk barbeint, noe som overrasket vennene mine ganske mye, fremkalte latter, og endte i å kalle meg søt. Det er visst ikke vanlig å gå barbeint ute i like stor grad som vi gjør.. Eller kanskje det er fordi det ikke er sommer?

På vei hjem fra skolen, var jeg alene! Hihi. Ikke at jeg bryr meg, men på vei inn til togstasjonen, snudde masse jenter fra skolen min seg mot meg, vinket og sa hei. Da jeg smilte og vinket tilbake, så de så utrolig førnøyde ut, og hvisket kawaii.

Også, på toget... Haha, jeg gikk inn på et ganske fullt tog, og stilte meg halvveis foran et sete, ettersom det ikke var mange andre steder ledig. Også ser jeg meg såvidt rundt, og møter blikket til en annen skolejente, noe som fremkaller en kjedereaksjon. Jenta sier "åh, se! Hun har blå øyer! Åh, så kult!!" det fikk meg til snu meg, og se på henne igjen, og denne gangen de fire andre jentene med henne. Jeg smilte, og snudde meg vekk, og så ned. Huff. Lettere oppsiktsvekkende sa du... Også, etter smilet mitt, kawaii'et de meg! Alle sammen, sa jeg var søt, og kommenterte stort sett alt ved meg, og jeg måtte jo selvfølgelig se på dem et par ganger til, og alle gangene glodde de på meg! Waaah, skummelt. Smigrende, men skummelt. Og, da det ble litt tommere på toget, lente de seg mot meg, og spurte "Du, har en av foreldrene dine blå øyne, siden du har det!?" Haha. Helt ukjente jenta.. Og det førte til en samtale hvor jeg forklarte at jeg var norsk, og de sto og sa søt, og pen, og masse sånn. Det andre spørsmålet de stilte meg, den vidt fremmede jenta, var "Har du kjæreste!?" Hahah. De fulgte meg tilogmed til stasjonen min, enda de egentlig skulle av en stasjon før meg. Så, resultatet er fem mailadresser, fra fem helt tilfeldige jenter jeg aldri har sett før. Utrolig facinerende! Og, jeg er stolt av meg selv, fordi jeg klarte å holde en flytende samtale med japanske folk uten at det var overtydelig at jeg ikke er erfaren med språket. Det var gøy!

Også må jeg nesten fortelle om middagen i dag. Det kan vel knapt nok kalles middag. Mama sa det var pannekaker, og det er jo godt det. Men det var ikke de tykke pannekakene med syltetøy og sukker vi pleier å ha i norge. Valget var stort og varriabelt. Det var syltetøy, frukt, krem, sjokolade, sjokolade man kunne smelte, sjokoladesaus, stekte eplebåter med kanel, blåbær, blåbærsaus, banan, ost, skinke, egg, salat, rekesalat og tunfisk. Bare å blande som man vil av hjertens lyst. Åh, det er lenge siden jeg har vært så mett! Eller, egentlig ikke, men det var så godt! Alt sammen, åh, man har nesten lyst på mer, men man er litt kvalm også. Jeg er veldig glad i søte ting, og pannekakene mine slapp ikke unna! Naaaamm.. Jeg skal lage mye japan inspirert når jeg kommer tilbake til norge!!!

Åh, det ser kanskje ut til at pengeproblemene mine løsner litt, om jeg får tak i et mastercard som kan brukes her nede. Håper det funker, jeg vil ha kontroll over pengene mine!!

Japan day!

For en stund tilbake, før jeg begynte på skolen i Japan faktisk, var jeg med familien på noe som het Japan day. Jeg har ikke skrevet om det før, fordi datating var ikke i orden på det tidspunktet. Men nå, omtrent en måned senere, har jeg alt jeg trenger for å lage et innlegg om Japan day.

Det var lagt på et større lokale, og arrangert av ganske mange forskjellige folk. Jeg fikk ikke helt med meg resten rundt arrangørere og sånt, ettersom språkmanglene mine er for store til at jeg klarer å fokusere på hvem som står bak alt. Men det var i alle fall morro!! Da vi kom dit, betalte vi for biletter, og fikk noen små lapper, med bilde av div. sushi figurer på. Så ble vi tatt med inn i et lite, veldig typisk japansk rom, hvor det var tatami matter (stråmatter på gulvet, som er mykere og mer behagelig å sitte direkte på, enn på vanlige gulv.), og ellers kun et lite bord, og noen planter. Vi satt direkte på gulvet, og skulle delta i en tradisjonell teseremoni! Åh, haha, det var så skummelt. Men utrolig gøy også, og helt annerledes enn noe jeg noensinne har vært med på. Først fikk du servert et lite fat, med en tebolle, og en ting som tydeligvis var en visp. Det lignet ikke på noen visp! Det så liksom ut som en barberkost, bare at "kosten" var masse lange, stive strå. Så fikk vi servert en kake-bolle lignende ting, som så veldig skummel ut. Jeg kunne velge mellom hvit eller gul, og siden hvitt så mindre skummelt ut enn gult, valgte jeg hvitt. Ikke at jeg visste hva det var for noe, men greit å være på den sikre siden, ettersom dette tydeligvis skulle spises! Så fikk man servert et bittelite fat til, med en kopp med grønt pulver oppi. Man tok to små skjeer, og helte dem oppi tebollen.
Også kom damen som arrangerte dette, og helte tevann i koppene våre. Så kom den vansklige delen... Å vispe teen!! Greit nok, det høres ikke vanskelig ut, og det var jo ikke det heller, ikke før de sa at når overflaten var dekket av skum, var den ferdigrørt... Dere vil ikke tro hvor mye man må vispe grønn te, eller te generellt, for å få den til å skumme!! Heldigvis forbarmet moren min seg over meg, og vispet frem skummet for meg. Miip, heller vanskelig, om jeg får si det, men interessant! Teen i seg selv smakte ikke særlig godt, og jeg tror man må ha i GANSKE mye sukker og melk for å få den til å smake godt, men, det er heldigvis ikke noe jeg må drikke hver dag. Også den kake-bolle tingen... Den smakte helt greit. Det hvite utenpå, smakte liksom bare litt sukker.. Sånn tørt på en måte.. Også inni, var det noe som heter anko. Anko er en litt søt, lilla, merkelig japansk greie, som de bruker i japanske søtsaker. Veldig spesielt, og det er ikke noe jeg foretrekker å spise, men det er helt greit, sånn om man kommer i et selskap og blir tilbudt, bare fordi folk har lagd det til deg.

Te seremoni!

Etter den skumle teseremonien, som ikke var så skummel likevel, gikk vi inn i et rom hvor de hadde masse kimonoer! (For de som ikke vet hva en kimono er, så er det en tradisjonell japansk klesdrakt, omtrent som bunad for oss) Det var rundt ti kimonoer i forskjellige størrelser, og de var der til utlån. Og, jeg fikk prøve en! Fire damer sullet rundt meg og draperte den fantastisk flotte kimonoen rundt meg. Den var så pen!! Jeg likte den... I alle fall, disse damene brukte sin tid på å kle på meg, for kimonoen er avansert! Det er liksom ikke barebare å få den på seg. Først er det en tynn "innenpå" kimono, så kommer selve kimonoen. Så skal man ha på seg flere forskjellige belter, også skal belte knytes i en fancy sløyfe. Det var litt morsomt å bare stå der og bli påkledd. Litt flaut også, for, de blå øynene mine vekker oppsikt. Også disse damene Kawaii'et meg (altså, kawaii betyr søt på japansk) og sa jeg var så pen, og at kimonoen var så pen på meg,og at jeg lignet på en dukke! Jaja, ikke så mye man får gjort... Koselig i alle fall. Hyggelige japanske menneskene n_n Og, når jeg begynte å gå litt rundt i kimonoen, ble jeg stoppet av masse folk som vi ikke kjente. De sa søt, og pen og ville ta bilder av meg. Det var en del andre folk der i kimonoer også, som ville bli tatt bilde av sammen med meg! HAha, både kameraer og mobiltelefoner ble dratt frem og knipset med...

Jeg står her jeg!!

Damene sto og sukket over utseendet mitt... Men, se på den fancye sløyfa på ryggen!
(Bare for å ha sagt det, når bilde ble sendt hjem til norge, spurte min godeste Pappa, Pål!! om det var nistepakke eller japansk birkebeinersekk... Haha.)

Meg og den japanske papa'en min.

Også ble jeg dratt med ut!

Også, gikk vi inn i et rom hvor de hadde origami, lagde sushi, og kalligrafi. Vi kastet oss først på å lage sushi, hvor vi fikk bruk for de små papirbitene med bilder av sushi. Dette var fancy, for da fikk du et lite "ark" med sjøgress, og la en solid dose ris oppå. Også la du i fisk og grønnsaker. Dette lå på en fancy "stråmatte" om man kan kalle det det, som man liksom skulle rulle over seg selv, for å få sushien til å bli en slags rull. Det gikk ganske greit! Selv er jeg ikke overbegeistret for rå fisk, og foret faren min med det. Haha.

Papa og Okasan, bestemor.

Etter dette, ble jeg tvunget til å kaste meg på kalligrafi. Japansk kalligrafi er ganske spesielt, og tradisjonsrikt. Det har sammenheng med kina, og er veldig gammelt. Man bruker pensler i forskjellige tykkelser, og flytende blekk, og tegner kanji, det superavanserte skrivesystemet deres, på helt spesielle måter. Altså, det er regler for hvilken vei de forskjellige strekene skal gå, så det er ikke barebare å sette seg ned og streke opp et tegn. Og, jeg som har forholsvis liten kjennskap til kanji, valgte et av de få jeg kunne. Ai som betyr kjærlighet. Det er visst også et av de vanskligere tegnene man skrive. Huff, grunnen til at dette var noe jeg prøvde å unngå, er at jeg har en forferdelig håndskrift. Jeg har et visst grep på tegning, men tegning og skriving er virkelig ikke det samme! Ikke engang å lage fancy overskrifter klarer jeg. Så, kalligrafi er jo helt klart noe jeg burde holde meg unna... Men neida! Okasan, Bestemor, som også var med på dette, insisterte på at jeg prøvde, fordi venninnen hennes hadde ansvaret for dette. Derfor, intet valg. Jeg satte meg ned på stolen, med et heller fortvilet utrykk, prøvde å smile, men jeg tror ikke det funket helt, for folk stimlet seg bare rundt bordet, og lo av den utenlandske jenta med de blå øynene som tydeligvis sleit med tanken på kalligrafi. De kawaii'et meg også. Miip... Men, jeg kastet meg da på, og det første fikk jeg god hjelp til. Likevel ble det bare møtt med responsen: Hahah, så søtt... Waah..
Så, man prøvde en gang til, og det ble visst relativt bra! Ikke så bra som man kunne regne med av en proff, men absolutt akseptabelt, haha!

Ehh.. Sånn?

Hææh, nå tuller du!? Du sier det ble bra!?!?!?

Jaha ja, akseptabelt..

Også satt vi i resepsjonen, mens vi ventet på at folkene skulle gjøre klart siste delen av programmet. Da vi kom tilbake i rommet vi hadde malt i, var det bare masse stoler der. Vi satte oss godt til rette, og var først vitne til ganske ekstrem kampsport, karate, med mennesker i alle aldre. Jeg så en ni-åring slenge en 70 år gammel dame i bakken. Haha. Underholdene, under kontrollerte forhold. Også var det en form for japansk musikk, som jeg ikke fikk med meg navnet på. Trommer, sammen med fløyte. Det var også en merkelig dame med en djevelmaske, som danset rundt på en rar måte. Det var rett og slett komisk. Men, ikke det værste, eller kanskje jeg burde si beste... Det kom inn en dame i kimono, med en tradisjonell gitar, som bare har tre strenger. Hun satte seg ned på en stol, og begynte å klimpre. Jeg forventet meg egentlig en fin ballade, etter denne klimpringen som oppvarming.. Men, klimpringen var ikke oppvarming! Hun liksom dro og slapp i strengene, så det ble en ugjevn, hakkete etterligning av en melodi, også begynte hun å synge. Det var ikke så ille til å begynne med, litt lav synging fra noen som ikke har sangstemme. Også, i høye og lave toner, sang hun falskt og merkelig singrende, og enkelte steder hørtes hun rett og slett ut som en katt som hadde det vondt! Jeg fikk litt vondt i ørene, og måtte konsentrere meg for ikke å le, og satt der med tidenes største smil, og så vel ut som en musikkelsker. Men nei, jeg måtte så le at jeg hadde det helt vondt. Det ble ikke bedre da det kom inn en gruppe etterpå, som holdt på med samme mjauingen, og jeg er glad vi måtte dra tidligere, for hadde jeg vært der et øyeblikk lengre med den falske mjauinga, hadde jeg gjort skam på familien og ledd oss ut! Altså, jeg har hørt på noe av de samme greiene, og du kan finne enka (sang arten heter Enka) som høres bra ut, og man må beundre måten de kontrollerer og bruker stemmen, men jeg er ikke helt for falsk mjauing. Beklager om noen er virkelig glad i enka, men, jeg sliter litt med å holde meg seriøs n_n" Det viser seg desverre at søsteren min virkelig elsker denne typen sang, og søsteren min har en stemme med mer en nok volum, så, det hender seg jeg får litt vondt i ørene, men jeg klarer heldigvis la være å le. Jeg smiler bare koselig. Det er ikke så ille å ha litt merkelig, underholdene sang, når man kunne ha kranglet skikkelig! n_n Dessuten er hun så snill og søt ellers. Kanskje hun finner norsk musikk sært? Selv om de virker begeistret for det de har hørt så langt da. Jeg er veldig glad for youtube. Og, om noen har tips til typisk norsk musikk, som en japansk familie kanskje vil ha interesse av, legg gjerne igjen dem som kommentarer!

Kjedelige syke dagen..

Huff, i dag er jeg hjemme fra skolen, nettopp fordi jeg er forkjøla. Jeg har feber, og ingen matlyst, sår hals, vondt i hodet og hoster. Jepp, god gammeldags forjølelse. (Haha, sa jeg nettopp god!?) Derfor ville ikke moren min at jeg skulle dra på skolen, og ringte inn og sa jeg var syk. På skolene i japan, ringer man inn hvis noen er syke eller for sene. Så, jeg har tilbrakt store deler av dagen så langt i senga. I går var jeg så tufs at jeg ikke orket å skrive noe. Da sov jeg maaasse, og spiste lite, for jeg mister appetitten når jeg er syk. Derfor ble det en doughnut, litt curry gryte, og en kyllingbit. Og kakao. Og masse medisintabletter. De er virkelig bekymret for meg, og jeg syns det er sjarmerende. Jeg tror faktisk ikke det var mye fornftig jeg gjorde i går, hvertfall ikke som det var verdt å skrive om, derfor har jeg planer om å lage et innlegg om et arrangement jeg var med på for noen dager tilbake!

Host...host... Eh!? Feber!?

Ja, host host. De to siste dagene, har jeg hostet ganske mye. Har sluppet unna sår hals, helt frem til i dag, og det var forholdsvis greit fra morgenen av også. Skolen gikk fort, og jeg bjeffet ikke mye der heller. Bare litt, sånn at vennene mine ble bekymret, hahah. Da jeg kom hjem, var jeg som vanlig sliten, og utnyttet tiden godt med en liten blund.. Men, jeg sov ikke noe godt, for jeg hostet så mye, og hardt! Alle som har hørt meg hoste ordentlig når jeg er forkjøla, vet at jeg høres som en gammel mann med kols. Så, derfor har familien min vært lettere bekymret. Og, da jeg våknet fra blunden min, etter kraftig hoste, med lettere hodepine og sår hals, ble de litt på vakt, og tok temperaturen på meg. Det viste seg at jeg hadde feber, noe som sendte dem hodestups ut døren, og en halvtime senere dundret de inn igjen, med diverse medisiner. Jeg og søsteren min fikk vår del hver, ettersom hun også har vært litt tufs. Så, de proppet i meg to tabletter, og skal fore meg med dem til hvert måltid, sammen med noe rart energidrikke. Også tar de tempen på meg hele tiden. Hmm.. Jeg syns de reagerte ganske rart på min lille forkjølelse, men så er jo japsene helt hysteriske på influensa. Faktisk så er visst japansk influensa ganske alvorlig, og krever flere dødsoffere i løpet av ett år. Jeg kommer til å få vaksine i november, og om forkjølelsen min blir værre, tar de meg med på sykehuset, for inspeksjon. Selv er jeg overbevist om at det bare er forkjølelse, ellers har jeg et lite håp om at kanskje influensaene våre ligner på hverandre, men at det er kropp og immunforsvar som reagerer ulikt. Kanskje forhåpentligvis...? Jaja, jeg går nå her og bjeffer, og så vil tiden vise om det er influensa eller om det er den årlige forkjølelsen! n_n

Åh! Forresten!!! På toget i dag, var det en mann som tok bilde av meg!!! (Jeg dro til skolen helt alene i dag, for første gang, bare så det er sagt!!!) Ja, han gjorde det, helt sant! Han glodde på meg en stund, og jeg tenkte kanskje det var fordi jeg hadde blå øyne, og tenkte ikke mer over det. Så begynte han å romstere i bagen sin, dro frem mobilen, og tastet litt på den en stund. Også holdt han den opp i en unaturlig vinkel, sånn man pleier å holde en klapptelefon når man skal ta bilde, holdt den rettet mot meg ca et halvt minutt, og så blitset det i kamera!
Ja, han tok faktisk bilde av meg. Jeg er ikke inbilsk, jeg vet faktsik forskjell på det og en blits. Så, om ikke mannen har en merkelig interesse for sovende gamle menn og damer (de som satt ved siden av meg), tok han nok bilde. Hahah, huff. Jeg er en attraksjon... *host host* Det gjør vondt..

God natt fra Japan! n_n

Dagens facinasjon!

Barneskoleelever!! Haha, okei da, det er ikke elevene som er det facinerende, rettere sagt hodeplaggene dems!!!
Man kjenner sikkert til de knall orange sekkene mange barneskoleelever i Norge får. Vel, i Japan har ikke ungene knalle sekker, men de har knall gule hatter eller capser, ettersom de er jenter eller gutter.. Haha. Det er rett og slett morro å se på vei til skolen om morgen. Unge etter unge med skikkelig gule hoder. Ingen tvil om at de blir lagt merke til i trafikken..!

Tatt i smug ut av veska, ettersom de antagelig ikke liker photostalkere...

Kawaii og steinslang.

Yosh! Da er eksamensuka over, og fra og med i morgen av, kommer jeg til å ha de samme lange dagene som sliter meg helt ut. Skal vedde på at jeg kommer til å sove tre ganger så mye som jeg pleier!! Jeg kommer sikkert til å være helt skutt. Men, det må gå seg til. Ikke såå lenge til juleferie n_n

I dag hadde vi fire timer på skolen, i stedet for to. Grunnen til dette, var at de valgte nye representanter til elevrådet. Stakkar studenten som fikk i oppgave å forklare meg dette. Jeg skjønte det ikke på japansk, og det ble ikke bedre på dårlig engelsk. Så, resultatet ble en av de utrolig geniale digitale ordbøkene dems. Når ordet "student council" poppet opp på skjermen, skjønte jeg det heldigvis. Lettet student. Hahah. Ikke greit å sitte nærmest meg!

På skolen i dag ble jeg kawaii'et mer enn jeg har blitt på flere dager! Grunnlaget for dette... Vel, vet ikke helt. Først møtte to randome jenter (har aldri hilst på dem før...) meg ved skoskapet mitt, (på skolene i japan, har man egne innesko, og man har et lite garderobeskap som man setter uteskoene sine mens man er på skolen) sa gratulerer med dagen som hadde vært (waah, de vet virkelig alt om meg!) og sa "Kawaii!!!!" og "Kyaaah!" og "matta ne!", sees senere på japansk. Det ble før man skulle trodd, for de møtte meg ved skoskapet før jeg dro hjem også.. Også, på skolen har vi tre-fire drikke automater, deriblant ett jeg har falt for. Der er det sjokolademelk, milk tea, og jordbærmelk. Jeg kjøpte meg en kartong med Milk Tea, som jeg har begynt å like ganske godt, og tok med til klasserommet. I løpet av timen hadde jeg ikke rukket å drikke opp alt (fordi de søte små kartongene faktisk er på en halv liter med drikke) så jeg tuslet rundt og ventet på søsteren min med den i hånda. Jeg pleier å holde drikket mitt med to hender, så når jeg subbet avgårde og sippet til drikket mitt.. Jeg ble kawaii'et! Masse!!! Uaaah, slutter de ikke med det snart!?!? Nå begynner det faktisk å bli flaut.. Haha, jeg gjør bare normale ting! Først var det hyggelig, så skremmende, og nå... Miip. Fortsatt bedre enn at de roper skummel og fæl da i alle fall. Hihi.

Jeg har fått en fæl uvane på stasjonene. Altså, de kan bli ganske fulle av folk, og når en av de største togene har kommet, og folk strømmer ut av dem, pleier jeg å bli litt redd, for det er så sykt mange! Og jeg har ikke lært meg å brøyte meg frem gjennom menneskene ennå, så jeg bråstopper! I dag gjorde jeg det foran en gruppe med ukjente high school gutter, noe som tydligvis gjorde dem litt usikre, men de så så fornøyde ut at det var lettere merkelig. Jeg klarte liksom ikke å komme meg noe sted før søsteren min dro tak i armen min og fikk meg gjennom den værste mengden. Hahah, jeg lurer på hva jeg skulle gjort uten Yo-chan...

Etter skolen, slappet jeg av, og spiste mat, og tegnet. Jeg har fått tilbake tegneinspirasjonen min etter at jeg dro til Japan! Yay! Også har jeg kranglet med bank, penger og overføringer i store deler av dagen. Det viser seg at ingenting går, så jeg prøvd å sende en mail til til banken min, for å høre hva slags muligheter jeg egentlig har. Fy, jeg blir så irritert over at det ikke går ann å funke, teite banker og bankkort! Men, om de eneste problemene jeg skal støte på i Japan, er pengeproblemer, er jo ikke det det værste heller. Jeg kunne hatt det helt forferdelig med familie, blitt mobbet på skolen, eller hatt skikkelig hjemmelengsel. Men, nei, pengeproblemer. Sånn sett har jeg flaks i uflaks! Så jeg burde ikke klage n_n

Ellers i dag fikk vi besøk av Mama's venninne! Jeg husker ikke navnet hennes, men alle kaller henne Okasan, eller Momona no okasan, altså "mammaen til Momona" Haha. Hun er frisør, og skulle klippe av noen cm av håret til Yoshie. Det ble ganske fint, egentlig. Yo-chan har en liten bob, og den er faktisk kledelig. Så i samme slengen tok hun noen milimeter av panneluggen min, helt kostnadsfritt. Snilt! Og, jeg tror faktisk det ble ganske bra. Var fornøyd etter klippen, men man må alltid skylle gjennom med vann og style den selv før man vet om det ble bra eller ikke. Haha, får se i morgen tidlig. Tror det ble greit da... *krysse fingrene*

Hun ble en god stund, så Mama gadd ikke lage middag, og vi dro ut igjen. Der fant vi en typisk japansk resturant, som het "Wan". Den var veldig typisk japansk hus utvendig, og inne var det mørkt treverk. Det var også skoskap der, og man går i sokkelesten inne. Jeg likte meg ganske godt der, for det var sjarmerende dunkel belysning, og det er liksom delt opp i små rom og båser der. Inn til "rommet" vi ble tildelt, var det liksom en fordypning i gulvet, som var fyllt med hvite steiner, og med gjevn avstand, steinblogger til å gå på, så det ble en liten sti inn til rommet. Rommet er en liten bås, og et lavt bord. Det hos oss var det fire røde sitteputer, og så kommer den facinerende delen. Under bordet, var det en ganske dyp fordypning i gulvet, så du kunne strekke ut bena der!! Du satt på gulvet, men hadde likevel bena i vanlig stilling! Dette var andre gangen min på fancy japansk resturant, men jeg var fortsatt like gira. Jeg fikk en slags type pizza, og en form for kjøttboller, med ost inni, som dyppes i en eggeplomme. De er satt kjølige etter å ha blitt stekt, så man får en spennende kombinasjon med varmt kjøtt og kaldt egg. Det høres helt sært ut, men det smaker faktisk ganske godt! Mama og Papa skaffet seg ganske mye sært å spise, Mama spiste særlig salat. Hun spiser faktisk for det meste salat. Hun elsker det. Kanin, rett og slett. Jeg vurderer å skaffe henne et eller annet med kanin på til bursdagen hennes. Haha.

Også fikk jeg dessert! Pannekake med en form for lys sjokoladeis inni, bananer og sjokolade saus. Alt sammen var kaldt, og... Seriøst, det er lenge siden jeg spiste noe så godt! Alle som kjenner meg, vet at jeg blir alltid veldig glad, og sitter liksom og sukker og nynner for meg selv, når jeg får noe jeg virkelig liker. Jeg blir sånn megakonsentrert om å spise det opp, og bare koser meg. Åh.. Jeg vil ha mer. Nam...!

Vi hadde også egentlig ganske mye morro mens vi satt der. Det er rett og slett sosialt! I går så jeg filmen "Hauru no ugoku Shiro" av Hayao Miyazaki, og i den filmen er det en liten, levende ild. Den har sånn skvikete tynn og morsom stemme, en stemme moren min etterligner nesten perfekt. Det fikk meg til å le ganske bra, så begynte hun å etterligne en ting fra "Chihiro og heksene", en annen film fra samme skaperen. I filmen er det en "ansiktsløs" skapning med svart kropp og maske, som hele tiden holder ut den ene hånden, og stønner. Vi har lagd det til en intern spøk, å plutselig stå der med hånda frem og stønne. Og jeg har visst et ganske ekstremt utykk, som virkelig minner om den tingen. Det fikk oss selvfølgelig til å knekke sammen i latter.

Også fikk jeg dem til å le ennå en gang.. Søsteren min hadde på seg en genser, og i ermekantene var det liksom små hull. Jeg som har hatt både kanin og hamstre, syns de lignet bemerkelsesverdig på bitemerker (snakker av erfaring!) og kommenterte "Eh!? Hamster!?" og pekte på hullene. Og søsteren min ser dumt på meg, og jeg sier: "bitemerker? Hamster?" og hun sier.. "Eh.. Nei?" og så formelig roper jeg "gomenasai!!" (unnskyld på japansk), og følgene blir at alle sammen får totalt latterkrampe, inkludert meg og søsteren min. Mama klarer å hikste frem "design" og så ler vi ennå mer. Hun klarte ikke engang snakke skikkelig til servitøren, haha. Her sitter søsteren min med en forholdsvis ny genser, og jeg spørr om den er oppspist av hamstre...

Også.. Haha, jeg nevnte de pene steinene utenfor "båsene"? Mama stjeler steiner. Hun lente seg ut døråpningen, ser seg til begge retninger, og napper til seg en sten. Og gir den til Papa. Og enda en gang. Og en gang til. Haha, det så så genialt ut. Og når vi går ut derifra, sier Mama at han skal gi dem til meg, siden jeg likte dem så godt. Så, det gjør han. Og han plukker først ut en stein. Så en til... Og enda en. Og en til! Hææ, flere nå?? Jepp, 12 steiner hadde den nevenyttige moren min stjålet. Hahah, vi drar på japanske resturanter for å stjele steiner.

Bursdag på japansk vis!

Hahah, det første som skjedde da jeg våknet i dag, var meg som går ned trappa og inn i kjøkkenet, med det vanlig søvnige "Ohayo Gozaimasu" (japansk for god morgen!) Og fikk sjokk! Hele kjøkkenet var staset opp med glitrende girlandere, ballonger, sløyfer og en stor plakat det sto Marion, 18! på. Og en plakat på japansk, hvor det sto gratulerer med dagen (Tanjoubi omedetou). Da jeg omsider fikk igjen nok luft til å si "Woah, fantastisk!!" Ble jeg helt rørt, for at de faktisk hadde stått opp en time eller to tidligere enn de pleide, for å pynte for meg! Tenke seg til.. Også så mye! Det er så søtt av dem, selv om de kanskje tar av litt.

Dagen ellers ble brukt til å slappe av, og lese ut den siste Twilight boka. Jeg er overraskende fornøyd med slutten, merkelig facinerende story, og bøkene er for all del bra, selv om jeg ikke er enig i vampyr konseptene. Jeg har også hjulpet til med fest forberedelser. Okasan, bestemor, kom innom for å si gratulerer med dagen, og ga meg rundt 200 kroner i bursdagsgave. Sjarmerende!

Gjestene våre kom rundt klokka seks. Det var noen venner av familien, Momona og moren hennes. De er visst ganske tett knyttet, og de var kjempehyggelige, så ikke noe rart det. Vi startet med å spise, pizza for anledningen min bursdag. Japansk pizza er facinerende, og litt annerledes enn norsk. Den mest markante forskjellen er forkjærligheten for å dynke den i majones! Unngikk heldigvis majonesen, ettersom jeg fikk være med å velge ut pizzaer. Og etter pizzaen, spiste vi små kyllingstykker, og en form for omelett. Nam! Også masse frukt. Mama elsker å skjære opp frukt på masse forskjellige og fine måter, så det ser liksom alltid fristende ut. Jeg har også spist melon, sånn ordentlig grønn melon, og det var kjempegodt! Og, etter maten, fikk jeg bursdagskake!!! Det var samme type kake som jeg spiste her om dagen, bare mye større! Og toppingen besto kun av bær, jordbær, bringebær, bjørnebær, blåbær og rips. Det smakte helt fantastisk! Bærene var egentlig ganske sure, men det var en kjempeherlig kontrast til den søte kremen i selve kaka. Jeg skal prøve å lage noe sånt når jeg kommer tilbake til norge, for det var utrolig stilig! Også måten bærene var drapert rundt kaka liksom.. Stilig! Også på denne kaka var det et skilt, som sa "Happy birthday Marion!", og tre lys. De to første utgjorde tallet "18", og det siste, et randomt hjerte. De slo av lys, sang for meg, og jeg blåste ut. Etterpå sang jeg den norske sangen for dem. (De likte den n_n) mens vi spiste kake, skar Mama også opp biter av brunosten "min" og lot gjestene smake. De likte brunosten de og! Til Japan hadde jeg med meg melkesjokolade og brunost. De elsket melkesjokoladen, for den smaker lysere og søtere enn japansk sjokolade, som er fyldigere og litt mer bitter. Men fortsatt god. Og brunosten... Jeg hadde faktisk ikke ventet at den skulle falle i smak, men det gjorde den! De elsker den, og søsteren min spiser den, etter mine anvisninger, hver morgen på en brødskive. (Papa elsker smaken av den sammen med øl, haha.)

Også fikk jeg gaver!! Av Mama og Papa fikk jeg et fint armbånd, med krystaller og steiner Mama selv hadde plukket ut (jeg elsker steiner og krystaller, de er så pene! Noe jeg hadde kommentert en dag vi gikk forbi en bod med masse steiner) og fått laget et armbånd av selv. Passer perfekt! Og av søsteren min fikk jeg en nøkkelring med masse dingel på, som nå henger på skoleveska mi. Av familien samlet, fikk jeg to hårbøyler, kjempesøte!
Og av vennene til familien, fikk jeg en kopp, mobilpynt, og en bag full av godteri!

Etter middag, som var veldig koselig, satt vi på gulvet rundt stuebordet, og spilte Jinga. Det er et japansk spill, som består av avlange treklosser, som settes oppå hverandre tre og tre i annenhver retning, atten klosser i høyden. Så skal man liksom dra ut en og en kloss, og stable dem på toppen, og den personen som tar i stabelen sist før den raser, har tapt. Utrolig nervepirrende, men også vanvittig gøy! Du blir liksom oppslukt, også må man konsentrere seg. Alle sammen spilte sammen, og jeg tapte bare en gang, yay n_n Hadde visst talent...

Bursdagspynt.. Hvor da?

Jinga! Papa er megakonsentrert...

... Men feiler! Burn.

Mobilpynten nå festet til mobilen min!

Den enorme mengden godteri n_n

Armbåndet mitt!

Hårbøyler!

Gaver fra klassen. Alt i alt har jeg fått fire trykkeblyanter, for de har lagt merke til at jeg bruker vanlig blyant x3

Anime

Okay, sånn bare for å gjøre det ekstra ille for alle anime fansene som leser bloggen min... På den store flatskjerm tv'en vi har i stua, har vi tilfeldigvis div animekanaler... Og, i dag har jeg sett Bleach live!! Før alle randomsa på internett!! Ya~hoo!! Det var topp underholdning, for å si det mildt. Ettersom jeg er så hekta på Bleach, var jeg konsentrert nok til å forstå omtrent alt. Dessuten er man vant med språket i Bleach. Så, alle sammen, BLÆH! Jeg har sett bleach live n_n Unnskyld.. Jeg er bare veldig glad for det. Det var stort! Jeg koste meg med en pakke poky i samme slengen n_n Også var det en hel masse reklame for den siste Bleach filen, ikke diamond dust rebellion.. Jeg rakk ikke lese navnet, men jeg ble ganske facinert!

Egg?

Herlig å ha fri i morgen også! Testuka har oftest en fridag så studentene ikke skal dø på seg av utslitelse. Og, utrolig heldig at den krasjer sammen med bursdagen min. Det føles ikke som den er alt i morgen... Og det føles hvertfall ikke som om jeg snart er 18! Det er bare sært. Menmen.. Jeg får ikke gjort så mye med det n_n For anledningen fikk jeg også bursdagsgaver fra klassekameratene mine! Vet ikke hva det er ennå, ikke høflig å åpne pakkene før i morgen! Hihi. Åh! Jeg fant igjen crossdresseren min i dag! Vedkommende går tilogmed som en gutt... Haha, jeg koser meg. Jeg fant også ut at vi har noen gutter på skolen som ser bedre ut enn de andre. Hahah, okei da, to-tre stykker av dem kan kvalifiseres som fine, men resten.. Halvbra, eller med mer bra enn dårlig. Noen som er litt kjekke også, men på en rar måte. Men, i alle fall så er de som er fine, fine nok til at man kan være hyggelig! Hahah. Uansett, man prøvde seg på et smil til noen av dem, og det morsomme er at det funker. De er rett og slett facinert av den rare norske jenta med de blå øynene! Så, de fleste av dem blir faktisk gloende en liten stund, til man enten passerer, eller til en av kompisene slår til den jeg smilte til og ler av ham. Ikke at jeg er helt sikker på hva det betyr, antagelig at jeg virkelig er rar, sammenlignet med dem. Selv om jeg ikke skiller meg såå mye ut. Altså, de fleste kom med noen *kremt* hyggelige og seriøse kommentarer om at "Slapp av Marion, når du kommer til Japan trenger du ikke se opp til alle lengre!" Og, mange av kommentarene var riktige. Men jeg trenger ikke se ned heller. Alle jentene ligger mellom 155 og 165, så jeg er liksom midt på treet. Og, jeg tørr påstå at så mye som 90% av guttene på skolen min er høyere enn meg. Og etter lett beregning ut i fra togstasjoner og vandring i byen så er det gjeldene de fleste steder ellers også. Perfekt med andre ord. Haha.
Og når det kommer til utseendet mitt, så har jeg litt blekere hud, og litt lysere hår. Håret mitt er de facinert av, og syns det er fantastisk at det er naturlig. Står og stryker på det og sier *kyah*. Første skoledag bombaderte rektor og alle lærerene mine meg med: "Det er vel ikke permanent!!? For det er ikke lov her!!" Men, *sukk* Det er ikke permanent!! Også gjør jo selvfølgelig øynene mine en del også. Mange av folka på skolen har en tendens til å stoppe helt opp i en samtale bare for å glo meg intenst inn i øynene (det er en merkelig faktor, for før jeg dro, ble jeg informert om at japser ikke er så glad i øyenkontakt) og avbryte med; "Fantastiske øyne. Helt blå!" Miipp. De er også facinert av at jeg har røde roser i kinnene, typ vind og sånt, eller rødming over konstant kawaii'ing. Det har blitt direkte flaut nå faktisk, jeg prøver å gjemme meg, noe nytteløst. Men det er bra de ikke roper skummel og fæl etter meg i det minste n_n

Mens jeg sto på bussstoppet i dag, ble jeg også facinert av noe annet med Japan. Som for eksempel hvor mange som har scootere, fordi det er praktisk. Jeg la også merke til hvor mange av scooter førerene som kjører i dress. Ganske mange av dem. Haha, det ser kopete ut. En fin, stivet dress, hvit skjorte, stresskoffert mellom bena og en halvhjelm i en eller annen merkelig farge på hodet. Også er busssjåførene merkelige! De har stivet uniform, sånn førerhatt på hodet, alle har halvmørke briller, og de bruker hvite hansker. Og, de sier: "yosh, yooosh, yosh, yosssshh, shh yosh." hele tiden! Jeg har vurdert å le av det...

Haha, vi satt og så på bilder i dag. Bilder av typiske norske ting, som 17mai og julaften. Og etter å ha pekt på et bilde av pepperkaker og sagt jeg skulle bake sånne til jul, pekte jeg på et bilde av søskenbarna mine, som er tvillinger. På japansk heter tvillinger futago, noe jeg er veldig klar over. Men i min iver i å forklare søskenrelasjonene dems og min japansk, klarte jeg selvfølgelig å si "tamago" som betyr egg. Jeg pekte på søskenbarna mine, og sa "Egg!!"

Heldigvis lo de skikkelig bra, jeg lo ganske godt selv og, noe som fikk dem til å le mer, ettersom latteren min er ukontrollerbar og syk. Men, det var da gøy på en flau måte.

Miip, jeg har også funnet ut litt om Disney Channel stjernene her i Japan. High School Musical er ganske populært, og søsteren min har alle sangene fra alle filmene på ipoden sin *ikke at man liker dem så særlig godt, men de er ikke værre enn at jeg beholder familiefreden* og Hanna Montana er ikke for barn. Hanna Montana er for tenåringsjenter! Og da snakker vi ikke 13-14 år, men 16-17år! Jeg liker mye med japan, og mange av fasinasjonene til japsene, men der går grensen min =3

Hamstere!

Jaaa, for de som ikke har fått det med seg ennå, så har familien min faktisk kjæledyr. Vi har hamstre! Det er jo søte dyr. Familien min har noen.. De har faktisk åtte stykker! Yep, åtte stykker. 8. Første gangen jeg fikk høre det, ble jeg sjokka. Altså, en er vanlig. To er kos, for da har de selskap. Tre er greit, fire er mange, og åtte.. Akkurat.
Men, nå er jeg vant med det, og de er jo så søte! Det var ni stykker da jeg kom, men.. Taro, den som bet, strøk med to uker etter min ankomst. Dakar. Så nå har vi bare igjen Meron, Momo, Mikan, Jiro, Sumomo, Sophia, Rinji og.. en random jeg ikke husker navnet på! Unnskyld n_n"

De bor i to hyller, i hver sine bokser. Alle sammen er typ dverghamstre. Jeg liker dem. Og de er faktisk ikke til mat, sånn som man kanskje tenkte i begynnelsen. Ikke at det er særlig mye kjøtt på dem heller. Tror ikke hamster smaker godt, ondt... Derfor koser man med dem! Mine favoritter er Rinji og Meron. n_n

Hamsterhylle!

Kakemonster!

Dagen i dag har vært veldig rolig egentlig, sånn alt i alt. Vi sto opp tidlig og dro på skolen til vanlig tid, men pga testuka så hadde jeg bare to timer. Ikke at jeg klager. Huff, jeg klarte å pådra meg mer kawaii'ing i dag en det jeg har gjort på mange dager nå. Jeg skulle finne søsteren min etter at jeg var ferdig, og måtte selvfølglig velge den lengste veien. Resultatet ble at jeg støtte på mengden av 3.klasse elever som var ferdige, og sto og skravlet eller prøvde å bevege seg i gangen. Jeg gikk jo i motsatt retning, så det var ikke til å unngå at jeg halvkræsjet med noen av dem, og unnskyldte meg fort med "Åh, gomenasai!" Og fortet meg videre, med masse kawaii'er etter meg. Miip. Jeg måtte selvfølgelig også dra på meg oppmerksomheten til div lærerere og x antall gutter som aldri tørr si noe.

Jeg ble også facinert på skoleveien i dag og! Det er ikke lov til å bruke mobiltelefon/ha med mobil på skolen, og ikke bruke den på vei hjem heller. Derfor sto alle lærerene fra hele skolen spredd utover hele veien til Fujjisawa stasojon, omtrent en halvtimes gåing. Da er lærerene ganske strie, når de går så langt for å holde på mobilreglemanget sitt.

Jeg har brukt dagen til å lese, og det er det. Rytmen ble avbrutt av mitt behov for å sosialisere, så jeg gikk ned og satte meg i stua (heldigvis tok jeg med boka mi) for det viste seg at folka mine satt og så opp igjen gamle episoder av Dragon Ball. Unnskyld om jeg støter noen, men jeg liker ikke den serien. Aldri gjort det, og har ikke for mye grunnlag å dømme på, men den appellerer ikke til meg. Så jeg fordypet meg i Twilight, som begynner å få en uventet vending.. Hmm, ingen må spoile noe for meg, da blir jeg seriøst trist.

Også kom bestefar på besøk i dag! Og han var faktisk kjekk, eller.. Haha, så kjekk man kan forvente at en gammel japansk mann kan være. Men han så litt distingvert ut, sånn aldrende med verdighet, om man skjønner hva jeg mener. Han var veldig hyggelig mot meg, og ville virkelig vite mer om Norge. Han ble også til middag, så vi fikk snakket litt mer. Jeg tror kanskje Japansken min gjør fremskritt. Jeg kan ærlig talt si jeg har spist sashimi for første gang i dag! Sashimi er rå fisk. Helt enkel, rå fisk. Min første bit overrasket meg, ettersom det ikke smakte så ille som jeg hadde forventet meg. Litt merkelig, men ikke vondt.. Og andre biten overbeviste meg at det var ikke mat jeg ville prioritere for den lille plassen i magen min.

Og han hadde kjøpt kake!! Med sånn søtt sjokoladeskilt som sa "Welcome!" Da ble jeg oppriktig glad, og litt rørt. Alle ønsker meg virkelig velkommen! Hele slekta dems. Og kaka var god! Masse frukt på den, som jeg ikke hadde noe problemer med å spise, og en sånn søt, litt crispy bunn, som kan minne om pai. Og så var det et litt kremaktig fyll, etterfulgt av kakedeig, og så et tynt lag med sånn som man har på ostekaker. Åh.. Jeg vil ha mer! Jeg får i morgen n_n
Kaka mii!

Keitai!!!

Jeg har fått mobil!!!! Jaa! Min helt egen Keitai!!! ♥
Nummeret mitt har jeg ikke lært meg utenatt ennå, men jeg kan mailen min!! (man kan ikke sende meldinger via nr i japan!) Jeg fikk lage adressen selv! Og jeg tørr påstå den er orginal, og egentlig ganske forutsigbar. "Wannabe-Japanese-1991@softbank.ne.jp" Hahah. Jo lenger og mer orginal den var, jo bedre ble det. Er visst lettere å koble opp og få meldinger fort på den måten =3

Men, mobilen min... Typ samsung, og rosa. Selvfølgelig klapptelefon! Jeg valgte den rosa, fordi de hadde bare rosa og svart. Heller rosa. Og jeg fikk ikke velge en av alle de utrolig fancye! Fordi jeg må ha prepaid card telefon.. Miip... Men den er da søt! Og bare vent til jeg får valgt meg ut mobilpynt... Hihi!

Ellers har jeg prøvd å overkomme vanskelighetene med å skjønne den japanske mobiltelefonen. (Om noen har sett Lucky Star og Tsukasa, kan jeg være et meget godt eksempel) Men, jeg har skjønt basicsen! Og, siden det er engelsk språkmulighet på telefonen, prøver jeg å memorisere det, og plutselig kan den være på japansk på heltid!! Hihi. *stolt*

Er den ikke søt?

Usammen klappet x)

Beklager!

Jeg vet, jeg sviktet i går. Så sliten at man ikke orket å lage et innlegg. Altså, ikke at dagen var så lang sånn sett, jeg hadde tilogmed kort skoledag. Nå går alle elevene inn i eksamensuka si, og jeg klarer ikke henge med på den. Derfor sitter jeg i biblioteket, som forøvrig har sånne fiiine pulter, med eget lys på alle, og skjermvegger. Jeg tilbrakte to timer der, mens klassevennene mine jobbet for hardet livet med testen sin, som jeg tror var engelsk. Selv studerte jeg Japansk. Det er fortsatt vanskelig, og jeg blir sliten i hodet. Men, jeg gjør fremskritt! Jeg har fått x antall japanske barnebøker jeg skal lese, og selv om det går smått, klarer jeg å lese dem og forstå det meste. Jeg har også begynt å skrive japansk dagbok, som læreren min retter for meg (haha, jeg gjorde mitt første forsøk på kanji i daglig bruk, og skulle skrive Japan. Selvfølgelig klarte jeg å mikse om på de to kanjiene ordet besto av, så jeg endte opp med en helt annen betydning enn det jeg ønsket) Jeg har også fått en bok med klassehilsninger. Fire og fire skriver beskjeder på japansk, som jeg skal svare på. Det går faktisk greit! Men, det er krevende. Haha. 30 beskjeder å svare på etterhvert. Skal vedde på at den første blir ganske annerledes enn den siste!

Mens jeg satt på biblioteket i går, kom det plutselig masse folk inn. Jeg gjorde den feilen og se opp, noe som fanget oppmerksomheten til alle som hadde kommet inn. Og, selvfølgelig utløste det en rekke "kawaii!" som bibliotekaren måtte hysje ned. Huff, jeg har blitt imbilsk. Jeg forventer nesten å bli kawaii'et minst en gang i løpet av dagen. I går fikk jeg mange, ettersom jeg hadde satt opp håret mitt i musefletter. Miip..

Etter skolen dro vi til Hiratsuka stasjon, for der skulle søsteren min se etter en ordbok. Der fikk jeg lov til å bruke 20 min til å glane på all mangaen jeg ville! Åh, rett og slett vidunderlig! Jeg fant flere favoritter. Blant annet Higurashi no naku koro ni mangaen, Code geass mangaen, Lucky star mangaen, Kannagi mangaen, og Shugo Chara! Åh, jeg ble så glad. I tillegg til at de har alle light novellene liksom.. n_n

Vi kjøpte også skolegenser til meg! Den som hører til uniformen min. Jeg syns det er for varmt med jakke, men for kaldt med vest.. Da kjøper man genser!

Man ble også intervjuet av en TV mann, som spurte masse om meg og Japan. Huff, sånn som jeg sleit med spørsmålene. Jeg ble ganske nedtrykt i etterkant, ettersom jeg hadde hatt så store problemer med å urykke meg. Det var vanskelig! Også har jeg funnet ut av at jeg snakker friere japansk så fort jeg kjenner menneskene jeg snakker med litt. Menmen, det endrer seg nok i løpet av kort tid. Jeg har bare vært her tre uker, kan ikke forvente alt for mye så langt. Men, dette førte til at jeg og Mama fikk litt bedre kontakt, og hun hjalp meg så godt hun kunne, og hele familien min forsikret meg om at alt var okei. Det gjorde ikke noe om jeg var nedtrykt, så lenge jeg sa i fra. Åh, jeg blir glad i dem jeg. Etterpå tok hele familien meg med ut, for å spise ramen!! Og, jeg må si, det var en stor opplevelse! Det er akkurat som i animeer, og det var så hyggelig. Det så ut som en form for bardisk, og bak den jobbet kokkene. Det var så fancy se dem jobbe! Og, jeg fikk familien min til å le, for jeg studerte disse kokkene ganske iherdig. Og, jeg fikk et ganske "whoot-face!" da de tog opp nudlene med en sil, og ristet av alt vannet og rett ned på gulvet.. Gulvet! De lot ikke vannnet renne ned i en vask eller noe.. Men på gulvet...! Haha, jeg har nok mye å lære ennå. Men, ramen smakte utrolig godt! I hvertfall ordentlig ramen. Åh... Nammenamm! Og jeg fikk oppleve slurpingen dems på høyt nivå. Sånn som i norge, er det ikke høflig å slurpe til maten, med mindre man spiser nudler. Da skal man slurpe så mye man klarer! Jeg må innrømme at det hele var litt latterlig. Men, facinerende!

Åh, ellers i dag så ble jeg utrolig facinert. På vei til skolen, holdte jeg på å stoppe opp, for jeg er sikker på at jeg så noen som crossdresset. (crossdresse vil si å kle seg ut som det motsatte kjønn). Vedkommende hadde veldig maskuline trekk, og alt tydet på at vedkommende var mann.. Men, det var en high school jentes uniform som satt på kroppen! Haha.. Spesielt... På vei hjem fra skolen, ble jeg meget distrahert da en type 60 år gammel dame gikk forbi. Hun hadde tydelig farget håret, for hun hadde 5 cm hvit ettervekst, og.. Knall lilla pannelugg!!!
Også, på neste stasjon ble jeg utrolig facinert av en mann.. Han sto og delte ut flygeblader. Han fengslet meg sånn at jeg faktisk tok i mot det han delte ut. Det var ikke noe veldig spesielt med mannen, helt normalt utseende faktisk, og helt normalt anntrekk, bortsett fra en liten, pusete og glitrende heksehatt på hodet. Haha, jeg lo når jeg gikk forbi ham. HAha, jeg tror han holdte på å le selv også...

Dagens facinasjon!

Japanske toaletter!!! De er geniale! Eller rett og slett skumle. Før jeg reiste, fikk jeg mange henvendelser og påstander/spøker om skumle japanske doer, med knapper i alle retninger. Og, mange av dem hadde rett! De er skumle. De har knapper i alle retninger. De ser ut som vanlige toaletter, bortsett fra at de enten har et panel på veggen etter på siden på doen med knapper for forskjellige funksjoner. Vår do her hjemme, er faktisk så avansert at den drar ned av seg selv når man reiser seg fra den. Og skoledoene har egne knapper for falsk spylelyd, så man ikke skal bli beskjeden. Jeg mener Norge bør invistere i slike også! Men det er ikke det skumleste på skolen. Det skumleste er de japanske doene på gulvet... Jeg vil IKKE gå på en sånn en...

Jeg kommer ikke til å gå i detaljer om funksjonene!

Min foreløpig største frykt...

Elskede fridag! <3

Fridag!! Og jeg elsker det!! Jeg sov leeeenge! (okei da, bare til klokka ni. Men det er lenge når man er vant med å stå opp halv syv.) Også spiste jeg en kaketing med krem og sjokolade til frokost (jaaa, men familien min insisterer! Jeg kommer til å bli tykk), for så å bruke tre timer på å lese Twilight. Den er spennende.

Så dro vi til byen! Vi skulle prøve å fikse bankkort! Derfor dro vi til Alien registreringskontoret (altså, den tingen som gjør at jeg blir akseptert i japan, heter alien registrasjon.) og fikk alien registrasjonen min. Også dro vi til banken, men det viste seg, av en eller annen grunn jeg ikke fikk tak i, at jeg ikke får brukt noen form for kort i japan før i mars!! Så vi snakket med kontakten min her i japan, og hun skulle prøve å finne ut av litt ting. Hvis ikke det går, må jeg bare overføre penger til Mama sin konto, og få henne til å ta ut penger for meg. Tungvint, men jeg har i det minste penger på den måten. Også skulle vi få tak i mobil! Men, det viste seg at det var noen problemer der også.. Så etter skolen i morgen! n_n Jeg har kort dag i morgen også, så det er jo bare praktisk. Også den TV greia vi skulle være med på i dag.. Det kom opp en hastesak for folka, så det ble også utsatt til i morgen! Men, jeg ble intervjuet via telefon! En merkelig og usedvanlig vanskelig affære... For, det var jo selvfølgelig på japansk... Og, når japanske mennesker snakker på telefonen, er de mye høfligere.. Og, når det i tillegg er ukjente mennesker, snakker de hvertfall høflig! Så, jeg som såvidt overlever i enkel japansk, ble plutselig stilt ovenfor alle de vanskelige delene i høflig japansk, som er mye vanskeligere enn normalt... Waaah... Men, jeg klarte å svare på spørsmålet om hva det siste jeg hadde spist var: Anno, eh... En gang til værsåsnill.. Hæææ? Unnskyld, en gang til? Åh, siste jeg spiste? Sjokolade! Eheheheee, unnskyld. Og, favorittfilmen min... Huuh? Film? Ja, film? Hmm... ÅH, ja, jeg er her ennå.. Umm... Hauru no ugoku shiro? Ja, jaaa. Takk. Eh? Hva sa du? Unnskyld, en gang til? Åh, vil du snakke med Mama? Eller? Eh? Umm, anno... Ja, hade da.. Hun ville visst ikke snakke med Mama.. Hun la på x) Way to go Marion!!! XD Men, jeg forsto da deler! Jeg er stolt. Høflig japansk er ikke barebare. Hvertfall ikke på telefon.

Så, da må jeg vente til i morgen. Jeg ble rimelig skuffet over at ingentingen av det fungerte. Men, jeg prøvde fortsatt å være glad. Men Mama gjennomskuet meg, og dro meg inn på nærmeste butikk og kjøpte sjokolade til meg for å muntre meg opp. Søtt! Hun kjøpte også jordbærmelk, og pringles, ettersom jeg fortalte vi hadde det i Norge også. Vet dere hva, i Japan har de minnepinner og SD kort på dagligvare butikker.. De er på en helt annen skala enn oss!!!

Etter bytur, dro vi hjem og bare koste oss. Vi satt rundt kjøkkenbordet og snakket og tulla, og leste litt. Og, i går fortalte Mama meg om Papa's x-kjærester. Han er spesielt flau over ei som heter Reiko. Så, Mama fikk meg til å si navnet hennes når han kom hjem og inn på kjøkkenet. Han ble så flau! Så sa jeg det en gang til, akkopagnert av Mama og Yoshie. Haha, de lo så godt! Papa ble så flau, gikk inn på stua, slo hodet i veggen, og ropte "O mai gott!" Altså, Oh my god. OG masse mer latter. Det resulterte i at han prøvde å denge Yoshie, og endte opp med håndbak i stedet. Og siden jeg har prøvd det med klassevenninnene mine og fått høre at jeg er sterk, måtte jeg til pers og slo Yoshie, nesten Mama, og ga Papa motstand. Hihi, de syns jeg er sterk! Mwahaaha! Også viste de meg diverse andre voldlige japanske spill. Haha.

Også orket ikke Mama lage middag i dag heller, og tok oss ut med på en fin asiatisk resturant, som spesialiserte seg på indiske retter. Den var kjempefin! Et litt antikt hus, med masse fine trær og lamper rundt. Inne var det varmt og trefarget, med beroligende atmosfære. Som vanlig, på alle resturanter i Japan (untatt Mc donalds, og selv der er det vasker for håndvask), fikk man servert en våtserviett. De er veldig renslige, og påpasselige med smittefare. Det er visst veldig mye influensa i Japan. Ikke vår fryktede nassenøff snue, men influensa. Det er også opprop på starten av skoledagen hvor læreren spør hvem som har sår hals, tett nese og hoster, og skriver ned antallet som rekker opp hånda på hvert alternativ. Men, mat! Vi bestilte nanbrød, og div sauser til. Da maten kom, fikk man et stort sølvbrett, med tre små skåler. Oppi den første var det tandori saus, med kyllingbiter. I den andre var det Chiken curry, med masse små finkvernede kyllingbiter. I den tredje var det en grønn guffe, med en ostebit oppi. Den smakte greit nok, men ostesmaken ble overveldene, og etter min mening ødela den liksom for de andre. I tillegg fikk man en kopp med kryddermarinerte potetbåter, tandori marinerte kyllingbiter og marinert "shrimp". Altså, større en reker. Den smakte fælt. Rett og slett harskt! Selv om den var helt fin i følge Mama. Haha. Jeg liker det ikke. Menmen. Det fulgte også med en kopp grønnsaker, som Mama fikk. Hun er en kanin. Noe jeg har sagt klart i fra om. "usagi!" Sier jeg (kanin på japansk), og ser på henne. Hun knekker sammen i latter. Også fikk man et stort nanbrød! Det dekket hele fatet!! Og det smakte så godt! Jeg holde på å spise meg til døde, for det var så mye, god mat. Åh... Jeg likte det... Mer takk! Men man klarer ikke å svelge det da.. Jeg vil ha en mage til. Julegave, anyone?

Til å vaske hendene, fikk man en liten skål med sitron vann. Den var søt, jeg syns man skulle hatt sånne på Mc donalds også, for å få vekk fett fra fingrene. Hahah. Også fikk man dessert. Is, og kaffe eller te. Jeg valgte te, som utfordring. Man kunne velge mellom kald og varm, og jeg valgte kald. Hvorfor ikke?

Da det kom på bordet, fikk jeg is teen min. Med masse isbiter! Den smakte rart først, men så fikk jeg en mugge med noe blankt og flytende. Det skulle visst oppi. Jeg fikk forklart at det var sukker. Noe tvilende så jeg på Mama og Yoshie, og sa "sukker?" Og så sa de navnet på det en gang til, og jeg "Sukker? Nei definitivt ikke!" De ler, og ber meg smake. Og det smakte sukker! Bare i flytende form! Trodde kanskje det var type sukettvann, som vi har i norge, men nei, det var mye tykkere! Og, når jeg fikk helt nok oppi teen min, smakte det himmelsk! Og isen var veldig god også. Vaniljeis, og oppå var det typisk japansk slush lignende ting. Det er liksom stivnet slush, som de heller saft på. Nam!

Ellers har de lagt merke til min unaturlige elsk for isbiter. I dag kommenterte de det, ettersom jeg slurpet i meg noen isbiter fra is teen min. "Marion vil alltid ha isbiter!" Sier Mama. Selv etter middag sitter jeg og spiser og sutter på isbitene mine. Jeg sa at jeg elsker isbiter, og at jeg spiser dem selv i Norge. Mama og Yoshie skjønner ikke at jeg spiser dem selv om det er kaldt i lufta. Altså, vi har sånn fancy kjøleskap med egen skuff til isbiter. Det produserer mer isbiter ettersom hvor mye det er i skuffen. Og, derfor har jeg alltid tilgang på is. Jeg elsker det kjøleskapet! Og jeg prøvde å formidle dette videre. Lettere sagt en gjort. Hva er kjøleskap på japansk!? Og, Yoshie var litt usikker på hva jeg egentlig sa, når jeg sa "I love your refridgerator, because of the ice! I don't have one like that in Norway." Hun så litt dumt på meg, og etter at jeg snakket litt mer rundt på det, og sa blant annet; Your refridgerator, suki!! (suki betyr liker/elsker). Og, etter en stund sa hun "You like to come in our refridgerator?" Åh, jeg trodde trodde jeg skulle knekke sammen i latter. Alle som kjenner meg, vet at når jeg først får latterkrampe, er den eksrem, høylydt og lettere skremmende. Åh, jeg lo så jeg fikk vondt i magen, og ikke fikk puste! Yoshie ble flau og lo med, ettersom hun ikke klarte å formidle det riktig. Mama lo også, og så lo alle av at jeg lo. Haha, jeg ble i så godt humør!

Åh, når vi skulle dra derfra, ga Mama meg en håndfull med frø, som liksom skal gi god ånde etter så mye sterk mat. Jeg spiste dem, og svelget dem, i den tro at det var rett. Men man skulle visst ikke svelge, bare tygge og spytte.. Haha! Ikke greit nei! Men de smakte helt greit...

Jada.. Jeg burde vurdere og gå å legge meg, ettersom jeg har skole i morgen. Sånn som jeg hater lørdagsskole. Whyyy....? Men, jeg har bare tre timer i morgen. Og resten av uka blir forholdsvis slapp den også, ettersom nåkommende uke er eksamen/prøve uke, hvor de har tester hver dag. Jeg kan jo ikke japansk nok til å være med på dette, så derfor blir jeg plassert i biblioteket for å studere japansk. Og, det er bare tre timer hver dag! *elsk* Og, jeg har fri onsdag neste uke, på bursdagen min!! Hvor heldig kan man bli!?!? Ah, glad...